Gå til hovedinnhold

Kaldt i Finnmark



De siste ukene har temperaturen holdt seg stabil rundt minus 20. Og det er kaldt. Jeg har fremdeles ikke sett sola i år - så nå er det 9 uker siden sist. Jeg savner sola, og jeg savner varmen så mye at jeg har bestilt en tur til Playa del Inglès - HELT ALENE, i slutten av mars en gang.

Samtidig liker jeg jo å bo her oppe. Vi ser nordlyset nesten hver kveld vi er ute. Vi kan la hundene springe fritt i skogen om kvelden, og vi har jo strøm som gir lys og varme. Men det er gruelig kaldt. Når øyevippene fryser, og det er helt umulig å gå mot sør fordi vinden blåser imot og den reelle temperaturen er minus 38, og baklengsgåing er det eneste fornuftige, selv om du har ullklær og skuterklær og skinnhua på toppen, da frister det med inneliv og boklesing. Men inneliv og boklesing blir det ikke så mye av. Med seks hunder som trenger å strekke på labban, og som trenger kos og mat og sånn passelig ren hundegård, er det de som må prioriteres. Da er det bare å øke mengden med ull, både under skuterklærne og over ansikt og hender og traske avgårde og håpe at sola snart viser seg her oppe i nord. Jeg har lagt solbrillene mine klar i gangen - håper jeg får bruk for dem i neste uke.

                                Kyra - mammaen til Panda.
                                Panda i farta.
                               Panda har hatt besøk av Malamuten Nanoq - og Panda er raskest, mens
                               Nanoq er sterkest. De er født 3. og 5. juli 2013.

Kommentarer

  1. Huttetu… og jeg som fryser her og synes det e trøttsomt mørkt …i Trondheim. Du gjør jaggu rett i å dra til Playa del Ingles. :) Fine hunder..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du skal altså ikke klage på være Anita - proppfull av d-vitaminer og gode minner som du er :-)

      Slett
  2. Har sett på tv at dere har det kaldt der i nord, huttetu!
    Flotte hunder du har, de bryr seg ikke mye om kulda ser jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, nei hundene bryr seg ikke så lenge de enten kan løpe eller ligge på halm og kose seg i hundehusene sine.

      Slett
  3. OK, da, skjønner at jeg ikke har så mye å klage over rent vinter og temperaturmessig. Jeg blir bare så sur over at det er problematisk å løpe i skogen - ellers er det jo greit. Fint å gå og sånt. Den skinnlua var forresten så fin at du burde vært avbildet på omslaget til Jordmora.
    , og hundene er selvfølgelig vakre.

    SvarSlett
  4. Huttetu, der oppe så det kaldt ut! Men jeg misunner deg! Har kun vært i Finnmark på sommerstid, og har faktisk et sterkt ønske om å komme meg nordover et år på vinteren. Vi har hatt bleike -1 grad her i Stavanger. Ikke noe å skrive hjem om. Jeg reiser nå 3 uker til Canada førstkommende lørdag. Som du forstår ... jeg er et vinter og snø menneske og må ha min dose minusgrader og kulde før jeg blir fornøyd og våren kan innta landet. Fantastiske hunder! Hadde en gordon setter som bare elsket snøen. Tibben min gjorde også det, men han hadde så korte bein - og snøen ballet seg slik i pelsen hans - at det ble litt strevsomt for ham på hytta hvor det faktisk er over meteren med snø på det jevne om vinteren. Forstår du savner sola nå. Det kan bli nok av det meste. Men nordlyset da..vakkert! Forstår behovet for sol og sommer i mars... Alltid kjekt å ha en gulrot der framme :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tre uker i Canada høres spennende ut, og jeg tror du har bosatt deg på helt gal plass. Finnmark har nok passet mye bedre for deg. Hadde besøk i jula av ei venninne fra Sandnes, og hun ble helt hekta på hunder, hytte og snø, så nå kommer hun på besøk igjen til Finnmarksløpet. Og jeg så sola i dag! Det var knakende fint :-)

      Slett
  5. Jeg synes faktisk ikke vinteren er den verste årstiden i Finnmark, men for meg som er vokst opp på innlandet på Østlandet, ble de kjipe, kalde somrene og mangelen på vår dråpen som fikk det til å renne over. ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Men i fjor hadde vi en strålende sommer som varte fra midten av mai til slutten av september :-) Men skjønner hva du mener Elin, det kan være rimelig kjipt med 5 grader og neglebitt i juli. Og sommerlua og sommervottan er aldri langt unna.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam