lørdag 31. mai 2014

Maria Semple : Hvor ble du av, Bernadette : Bastion forlag, 343 sider



 Gå ikke glipp av denne!

Den genierklærte arkitekten Bernadette, hennes mann  Elgie – som også er genierklært, hans TED-talk er den fjerde mest sette TED-talken noensinne, samt den femten år gamle datteren Bee som overgår det fremragende både faglig og sosialt er hovedpersonene i denne svært vellykkede boka.

Bernadette lider av sosial angst, blant annet, og har derfor outsourset de fleste daglige gjøremål til en personlig assistent som sitter i India. Denne personlige assistenten bestiller restaurantbord, klær, legetimer, og tar seg av det meste for familien. Ingenting av dette vet Elgie, opptatt som han er av jobben på Microsoft.

Bee har et ønske om å reise til Antarktis, og når både Bernadette og Elgie sier ja og lover at det skal bli familietur begynner en kaotisk snøball å rulle.

Fortellergrepet er sjarmerende, og passer veldig godt til innholdet. Boka starter med et brev fra skolen der karakterene til Bee blir kommentert. Så kommer jeg-fortelleren inn, det er Bee selv. Deretter følger litt e-postutveksling mellom Bernadette og den personlige assistenten i India før vi blir servert et brev fra foreldreforeningen fra skolen til Bee. Og alle får komme med sin versjon av saken, og brev blir sendt, e-poster blir utvekslet og ting skjer.

Hvor ble du av, Bernadette er en slukebok som jeg gleder meg til å anbefale til lånerne på biblioteket. Jeg tror den kommer til å bli lest og elsket av både kvinner og menn.

Jeg har allerede lyst til å lese den igjen.

Anbefales!

Lørdag 31. mai fikk Sigbjørns Skådens roman Våke over dem som sover hovedvekten av oppmerksomheten i Bok i P2


Årets beste eller melodramatisk?

Det er det ikke jeg som spør om, men programleder Cille Biermann i dagens utgave av Bok i P2. Her er en lenke til litteratursidene, og stikker du innom i løpet av noen dager finner du linken til diskusjonen mellom Knut Hoem og Eskil Skjeldal der. Hvis du leser dette noen  uker etter at innlegget er skrevet kan du gå til NRK/podkast for å laste den programmet.

Det er fint at litteraturkritikerne i NRK gir oppmerksomhet til littertur av forfattere som ikke helt uten videre blir å finne på bestselgerlista og Sigbjørn Skåden er jo ikke en kjent norsk forfatter. Grunnen til at jeg kan slå det fast er fordi jeg hadde lest Våke over dem som sover når jeg var på Lillehammer, og jeg snakket om boka (og forfatteren) hver gang jeg fikk muligheten til det. Mange av de jeg snakket med er mer enn gjennomsnittlig oppdatert på norsk samtidslitteratur, men det var ingen som hadde hørt om ham før.

Her er lenken til min anmeldelse.


torsdag 29. mai 2014

Litteraturfestivalen på Lillehammer 2014


Skyer og spor etter andre fly, vi nærmer oss Gardermoen. Landa allerede 10.40, og hadde avtalt med Moshonista at vi skulle ta toget sammen "sånn en gang ut på formiddagen". Jeg fant meg en god sofa og en god kaffe og koste meg glugg med Hvor er du Bernadette, til meldinga tikka inn, vi skulle møtes på 12 toget fra Oslo. Vi skravla i munnen på hverandre de knappe to timene togreisen varte og fremme på Lillhammer gikk vi rett til festivalkontoret og fikk festivalpassene. Sola skinte og for en finnmarking som for noen timer siden hadde reist fra snøbyger og sur, jeg mener, stiv kuling, virket det alt for varmt. Svetten silte mens vi kjempet oss opp bakkene til hotellet, med kofferter og sekker og sko som ikke var beregnet på slik aktivitet.

                                            Hagefest på Nansenskolen

Etter en liten pause på hotellet gikk vi ned til sentrum for å få med oss noe litterære arrangement. Her traff vi Elin og Line. Det første var det som i programmet var oppført som Mørkt og mystisk med Ravatn og Fagerholm  - et arrangement på Café Stift. Jeg liker arrangementene på Stift, hvis jeg får sitte i den delen av salen der jeg faktisk hører og ser scenen. Onsdagsettermiddagen kom vi fem minutter før arrangementet begynte, og dermed havnet vi helt bakerst, og med andre gjester tilstede, gjester som heller ikke hørte så godt og dermed ble fristet til å både snakke i mobiltelefoner og konversere, lavmælt javel, men høyt nok til at jeg fikk med meg minimalt. Men det er jo fint at det e mye folk da, og neste post på programmet var Hagefest på Nansenskolen. Her leste Josefine Klougart, Ruth Lillegraven og Monika Fagerholm og Ted Glen Extended underholdt oss med det som i programmet hadde fått betegnelsen; Jazzete crossover.

Vi hadde ordnet oss gode sitteplasser og fikk besøk på benken av flere mens grillmaten ble fortært, og fordøyd. En av de var en meget hyggelig ung dame som har et superspennende historie å fortelle. Jeg ble veldig interessert i å høre hennes historie, og jeg gleder meg til boka hennes kommer ut. Hun har kontratkt med et forlag, og er snart ferdig med pirkearbeidet. En av de andre vi kom i snakk med hørte til den mer elitistiske delen av befolkningen. Han snurpet munnen foraktelig sammen og spyttet ut at han brukte en måned på ett ord, mens seriebokforfattere skriver en bok i måneden. Jeg gjorde han oppmerksom på den formidable innsatsen Margit Sandemo og flere andre seriebokforfattere har lagt ned, og at mange lesere finner en leseglede og knekker "litteraturkoden" gjennom å lese spennende, lettleste bøker. Han var ikke helt enig.

Før vi avsluttet for kvelden fikk vi med oss arrangementet; Åpen mikofon der debutanter og andre som hadde lyst kunne dele teksten med en gjeng lyttende. Og da måtte Moshonista og jeg bare være helt enig i at vi sliter litt med opplesinger -det var ikke helt vår stil

Torsdagen begynte kritikerlaget med sine arrangement, og først ut var professor Erik Bjerck Hagen som stilte spørsmålet om det straffer seg å stille krav? Professoren var dyktig, han hadde et godt grep om sitt publikum og lokalet var så trangt og så svett at det var en under at ikke halvparten av tilhørerne ble båret besvimt ut. Jeg satt mellom Jan Erik Vold (som tydelig likte Erik Bjerck Hagens foredrag, for han lyttet svært entusiastisk) og Moshonista. Etter Hagen var det Kari Løvaas som skulle snakke om kritikk og skam. Her er hennes foredrag.


                                            Kari Løvaas

Dagens tredje kritikerlagsarrangement var med Vigdis Hjorth og Ingvild Bræin. Vigdis var underholdende og treffsikker som vanlig. Etterpå var det ENDELIG tid til litt vin og da fikk jeg for først gang oppleve at vinen ble solgt etter vekt. Jeg drakk for en hundrings!

                                            Bildebevis - det tappes på en vekt. Lurer på om det er vanlig?


Ut på kvelden ble det Fabelaktig møte med Kristine Tofe og Siri Pettersen - to tøffe damer som har skrevet bøker jeg elsker! Her er anmeldelsen av Song for Eirabu og her er anmeldelsen av Odinsbarn.



Men så  - var det på tide med årets litterære høydepunkt - quizen! Vi hadde egentlig et uslåelig lag, så at vi havnet en del poeng under vinnerlaget var høyst besyndelig. Men jeg hadde det veldig hyggelig, så hyggelig at jeg ikke nølte så veldig mye når Moshonista ville at vi skulle på Haakons Pub (og nå oppdaget jeg at de ikke hadde oppdatert nettsiden sin siden september 2008!!!! - djisus!!) - Det ble sent og selv om jeg bare drakk solo de to siste timene før søvnen tok meg, ble fredagen ganske slitsom. Det er rett og slett veldig utmattende å være på festival! Men veldig, veldig morsomt også da!





Fikk med meg Ingvar Ambjørnsen i samtale med Fredrik Wandrup og det var det veldig mange andre som også ville ha med seg. Ambjørnsen er populær og han har vært det så lenge at han nå, for første gang fremstår som arrogant også. Ambjørnsen er jo en av "mine" - jeg har lest det meste av det han har skrevet, og jeg har fulgt ham i 27 år. Alltid elsket, alltid likt, - og fremdeles liker jeg han, og jeg gleder meg til å lese Ut av ilden. Han tar ofte opp viktige samfunnskritiske emner på en god måte.



Mens jeg satt og ventet på at toget skulle ta meg med til Gardermoen hørte jeg plutselig en nydelig sang og en flott samisk vokal og da måtte jeg springe for å ta bilde. Det var Siri Broch Johansen som deltok på Stand Up Forfatterscene på stasjonskafeen. Hun sang nydelig og jeg fikk hjemlengsel, men heldigvis var det jo bare noen minutter før toget skulle dra. Men takk Siri!

                 
Og så var det toget - og her et lite bilde fra Lillehammer stasjon. Det var to slitne heltinner som dumpet ned på togsetene og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å takke for noen fantastiske dager. Neste år drar vi tilbake - bli med hvis DU vil! Det siste bildet er tatt like før landing i Alta, klokka var 23.20 og sola skinte både over og under skyene. For sånn er det nemlig i Alta. Sol hele døgnet - alltid!

onsdag 28. mai 2014

Sigbjørn Skåden : Våke over dem som sover : Cappelen Damm, 197 sider

Publisert i Altaposten 28. mai 



Overbevisende om makt og avmakt
Sigbjørn Skåden (f. 1976) er fra Skånland i Sør-Troms. Han har tidligere utgitt to diktsamlinger og en roman på samisk og var i 2007 nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet. Dette er hans første roman på norsk.
 
Romanen beveger seg over flere tidsplan, og vi starter med Oldefar og Oldemor som bor i en gamme med sine fire sønner, blant dem Bestefar. De spiser klappakaker, sønnene går på skole og lærer seg norsk, og er så stolt når de har lært seg å telle til ti. 
 
 
Kautokeino – der romaner fødes
 
Mange år etter skal Sønn, Amund Andersen, romanens hovedperson tilbringe noen uker i Kautokeino mens han jobber med en utstilling. Amund planlegger å avsløre det samiske samfunnets selvbedrag, og handlingene han utfører for å nå sitt mål fikk meg til å måpe – mer enn en gang.
 
Romanen tar for seg tematikk knyttet til samisk identitet, stolthet over å være samisk, skam for det samme, seksuelle overgrep, samfunnets møte med seksuelle overgrep, og en rekke andre komplekse problemstillinger.
 
Noen språklige grep er uvanlige, blant annet den insisterende bruk av stor bokstav foran Oldemor og Oldefar, Mor, Far, Sønn, Bestefar – substantivet er blitt til egennavn. En annen litterært grep er hovedpersonens betegnelse av kjønnsorganet sitt som kjøttet. Kanskje et frempek, men uansett et overraskende rått uttrykk i en roman som sakte beveger seg mot noe dystert og sjokkerende.
 
Mange vil kjenne igjen detaljer kjent fra media fra overgrepssakene i Kautokeino for noen år tilbake der tolv menn ble siktet for voldtekt, medvirkning til voldtekt, eller seksuell omgang med unge jenter.  Hovedpersonen møter og forholder seg til disse overgrepene på sin helt spesielle måte.
 
Det er nærliggende å tro at forfatteren har brukt mange av sine egne opplevelser og erfaringer i dette prosjektet, og blandingen mellom fiksjon og biografi er usedvanlig modig – både når man vet hvilken tematikk som belyses og når man vet hvor mange likhetspunkter det er mellom romanens hovedperson og forfatteren selv.
 
Terningkast 5
 

lørdag 24. mai 2014

Elisabeth Gifford: Historien om huset ved havet : Silke forlag, 334 sider




Skotske havmennesker med sjøsamisk opphav

Elisabeth Gifford er en engelsk forfatter og journalist som har arbeidet for The Times og The Independent. Hun debuterer med denne romanen som hun fikk ideen til etter at hun kom over et brev som The Times mottok i 1809. En gentleman, med stor anseelse fortalte at han hadde sett en havfrue.

Makabre funn

I 1992 flytter det unge paret Ruth og Michael  inn i en gammel prestegård på Harris, en øy på vestkysten av Skottland.

Moren til Ruth ble funnet død i en elv da Ruth var ti år gammel og det var starten på en tøff tid for den unge jenta.  Ruth har aldri visst hvem som var faren, og de hadde aldri noe kontakt med annen familie. Dermed fikk Ruth en tøff oppvekst i ulike fosterhjem, noe som påvirker hennes voksenliv og hvordan hun takler de ulike utfordringene hun og Michael møter.

Under restaureringen av den gamle prestegården gjør Ruth og Michael et makabert funn. De finner en barn begravd, et barn med sammenvokste ben, et barn som ligner på en liten havfrue.  For å finne svaret på hvem havfruebabyen var leter Ruth i gamle dokumenter, og da hun får tak i dagboka til Alexander Ferguson, en prest som bodde på prestegården i 1860 – årene, finner hun svar på mye av det hun lurer på.

Mange mennesker mener at de har sett havfruer og en av teoriene som lanseres i boka er at sjøsamer kan ha dratt til Skottland i klær og kajakker kledd i selskinn, og at dette er opphavet til myten om havfruer.

Historien veksler mellom nåtid og fortid, og det er mange ulike fortellerstemmer. Romanen er underholdende og godt skrevet, men den er fort lest og trolig fort glemt.


mandag 19. mai 2014

Kåring av de 101 beste barne- og ungdomsbøker som er utgitt i Norge de siste 10 årene

Som mange har fått med seg skal Guri Fjeldberg kåre de 101 beste barne - og ungdomsbøkene som er utgitt i Norge de siste 10 årene. Hun trenger innspill fra barn og unge som leser mye, og fra voksne som  arbeider med barne- og ungdomslitteratur. De som vil hjelpe henne med å lage lista kan sende henne en liste med fem bøker du mener er verd å elske - fem bøker som MÅ være med.

Kriteriene er slik:

  •        Boka må være utgitt i 2005 eller seinere.
  •        Den må finnes på norsk, men kan godt være oversatt.
  •        Den må ha barn eller ungdom som målgruppe.

Lista sender du til fjeldbergs101@gmail.com, og du kan dele lista offentlig og være med på diskusjoner i facebookgruppa 101Barnebøker. 


Her er de titlene jeg mener MÅ være med:



søndag 18. mai 2014

The Lavender Garden by Lucinda Riley - Lydbok, 15 timer

Hørte denne på engelsk, og det var fordi jeg hører så mange lydbøker, og både Cappelen og Lydbokforlaget bruker de samme stemmene igjen og igjen og igjen og igjen og jeg trenger variasjon. Dessuten - litt oppfriskning av engelsken er aldri dumt og Gerri Halligan leste bra.

Hadde jeg lest denne boka for anmeldelse tror jeg at opplevelsen min ville blitt noe helt annet enn hva jeg nå opplevde - jeg ble helt oppslukt av fortellingene og det selv om jeg skjønte hvert minste plott og "overraskende vending" i det øyeblikket det første sporet ble lagt ut. Men det er jo skamløst underholdende.  Jeg lyttet i hele går, og jeg bar med meg iphonen hvor jeg enn gikk slik at jeg ikke skulle miste verdifull lyttetid.

Jeg kom over Cathrine Krøgers anmeldelse av Lavendelhagen og jeg er 100 % prosent enig med henne: "Klisjeene til tross — eller kanskje er nettopp de bokas styrke? - dette er en fortelling som rommer det meste: En dramatisk og forbudt kjærlighetsfortelling, farlig flukt, et forsvunnet barn, en forsvunnen verdifull bok. Og lykkelig kjærlighet, sterk lidenskap — og grusomt svik. Selvsagt også en «happy ending». Jeg nøt hver side."

fredag 16. mai 2014

Billedbøker, barnebøker og ungdomsbøker - jeg gjør det enkelt!

Det leses - selvfølgelig, og nå er det på tide med en liten oppsummering. Dette er ikke anmelderi - kun koseri en fredagsettermiddag i mai.

Bárdur Oskarsson : En hund, en katt og ei mus - 32 sider, Orkana forlag

En søt og skummel bok om tre ulike dyr som først hadde blitt enig om at de skulle være venner og ikke være slemme mot hverandre. Men så ble det så kjeeeeeedelig at alle bare var snille, så da måtte noe skje.


Konklusjon: Veldig sjarmerende - stort smil!



Bárdur Oskarsson : Den flate kaninen - 34 sider, Orkana forlag

Like søt og litt trist bok om en hund og en rotte som finner en død kanin. Fine tegninger, underfundig tekst.


Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2014


Konklusjon : Like sjarmerende som første bok - stort smil!



Håkon Øvreås : Brune : illutstrert av Øivind Torseter - 130 sider, Gyldendal

Knallfin bok om Rune som blir mobbet. Rune blir Brune og tar en malerisk hevn sammen med sine to venner; Blåse og Svartle. Fine illustrasjoner som utfyller teksten.

Nominert til Nordisk råds barne og ungdomslitteraturpris for 2014 

Konklusjon : Smashings - stort smil!




Liv Marit Weberg : Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til - 188 sider, Aschehoug

Galgenhumor og ungdommelig tristesse finnes det mye av i denne debutromanen. Lettbent, humrefremkallende og gjenkjennelig var det også.

Fint for både ungdommer og voksne.



Konklusjon: Stort smil



Kristin Cashore : Nådegaven - 484 sider, Cappelen Damm

Katsa er ung og vakker, og hun har to ulike øyenfarger. Det betyr at hun har en nådegave, og Katsas nådegave gjør henne til en beryktet leiemorder. Etterhvert begynner hun å tvile på at hun skal bruke evnene sine på den måten, og når hun møter en sterk og vakker mann som også har en nådegave er veien plutselig ikke så rett lenger.

Konklusjon : Mellomstort smil



Kristin Cashore : Fire - amazon......2 dollar :-)

Ja, oppfølgeren til nådegaven. Men merkelig nok så handler det ikke om Katsa eller det vi ble kjent med i Nådegaven. Det er kun en person felles i bok 1 og bok 2, og dermed blir spenningen i bok 3 enda større, for da skal karakterene i bok 1 og bok 2 møtes og jeg likte Fire enda litt mer enn jeg likte Nådegaven. Bok tre; Bitterblue er lasta ned på paden, og den skal leses når det finnes ledige stunder til slikt kos.

Konklusjon : Stort smil


Så da ser dere at jeg har smilt mye de siste ukene! God 17. mai til dere alle. Jeg har tenkt meg en tur på Sennalandet - snørekjøring og isfiske i kveld. Det ligger fremdeles mer enn 1 meter snø på vidda og nå er midnattsola tilbake, det betyr magisk lys og magiske netter!

Gleder meg forresten vilt og uhemmet til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Jeg var der i fjor og i år blir det sikkert enda bedre. Skal du til Lillehammer?

mandag 5. mai 2014

Seksfikserte lydbøker




Jeg er ganske seksfiksert og benytter derfor denne bloggoppdateringen til å fortelle om de siste bøkene jeg har hørt med kun 6 ord:

Lydbøker:

Diane Setterfield: Bellman & Black –  10 timer og 23 minutt – Godt lest av Kim Haugen

Kråker, varsler, rikdom, grådighet, sorg, svart.

Ingvild H.Rishøi : The life and death of Janis Joplin –  48 minutt – Nydelig lest av Runa Eilertsen

Ungdom, Afghanerpels, musikk, tømmerhogging, skog, rådgivere.

Anne B. Ragde : Polarsafari – 54 minutt – Godt lest av Kirsti Grundvig

Svalbard, isbjørn, helikopter, ensomhet, hytte, pistol.

Johan Theorin : Utgravningene i Rälla ødekirke – 40 minutt  - Godt lest av Anders Ribu

Sykdom, prest, graving, hav, tråder, død.

Lucinda Riley : Midnattsrosen –  20 timer og 30 minutt – Fornemt lest av Tone Danielsen

India, England, slott, gods, kjærlighet, galskap.

I Lucinda Rileys roman ble det snakket mye om mahajaraens palass i Jaipur, og der har jo jeg vært, så da pynter jeg litt med noen av bildene jeg knipset. 



                                For dere som kjenner meg er det lett å se hvor jeg befinner meg :-)

Havmannprisen til Ellisiv Lindkvist

Gratulerer så masse til Ellisiv Lindkvist som har fått Havmannprisen for beste nordnorske bok utgitt i 2013. Det er romanen Ditt røde hår, Unn som har overbevist juryen.


Havmannprisen deles ut av Rana bibliotek, Nordland fylkesbibliotek og Helgeland Sparebank, sistnevnte gir prissummen på 50.000 kroner. Prisen støttes for øvrig av Ark Mo og Norsk forfattersentrum avdeling Nord-Norge.
I statuttene for Havmannprisen heter det at prisen skal gå til en forfatter med markant nordnorsk tilknytning. Det skal legges vekt på bøker med litterære og fortellermessige kvaliteter.