onsdag 30. januar 2013

Da har jeg også lest Min kamp

Eller lest var vel å skryte. Jeg har hørt Min kamp 1. Det er Anders Ribu som leser, og det gjør han så bra og med sånn autoritet at jeg tenker at kanskje Anders Ribu er den beste lydbokinnleseren i Norge? Jeg har lest anmeldelser og omtaler og hyllesten av Min kamp. Jeg har også lest om de menneskene som føler seg uthengt, blottlagt og som ønsker å saksøke Knausgård. Spesielt "Onkel Gunnar" er sint, men etter å ha hørt første boka skjønner jeg ikke hva han er sint for. Jeg trodde det skulle være mer selvutleverende, mer avslørende, mer grums. Grums i betydning alkoholisert far og farmor, med skam og fornedring er jo fælt, men samtidig forståelig. Alle som har levd en stund har vel erfaringer som sier at livet kan slå begge veier, og noen ganger er det fryktelig vondt det som skjer, men sånn kan livet også være. Så derfor tror jeg at de neste bøkene må være mer utleverende, hvis ikke så forstår ikke jeg hvorfor folk er så sint.

Det var utleveringen av slekt og venner, egen familie, eksen og egne barn som gjorde at jeg holdt igjen, jeg ville ikke lese, hvis jeg ikke trengte, en forfatter som, martret av skam og med stor selvinnsikt, med vitende og vilje legger andres skam og fornedrelse ut til offentlig gjennomsyn og diskusjon. Og det er med dette tankegodset jeg begynte å lytte til boka. Skeptisk, med de etiske brillene hamret inn på nesen,  og nettopp derfor er jeg så overrasket over hvor lite sjokkert jeg ble.

Bildet er tatt på flyplassen i Helsinki i oktober, da var nemlig Karl Ove der også, jeg holdt på å kollidere med ham i ei trapp. Om han var inne på røykerommet, nei, det vet jeg ikke noe om. Men i alle intervju og på mange bilder av ham står han og fingrer med røyken, så etter min mening er dette et veldig passende bilde!

Jeg syns Karl Ove skriver bra, han har mange setninger og lange passasjer som det virkelig svinger av, og samtidig er det så detaljert at jeg får tendenser til spunk. Ja, jeg ser det store i det lille, og jeg ser at det kan være viktig med all denne detaljerte beskrivelsen av vasking og tørking og gjentakelser - men likevel kunne han vel ha strøket en del? Kanskje boka hadde blitt enda bedre hvis forfatteren hadde plukka vekk en del fyllstoff?

Jeg gleder meg til å ta fatt på bok 2, og føler meg heldig som kan forsyne meg av ferdige bøker, trenger ikke å vente på neste bind. DET er fordelen med å vente.


Hvis du som leser har sans for detaljer vil du se flere tegn i dette bilder som forteller at bildet ble tatt i knaugsgårdske omgivelser, i hvert fall hvis du har lest billedtekst 1, og derfor passer det fint som en avslutning på dette mitt første knausgårdtekst.

onsdag 23. januar 2013

Britt Karin Larsen : Før snøen kommer : Cappelen Damm, 461 sider




Helt vidunderlig! Publisert i Altaposten 22. januar 2013

Den siste boka jeg leste i 2012 ble også den beste. Har du ikke lest de tre første bøkene i serien om folkene på Finnskogen har du mange fantastiske lesestunder foran deg. Før du leser denne fjerde boka i serien må du lese de tre første; Det vokser et tre i Mostamägg, Himmelbjørnens skog og Som steinen skinner.

Handlingen er lagt til området mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet. I de første bøkene var det mye som minnet om Hamsun og spesielt Markens grøde. I denne fjerde boka minner deler av teksten om Torill Brekkes triologi om den norske utvandringen til Amerika.

Taneli og Lina bor fremdeles på Mostamägg, og selv om alderen begynner å sette sine spor arbeides det fremdeles hardt. De små gårdsbrukene kaster ikke mye av seg, men så settes ikke kravene så høyt heller.  Men noen vil ha mer, og nå bygges det veier i skogene og båtene går oftere og fortere til Amerika, og mange unge søker lykken i Christiania eller i Amerika – langt borte fra de små hyttene er det uansett.

Britt Karin Larsen har en helt spesiell måte å skrive på. Hun må ha spasert gjennom skogen mens hun noterte ned inntrykk av lyd, lukter og sanser og på en eller annen mystisk måte klarer hun å formidle stemningen så levende og så nært at det er som om alt sammen har skjedd! Og vi som lesere har vært med på alt sammen. Hundre sider er det igjen når jeg skjønner at jeg ikke klarer meg uten tørkepapiret. Og jaggu fikk det bein å gå på! Jeg hulket meg gjennom de hundre siste sidene, mens jeg sa til meg selv at dette er jo bare en bok. Men så er det jo ikke bare en bok  - det er et kunstverk! Vakkert, spørrende og nært alt levende.

”Av alle naturens mirakler har Lina ofte tenkt at blomsten må være det fineste, deretter har hun tenkt på fugler, sommerfugler, alt som er i stand til dette eventyrlige, å fly. Men menneskebarnet da, så hjelpeløst det enn er når det kommer til verden, er det ikke et enda større mirakel? Og menneskehånden. Den som kan verne, knuse, kjærtegne og slå, rive ned og skape nytt, bruke de fineste instrumenter, skrive de vakreste brev.  Hun søker Tanelis hånd med blikket, og blir varm. For det største miraklet av alle må den være, menneskehånden, ja, til og med hennes egen, der den holder øksa hun skal til å hakke granbar med, ja, til og med den.”

Det er bare å be til den herre Jomala om at det kommer flere bøker fra Finnskogen.

Hurra for Britt Karin Larsen!


Terningkast 6

søndag 20. januar 2013

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 4





Del II – Kapittel 3

Dette tredje kapitlet handler om dømmekraft, og en kritiker er nødt til å begrunne sine dommer.


BH sier at det er viktig at kritikerne har plass og tålmodighet til å drøfte de minste språklige detaljer. Han trekker frem den britiske James Wood som et eksempel på en veltalende kritiker.

BH stiller et interessant spørsmål, nemlig: Hva er brudd på litteraturkritisk folkeskikk?

Han gir flere svar på spørsmålet og sier blant annet følgende:

”Vi føler vel alle at debutanter ikke skal behandles på samme måte som garvede forfattere, og vi forventer saklighet og et minstemål av habilitet hos kritikere. Man anmelder ikke forfattere man personlig elsker eller hater, med mindre man tematiserer kjærligheten og hatet i anmeldelsen slik at følelsene kan observeres av alle. Heller ikke bør man anmelde fagprosa om saker man vet lite om, eller skjønnlitterære genrer som er en fremmed.” s. 96

Her vil jeg skyte inn at jeg husker en kritiker som ikke var enig med BH i hvordan man skulle behandle debutanter, og den kritikeren het Nøste Kendzior. I boka Kjøss meg som ble utgitt av Kritikerlaget etter hennes død finnes det mange gode anmeldelser og mange gode tekster der hun debatterer blant annet kritikk av debutanter. Nøste mente at man gjorde debutanter en bjørnetjeneste hvis man behandlet dem mildere enn garvede forfattere. Skulle det utvikles, måtte det brynes! 

Tilbake til BH som gir to generelle regler, som jeg her gir kortversjonen av – den lengre finnes i boka på sidene 96 og 97:

1    ”En kritiker bør så mye som mulig løfte frem det mest positive ved en bok”.

2     ”En kritiker bør kritisere alt det som er verd å kritisere.”

Så er det ny rekord i menn og nytt lavmål på kvinner:


Menn:

D. H. Lawrence
Norman Mailer
F. R. Leavis
Edmund Wilson
Lionel Trilling
John Updike
Adam Gopnik
James Boswell
David Hume
Rousseau
Voltaire
Samuel Johnson
Louis Menand
Anthony Lane
Dale Peck
Francis Ford Coppola
James Wood
Don DeLillo
Jonathan Franzen
Ludwig Wittgensterin
Thomas Mann
James Wolcott
Jonathan Yardley
Joseph Addison
Richard Steele
Walter Pater
Carl Nærup
Nils Kjær
Ernest Hemingway
Herman Melville
Norman Mailer
Truman Capote
William Styron
Nelson Ylyren
J. D. Salinger
James Jones
James Baldwin
Saul Bellow
Matthew Arnold
Samuel Tayler Coleridge
William Hazlitt
T. S. Eliot
Henry James
James Joyce

Menn : 44

Kvinner:

Carol Seymour Jones
Michiko Kakutani
Virginia Woolf

Kvinner 3

Altså : Menn 44 – Kvinner  3




fredag 18. januar 2013

Fredrik Drum - en rødvinspusher!




Gert Nygårdshaug : Dødens Codex - Lydbok, 7 timer og 16 minutt

Jeg vet ikke hvor lurt det var av meg å velge denne lydboka nå i min hvite januar. Hvit i betydning ikke rødvin over mine lepper. Ja, det var planen - men, er det lov å legge skylda på en bok? Jeg gjør det! Rett og slett, det er helten, Fredric Drum sin skyld at jeg ikke klarte å holde januar helt hvit.

Dødens Codex er bok 3 i serien om Fredric Drum, den vinelskende Fredric Drum, den rødvinselskende Fredric Drum, den rødvinsnytende Fredric Drum, den Fredric Drum som løser det meste av livets mysterier over en god flaske rødt - ahhh!

Fredrik eier den eneste restauranten i Norge med 2 stjerner i Michelinguiden og han er på tur til Sør-Italia for å plukke ut noen deilige viner til restauranten og for å hjelpe noen forskere fra universitetet i  Roma med å tyde en gammel gresk tekst. I bok 1 om Fredric ble han veldig betatt av ei fransk dame, og hun har vært til behandling for traumer i akkurat denne lille italienske byen- hun venter på ham med glede!

Men, det er flere en den vakre som venter den mystiske, og kjekke og veldig smarte Fredric. Han blir nemlig utsatt for et drapsforsøk allerede før han kommer frem, og når han endelig kommer frem skjønner han at det er noe gruelig på gang. Og dermed er en ny episode startet!

Av de tre bøkene jeg har lest i denne serien er det denne jeg likte best. Det er ren underholdning, og Helge Winter-Larsen leser godt, så det tar sikkert ikke alt for lang tid før jeg er i gang med nummer 4.

onsdag 16. januar 2013

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 3

Her er lenken til del 1.
Her er lenken til del 2.


Kapittel 2

Kapittel to handler om smak


”….om hvordan vår dømmekraft i praksis vil springe ut av hvem vi er, og hvor vi er, og når vi er.” (s. 51 BH)


På side 55 er BH innom kjønnsperspektivet når det gjelder og smak og nevner det i sammenheng med Kant smaksdom.


”Jo, vi vil noe med vår viten, også vår estetiske viten; vi vil noe med vårt behag, også vårt estetiske behag. Likevel rokker ikke Deweys rehabilitering av den interessefylte kontemplasjon av seg selv ved det allmenngyldige kravet i  Kants smaksdom. Da må man gå et skritt videre og hevde at Kants smaksdom bare er et uttrykk for en vestlig, mannlig, elitistisk holdning til kunst, en holdning som er egnet til å undertrykke alle de historiske og systematiske forskjellene i kjønn, klasse og rase som  nå så tydelig preger verdenssamfunnet.”

Og så har BH to påstander der jeg er enig i den første, men uenig i den andre.

-       Man må diskutere kvalitet for å utvikle smak – BH -----ENIG

-       Og vi leser ikke litteraturkritikk for å høre hva andre liker; vi leser den for å finne ut hva og hvordan vi selv bør like. BH ---------UENIG


Et viktig poeng på side 57

”Stadig nye samfunnsgrupper har fått politisk og estetisk stemmerett”. BH

Jane Tompkins skriver følgende: (Oversatt av BH og er å finne på side 60)

”Argumentet som følger er ikke kritisk med hensyn til hvordan litterær status oppstår, eller med hensyn til Hawthorne spesielt. Poenget er heller å vise at litterær status aldri kan være noe annet enn en politisk sak……….”

Det handler om at verk som har oppnådd klassikerstatus kanskje bare uttrykker interessene til de som hadde makt til å uttale seg og makt til å mene noe i disse verkenes fødsel. Veldig interessent! BH diskuterer Tompkins påstander og er ikke helt enig – han har gode argumenter, gir meg lyst til å lære mer!

Jeg ble veldig nysgjerrig på Jane Tompkins, og skal få lest en av bøkene hennes snarest!


Menn:

Immanuel Kant
Nathaniel Hawthorne
Shakespeare
Paul de Man
John Dewey
David Hume
Milton
Shelley
E. M. Forester
D. H. Lawrence
Olav Duun
Henry Wadsworth Longfellow
Jonas Lie
Edgar Allan Poe
Franklin Peirce
Ibsen
Hamsun
Ralph Waldo Emerson
Henry David Thoreau
Q.D. Leavis
John Neal
N. P. Willis
Herman Melville
Walt Whitman
Mark Twain
Evert A. Duyckinch
Caleb Foote
Park Benjamin
Hans-Georg Gadamer
F. O Matthiessen
Edwin Haviland Miller
Richard Ppirier
Goethe
Coleridge
James Baldwin



Kvinner:

Jane Tompkins
Mary Mothersill
Sigrid Undset
Margaret Fuller
Catherine Sedyewith
Elizabeth Palmer Peabody
Sophia Peabody

Altså; 35 menn og 7 kvinner

tirsdag 15. januar 2013

Paul Auster : Sunset Park - Lydbok, 8 timer og 49 minutt


Jeg blir bare mer og mer fornøyd med Paul Auster. Ja, jeg har jo ikke lest så mye av hans forfatterskap, Sunset Park er den andre boka, og jeg er like fornøyd med denne som jeg var med Usynlig.

Boka har mange fortellerstemmer, men handlingen kretser rundt 28 år gamle Miles Heller. Han vokste opp med far, stemor og en storebror, en storebror han mer eller mindre drepte. Det kommer an på hvordan man ser på det, og tankene rundt dødsfallet martrer Miles så mye at han rømmer. I syv er er han borte fra New York, og bare vennen Bing vet hvor han er. Så får Miles en kjærest, en ung kjærest, hun er under den seksuelle lavalder, og for å unngå fengsel reiser han tilbake til New York, Brooklyn og flytter inn i et okkupert hus sammen med Bing og to kvinner Bing kjenner.

En film går igjen, den nevnes og diskuteres i ulike sammenhenger mellom de forskjellige karakterene - og filmen er De beste årene i vårt liv fra 1946.



Det er en lavmælt tone i boka, den er ganske trist, men fin. Duc Mai-The leser også fint. Så en fin opplevelse!

mandag 14. januar 2013

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake : Helga Flatland - Lydbok, 7 timer og 19 minutt


Rørende, strålende og veldig sterkt!

I denne oppfølgerboka til Bli hvis du kan. Reis hvis du må fortsetter historien, nå med de som ble igjen. Julie mistet lillebroren Tarjei, og foreldrene hennes holder på å ødelegges av sorgen. Nabogutten, Sigurd var forelsket i Trygve, en av de andre guttene fra bygda som døde i Afganistan. Han holder også på å bli helt ødelagt av sorg og skam og skyldfølelse. 

Så alle sliter, det er masse sorg, masse angst, tvangstanker, lite kjærlighet og lite solskinn. Likevel er det en nydelig bok full av innsikt. Dette er så bra gjort. Nå venter jeg bare på bok tre - den må jo komme snart? 

Håvard Bakke og Heidi Gjermundsen Broch leser veldig bra!


 
Her er Helga Flatland i Kirkenes under Finnmark internasjonale litteraturfestival 2012. Jeg skulle ønske
jeg hadde lest bøkene før festivalen, for da skulle jeg ha fortalt henne hvor gruelig godt jeg likte bøkene hennes! 

fredag 11. januar 2013

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 2




Kapittel 1:

I kapittel 1 diskuteres litterær kvalitet og BH beskriver kriterier for litterær kvalitet.

”Det er alltid vanskelig å få en litterær opplevelse uten et element av overraskelse og fornyelse”. BH side 24. Og jeg linker direkte til mitt blogginnlegg om en bokanmeldelse som jeg mener synder stort mot avsløring av handling og plot!

Menn:

Immanuel Kant
Ernest Hemingway
Samuel Johnson
William Shakespeare
Ludvig Wittgenstein
Nathaniel Hawthorne
Tor Ulven
Bret Easton Ellis
William James
Raoph Waldo Emerson
Walt Whitman
John Wesley
Dwight Lyman
Moody,
Dag Solstad
Henry James
James Joyce
Don DeLillo
Charles Dickens
Leo Tolstoj
Per Thomas Andersen
John Rawls
Øystein Rottem
Henrik Hovland
Orson Welle
F.R.Leavis
John Updike
Alfred Hitchcock
Harold Bloom

Kvinner:

Elaine Scarry
Mary Mothersill
Harriet Beecher Stowe
Emily Bronteë
Virginia Wolf


Menn : 29
Kvinner : 5

Fortsettelse følger!

Pussig sammentreff


Nå hører jeg en lydbok; Sunset Park av Paul Auster. Jeg liker boka, og koser meg med den, men når jeg spiser (alene), liker jeg å lese i aviser, men i natt bestemte jeg meg for å ta en av de mange uleste Flammesinglene jeg har liggende i en stor gul bøtte i en krok i stua. Og du må tro meg når jeg sier at jeg bare helt på slump tok ut en bok, jeg så ikke tittel eller forfatter før jeg satt med singelen foran pastaskåla.

Tittelen på singelen var; Jeg har aldri vært i Brooklyn, eller kanskje. Boka er skrevet av Ola Innset. Så startet jeg å lese, og satte nesten maten i halsen, for på side tre kommer denne setningen:

"Det er høst i Brooklyn, og bladene har fått sterke gule og røde farger som står fint til de viktorianske murhusene i Park Slope."

Da skvatt jeg gitt, for den siste setningen jeg hørte før jeg skrudde på pause på lydboka var:

"....at de ikke var alt for fjerne naboer i Park Slope."

Og så leste jeg litt lenger ned, og der er Paul Aster nevnt, og nå har jeg ikke lest mer, for jeg måtte bare skrive det ned, men det kan jo hende at Ola Innset har lest Sunset Park av Paul Auster og blitt inspirert. Ikke vet jeg, men et morsomt sammentreff var det likevel. Nå skal jeg lese og høre videre!


onsdag 9. januar 2013

Vigdis Hjorth : Leve Posthornet! : 180 sider, Cappelen Damm




Postbudet fra Eiby - Publisert i Altaposten 9. januar 2013

Ja, hvem skulle tro at selveste Vigdis Hjorth har latt en av de viktigste personene i sin siste roman være et postbud fra Eiby? Ikke jeg i hvert fall, og jeg ble sittende og måpe da jeg smått om senn skjønte at det virkelig var tilfelle.

Hovedpersonen i romanen er kommunikasjonsrådgiveren Ellinor. Hun bor alene, har et heller usikkert kjærlighetsforhold og en mor og en søster som hun ikke trives så veldig godt sammen med. Ellinor jobber i en liten bedrift som har tatt på seg det store oppdraget med å få det politiske Norge og befolkningen generelt til å ta avstand fra innføring av EU´s tredje postdirektiv. Det høres gørrkjedelig ut! Men, overraskende nok så blir det, ja, ikke akkurat festlig, men ganske interessant.

Ellinor ser mørkt på oppdraget, men tenker at det kun er for å tjene penger hun jobber, og hvis de postansattes fagorganisasjon er villig til å betale for en tapt sak så skal hun gi dem det de vil ha. Men under et seminar med postansatte skjer det en forandring med henne. Da stiger nemlig Rudolf Karena Hansen frem i rampelyset, et postbud med rute fra Bossekop til Eiby! Ja, det var en ganske lang rute, men vi svelger noen kameler når Alta er nevnt! Rudolf forteller en rørende historie om et brev med ukjent adresse, og i løpet av Rudolf Karena Hansen sin fortelling skjønner Ellinor at hun må ha hjertet med seg hvis hun skal klare å gjøre jobben skikkelig, og noen uker etter seminaret reiser hun opp til Alta og Eiby for å snakke mer med denne kloke gamle mannen fra Eiby.

Så blir det litt komisk, for forfatteren har fått med seg lokaliseringsdebatten omkring fødestuene, men ikke alle detaljene, se bare her:

”…og la ut om dramatiske fødsler når sykehuset var langt bort og veiene stengt på grunn av storm på Bæskades.”  (s.125)

Men sånt tilgir vi, ikke sant? For i fiksjonens verden er det meste lov, og jeg syns Vigdis Hjorth har skrevet en meget god bok. Det er mange refleksjoner omkring det å være et menneske, og om å finne den veien og reisemåten som gjør at alt føles meningsfullt.

Terningkast 5




mandag 7. januar 2013

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter






Erik Bjerck Hagen : Litteraturkritikk - en introduksjon – Universitetsforlaget, 204 sider – 2004

Jeg tenkte jeg skulle lese denne boka til professor i litteratur Erik Bjerch Hagen og notere ned noen selvfølgeligheter og noe som jeg ikke har tenkt på i det hele tatt.

Allerede i innledningskapitlet la jeg merke til at det var en klar overvekt av menn som ble nevnt; både i egenskap av kritikere og som eksempel brukt fra litteraturen – altså forfattere. Derfor begynte jeg å notere ned navn og kjønn og jeg skal i avslutningen av hvert kapittel vise fordelingen av menn/kvinner.

I innledningen forteller forfatteren at litteraturkritikk alltid har vært omstridt, og at ulike grupper reagerer forskjellig på dagsavisenes anmeldelser. De fleste mener at litteraturkritikken var bedre før, og det er ikke Bjerck Hagen (BH) enig i. Han mener at de beste av dagens litteraturkritikere er virkelige gode, men at ”gode kritikere er en sjelden vare.” – side 13.

Oversikt menn/kvinner

Menn

F. R. Leavis
Edmund Wilson
Lionel Trilling
Johan Borgen
Pierre Bourdeu
Dag Solstad
Kjartan Fløgstad
Jon Fosse
Richard Ohmann
Jason Epstein
Georg Lukács
Theodor W. Adorno 

Kvinner :

Resultat: Menn 12  - Kvinner 0

Ja, det skal bli spennende å se om professoren klarer å finne kvinnelige kritikere, andre professorkollegaer, forskere eller forfattere så dyktige at de er verd å nevnes, eller har vært verd å forske på, og altså nevnes av andre.

Fortsettelse følger :-)

fredag 4. januar 2013

Helga Flatland : Bli hvis du kan. Reis hvis du må - Lydbok, 5 timer og 42 minutt


Sterk roman fra debutant

Nå er jeg imponert! Jeg burde ikke bli overrasket, jeg har jo hørt så mye bra om denne romanen, men likevel - den overveldet meg.

Det handler om mennesker, oppvokst i ei lita bygd, der de fleste livnærer seg av fjøs, skog og gårdsdrift, og vi får bli kjent med noen utvalgte.

Tre gutter unge menn; Tarjei, Trygve og Kristian verver seg til de norske styrkene i Afganistan og ingen av dem kommer hjem igjen. Fortellerstemmene skifter mellom foreldre, guttene selv, søsken og venner og dette fortellergrepet er smart og lar oss se situasjoner og muligheter fra flere perspektiv. Jeg er så veldig, veldig, veldig fornøyd med at jeg har oppfølgeren; Alle vil hjem. Ingen vil tilbake, liggende klar, ferdig til å høres! Den skal jeg straksens sette på mens jeg koser meg med litt husarbeid!

Det er fire forskjellige fortellerstemmer i denne romanen, og det har lydbokforlaget valgt å løse med fire som leser, det fungerte også veldig godt.

Alt i alt - fint og flott og veldig imponerende fra en debutant som forresten var på Finnmark internasjonale litteraturfestival i Kirkenes i mars.

Kort oppsummering 2012

                                Sjasmintårnet på Agrafort - Agra, India - oktober 2012

Bøker lest 2012 : 70 -------2011: 68, 2010: 50
Bøker hørt  2012: 37 ......2011 : 33, 2010:16
Anmeldelser i Altaposten 2012 : 37.............2011:26, 2010:21

Beste bok - uansett sjanger er Før snøen kommer av Britt Karin Larsen.

Konklusjon: Jeg leser mer, jeg lytter mer og jeg anmelder stadig flere bøker. Lurer på hvordan 2013 blir?

Godt nytt år folkens!