Gå til hovedinnhold

Helga Flatland : En moderne familie : Aschehoug : 238 sider



Tar samtiden på kornet – men kjedelig!

Dette er Flatlands femte roman, og jeg var svært begeistret for de fire første bøkene hennes. Forventingene mine var derfor ganske høye da jeg begynte lesningen, men jeg skjønte ganske tidlig at denne utgivelsen ikke fungerte like godt for meg.  

Det er tre fortellerstemmer i denne romanen, der de to eldste søstrene Liv og Ellen får mest taletid, mens lillebror Håkon blir avspist med minst. Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har vært gift i førti år og i anledning farens syttiårsdag skal hele familien feire dagen hans i Italia. I løpet av ferien kommer det frem at foreldrene skal skilles. De har vokst fra hverandre - som faren helt rolig konstaterer. Foreldrene selv er rolige, avbalanserte og gode venner og står støtt i stormen som nå kommer. De voksne døtrene, og spesielt Liv på førti år syns at dette er et svik mot alt det foreldrene alltid har prøvd å lære henne. Også den to år yngre Ellen er preget av foreldrenes avgjørelse. Hun mener at foreldrene ofrer resten av familien fordi de tror livet har mer å by på. Bare Håkon er rolig, i hvert fall når han er  sammen med resten av familien, men også han blir merket av foreldrenes avgjørelse.

Nå banner jeg i kirka – men dette var altså kjedelige saker selv om Liv, Ellen og Håkon blir fremstilt som mennesker jeg tror på. Deres utfordringer er godt beskrevet, og Helga Flatland er en dyktig forfatter. Men jeg kjedet meg mens jeg leste, og bedre ble det ikke når enkelte deler av historien blir fortalt flere ganger, med et annet søskens perspektiv. En moderne familie har flere fellestrekk med Arv og miljø av Vigdis Hjorth. Også der funderer den eldste søsteren omkring arv og hytte og erkjennelsen av at yngre søsken har hatt en annen slags oppvekst.

For meg ble dette en  seig opplevelse,  og jeg kom meg gjennom boka med hjelp av to kroker som hjalp meg gjennom fortellingen. Den ene kroken handler om Ellen og hennes kamp for å bli gravid. Den andre kroken handler om hvordan forholdet mellom Liv og mannen hennes utvikler seg.
  

Kommentarer

  1. Ja, da er vi to som ikke synes denne romanen var så fantastisk. Jeg liker vanligvis hennes bøker godt, men denne skildringen av en helt vanlig fam, med helt naturlige reaksjoner, var kjedelig!
    Skjønner ikke at noen synes denne kan være en bok som fortjener terningkast seks?
    Ha en ellers fin førjulstid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg skjønner heller ikke hvorfor noen gir denne høyeste karakter, men kanskje er det fordi hun skriver tett opp til levd liv? God førjulstid og god jul til deg :)

      Slett
  2. Denne gangen er vi helt enige om ei bok. Det er ikke så ofte ;)

    SvarSlett
  3. Amen i kirka.
    Også enig. Faktisk har jeg ikke snakket med en eneste som er uenig. Kun avisene skryter - og skal jeg tro diverse podcaster er det kun fordi Flatland har gjort godt håndverk (Krøger) , tror ihvertfall hun sa noe lignende. Jeg går i surr og snart kommer jeg til å spy ut alle andres tanker som om de var mine egne. Modern times. God Jul. Nå skal jeg pakke ned. Neste gang du hører fra meg er jeg i midten, stuffed med jul... (eller kanskje på gardermoen, hvis jeg ikke får plass på flyet)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …