Gå til hovedinnhold

Heine Bakkeid : Jeg skal savne deg i morgen : Aschehoug : 352 sider

Publisert i Altaposten 3. mars 2016 



Ramsalt krim

Heine Bakkeid bor i Kvæfjord, men er oppvokst i Gratangen i Troms. Han har skrevet en rekke bøker tidligere, men dette er hans første krim og starten på en planlagt serie med Thorkild Aske som hovedperson.

Aske er tidligere avhørsleder i politiet, men etter at han gjorde en grov tabbe som medførte en annen persons død ble han dømt til fengsel.  Nå er han akkurat sluppet ut, men fordi han nylig mislyktes i et selvmordsforsøk får han tett oppfølging av en ansvarsgruppe. Han melder seg som arbeidssøker på NAV, og det eneste konsulenten kan råde han til er å søke jobb som telefonselger. Han knasker morfin og beroligende døgnet på tamp, og har en depressiv tilnærming til det meste. Ikke helt uvanlig for heltene og hovedpersonene i denne sjangeren.

Så får han mer eller mindre beskjed om å dra til et fyr på yttersiden av Tromsø. En ung mann er savnet, antatt druknet, og mora til den savnede vil at Thorkild skal reise og lete etter sønnen hennes. Gammel gjeld og skyldfølelse gjør at Aske ikke kan si nei, og selv om han fremstår ganske ubrukelig skjønner vi at han tidligere var regnet blant det ypperste Norge hadde å by på innen politietaten.

Liket som forsvant

Dermed bærer det nordover for vår slitne helt. Han hiver i seg fargerike kapsler med stadig kortere mellomrom,  og har problemer med å skille mellom hva som er virkelig og hva som er hallusinasjoner. Da han endelig ankommer fyret og skal være alene der i noen timer for å lete etter den savnede begynner merkelige ting å hende. Det er høye bølger og mye vind, og Thorkild oppdager et dødt menneske som driver i vannet. Men det er ikke den savnede unge mannen, det er liket av en ung kvinne. Thorkild sikrer den døde kroppen under en presenning og går innomhus for å ringe politiet. Men da han kommer tilbake til presenningen er det ingenting under den. Thorkild oppdager en mann i dykkerdrakt på tur ut i sjøen, med det som må være kvinneliket i armene. Det er storm, det finnes ikke båter eller folk i mils omkrets og  tanken på at Thorkild har alvorlige vrangforestillinger slår både politiet og han selv.

Korte kapitler og et effektivt språk gjør boka lett å lese, men jeg syns det blir for mye skravling. Plottet er spennende, det er sikkert derfor jeg blir så irritert når det er så mye pjatt innimellom. Det går side opp og side ned i uvesentligheter, og jeg skjønner jo at vi må bli kjent med Thorkild og fortiden hans,  noe som også betyr lillesøstra og den voldelige mannen hennes. Her skal det bygges en karakter, og da må vi bli kjent med hovedpersonen, men likevel blir jeg smågretten av for mye fant og fjas. Her er også funnet plass til synskhet og healing, samt møter med døde sjeler, så hvis du både liker Åndenes makt og krim kan denne boka være helt perfekt for deg.



Terningkast 4

Kommentarer

  1. Ble ikke helt overbevist om at dette er boka for meg, men ble veldig nysgjerrig! Tida får vise!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam