Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2014

Trenger du lesetips til late sommerdager på Lathari? Jeg har pløyd meg gjennom noen stabler av årets bøker og her er høydepunktene:

Bilde
Publisert i Altaposten 23. juli 2014


Maria Semple : Hvor ble du av, Bernadette: Bastion forlag, 343 sider
Gå ikke glipp av denne!
Den genierklærte arkitekten Bernadette, den like genierklærte ektemannen hennes Elgie, med en ledende stilling i Microsoft og deres femten år gamle datter Bee bor i et digert, men forsømt hus i Seattle.
Bernadette lider av sosial angst og har derfor outsourcet de fleste daglige gjøremål til en personlig assistent som sitter i India. Assistenten bestiller restaurantbord, klær, legetimer, og tar seg av det meste for familien. Dette vet ikke Elgie noe om, hans fokus er på jobben.
Når du tilsetter noen tvangsnevrotiske naboer, russisk mafia og ustabile bjørnebærhekker blir resultatet en litterær feelgoodfest.



Graeme Simsion : Prosjekt Rosie : Aschehoug, 332 sider
Jeg falt pladask!
Don Tillman er en kjekk og stram postdoktor, ansatt ved et universitet i Melbourne. Han har stålkontroll på det meste, med stramme rutiner og nøye utarbeidede tidsskjemaer. Ingen tid skal …

Jeg rydder og pakker og finner gamle skatter

Bilde
Når man skal flytte må det pakkes. Når det pakkes bør det ryddes. Når det ryddes bør det sorteres. Og når det sorteres bør det deles. Eller? Jeg så at Knirk også rydder, og hun har laget et blogginnlegg der hun trekker frem de barnebøkene hun aldri vil kvitte seg med. Her er noen av mine. 
Ps - Den oppmerksomme leser vil se at enkelte av bøkene har stempel og lapp inni - det var slik mitt private bibliotek så ut når jeg var ca. 10 år. Jeg hadde Langørestempel fra Donald og så hadde jeg sånne klistremerkelapper man brukte å ha på trekkpapir på skolebøkene. Så satt jeg hjemme i gangen og lånte ut til de som måtte komme forbi. 




















Donna Tartt : The Goldfinch : Lydbok, 32 timer og 32 minutter

Bilde
Hva skulle man gjort uten venner?

Etter å ha lest flere gode anbefalinger av Donna Tartts siste bok bestemte jeg meg for å høre den på engelsk. Det er jeg VELDIG glad for. David Pittu leste fabelaktig godt, og det kjennes som om min engelsk har forbedret seg med 100 % . Jeg vet at det ikke er riktig, men det gir meg i hvert fall god motivasjon til å fortsette å lytte på engelsk.

Hovedpersonen er Theo Decker. Når romanen starter har faren stukket av og overlatt foreldreansvaret og alt ansvaret for Theo til moren. Theo er vel i utgangspunktet det man kan kalle en grei gutt, men etter at faren stakk av har han fått seg en ny venn som leder han litt ut på ville veier. På grunn av Theos nye opppførsel er moren og han beordret til møte på rektors kontor. På veien dit møter de en gruelig regnvær, og de går inn på Metrepolitan-museet i New York, både for å unngå å bli våt, men også fordi Theo og moren har vært der mange gang før. Theo følger moren rundt i museet, men er mest oppmerksom på ei …

Jorun Thørring : Mørketid – 347 sider, Aschehoug

Bilde
Lite troverdig
Dette er Jorun Thørrings tredje roman med politietterforsker Aslak Eira som hovedperson.
På Fredheim, en nedlagt internatskole på fastlandssiden av Tromsø, en gang drevet av Samemisjonen, finner 3 ungdommer et lik skjult i en gammel varmtvannsbereder. Eira og hans kollegaer ved politistasjonen i Tromsø begynner å lete etter savnede personer, og saken blir slått opp i den lokale pressen. En kvinne, tidligere narkoman og prostituert, nå selger av gatemagasinet Virkelig tar kontakt med Eira og vil fortelle han om hva som skjedde på Fredheim for mange år siden. Eira har ikke tid til å høre, og ber kvinnen ta kontakt med ham i morgen. Så skjer boka første ”hvor dum er det mulig å bli øyeblikk”, nemlig når kvinnen bestemmer seg for å oppsøke alle sine tidlige plageånder på Fredheim for å fortelle at hun skal gå til politiet i morgen for å avsløre alt hun vet om hva som skjedde på internatskolen for mange år siden. Når forfattere behandler sine karakterer på en slik måte som T…

Turist i Alta på sommeren - del 1

Bilde
I sommer jobber jeg på turistinformasjonen som fra 1. januar 2014 er plassert på Alta bibliotek. Det er en fin jobb, både fordi jeg får snakke med masse folk, og fordi jeg fremdels får muligheten til å snakke om litteratur og å anbefale bøker til leselystne altaværinger.

I Alta bor det 20 000 mennesker - og når turistene spør om hva de kan gjøre i byen er standardsvarene:

Du må dra innom Alta Museum. Det er et verdensarvsenter for bergkunst og det er kjempefint å vandre mellom 6000 år gamle tegninger. Mange drar dit - og alle som kommer tilbake har likt hva de har sett.

Så har vi Nordlyskatedralen. Den er strategisk plassert midt på sentrum, to minutt å gå fra turistinformasjonen/biblioteket og det er ganske mange som kommer til Alta kun for å se på den.

Mange har lyst til å se Alta Canyon. Det er flere ulike måter å komme seg innover på:

Med elvebåt fra Sorrisniva. Det koster 950 kroner pr.  person og turen tar ca. 2 timer. Denne turen anbefaler jeg sterkt!
Du kan også ta kontakt med N…

Jeg blogger hulter til bulter

Bilde
Tre uker siden siste blogginnlegg er vel ny rekord for meg. Men det betyr ikke at jeg har tenkt å slutte å blogge, eller at jeg er lei, men det skjer så mye at jeg ikke har tid til å blogge. Det er jo en god ting – tenker jeg.
Så nå skal jeg oppsummere litt – hva jeg har lest, og hva jeg har gjort og litt om hva jeg funderer på.
Jeg tror Altaposten snart publiserer sommerens lesetips fra meg og inntil de er publisert i avisa legger jeg ikke teksten ut her. Jeg valgte ut seks bøker som har gitt meg gode leseopplevelser i vår. Det er: Hvor ble du av Bernadette?, Rød som blod, Leserne i Broken Wheel, Prosjekt Rosie, Svik og Ett sekund om gangen. Ett sekund om gangen var så spennende at jeg måtte kjøpe fortsettelsen – Spring så fort du kan, som svensk ebok, samme kveld som siste side i Ett sekund om gangen var ferdig. Digger begge bøkene!


Og så hører jeg på Midnight´s Children av Salman Rushdie(24 timer og 35 minutt……)– lest av Lyndam Gregory. Det er helt strålende og helt usannsynlig vansk…