Gå til hovedinnhold

Tore Renberg : Vi ses i morgen : 19 timer og 38 minutt






For en fantastisk bok! Vi er i Stavanger, og ikke i byens finere miljøer. Vi følger mange ulike mennesker og i løpet av noen høstdager skal livene til de fleste av de involverte forandres for alltid. Det er den tafatte Pål og hans to tenåringsdøtre, det er Hillevågsgjengen, det er den vakre men sinte fosterhjemsgutten, den vakre, men døve jenta, den ikke så vakre, men mer villige kristne Sandra, det er gutten som sniffer og den onde broren hans, og enda noen flere.

På en helt mesterlig måte bygges historien opp mot en avslutning som alle skjønner ikke kommer til å ende så veldig bra, men hvem som kommer dårligst ut er ikke så enkelt å gjette seg til. Språket er nydelig og Renberg viser stor menneskekunnskap. Dette er virkelig bra, og jeg skjønner alle de gode anmeldelsene denne boka har fått. Jeg likte spesielt godt at Renberg har fjernet seg fra å skrive om SEG SELV. Jeg er så indelig lei all navlebeskuingen i norsk skjønnlitteratur, så dette var deilig befriende. 

Tore Renberg har selv lest inn boka og det fungerte helt utmerket. Jeg vil ha mer!

Her er et intervju som NRK publiserte før Vi ses i morgen ble lansert. 

Andre bloggere som har lest/hørt om skrevet om den er:


Kommentarer

  1. Alltid like spennende å lese omtaler av denne boken. Ser at det er veldig få som likte den så dårlig som meg :) Vel, vel bra at du hadde en fin leseopplevelse - god påske!

    SvarSlett
  2. Ja! Det er akkurat det det er - en skikkelig historie.
    Ang. opplesingen. Jeg skulle ønske, ønske at det var Renberg som leste Knausgård og ikke Ribu - nærmere i dialekt og lettere å identifisere med selveste Knaus - og derfor lettere å holde unna alle andre bøker vi hører.

    Ikke vær redd. Det kommer mer. Det må det, med verdens vidåpneste slutt. I løse lufta. Jeg likte forresten ikke det med at Daniel kom snikende til Hillevågene - han kommer jo til å snurre dem rundt lillefingeren.
    Renberg: Don't let it happen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, klart det må komme mer - hvem er faren f.eks? Enig med deg i at Daniel hos Hillevågingene passet dårlig, og jeg gleder meg vilt og uhemmet til neste bok.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam