Gå til hovedinnhold

Gøhril Gabrielsen har fått Amalie Skram- prisen og litt undring om hvorfor hun ikke står på forfatterlista på Finnmark Internasjonale Litteraturfestival

Foto: Niklas R.Lello

Det er kanskje ingen nyhet lenger, prisen ble delt ut for flere uker siden, men jeg har jo ikke skrevet om det før, så derfor utropstegn og 3 ganger hurra for Gøhril. Nå virker det jo som om vi er gamle venner, så familiært jeg skriver Gøhril, men det stemmer ikke. Jeg har hilst på henne, og snakket med henne om den siste boka Din, alltid - som jeg ga terningkast 6. Her er lenken til min anmeldelse som ble publisert i Altaposten 5. februar 2015.  Jeg har også lest Svimlende muligheter, ingen frykt som som i 2008, og da jeg skrev om den i 2010 var det med overskriften: Utrolig god bok - og her er omtalen. 

Gøhril Gabrielsen er en ekte finnmarksforfatter, selv om hun har vært bosatt på østlandet i mange år. Den siste boka hennes starter med handling fra Kirkenes, så det er med ganske stor forundring jeg har lagt merke til at hun ikke skal på Finnmark Internasjonale Litteraturfestival. Det kan jo selvfølgelig hende at hun er invitert, men har takket nei, det vet jeg ingenting om, men hvis hun ikke er invitert vil jeg gå så langt som å si at det nesten er en skandale. Hun er en av de beste forfatterne vi har i Norge.

Kommentarer

  1. Der minnet du meg på henne.Jeg er medlem av Amalie Skram-selskapet, som deler ut prisen i august hvert år, men var forhindret til å delta i år. Gleden var stor da jeg så hvilken forfatter som mottok prisen, for Din, alltid likte jeg veldig godt. Håper du klarer å avverge en nesten-skandale, og at Gøhril tar turen nordover til dere til festivalen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam