Gå til hovedinnhold

Marianne Cedervall : Dødsønsket – Pantagruel forlag, 325 sider




Husmorkrim

Dette er forfatterens første bok, og det er vissnok skrevet fire bøker i dette som nå er blitt en krimserie, der to bøker nå er oversatt til norsk.

Dette var god gammeldags husmorkrim, og helt ubrukelig for størsteparten av de hardbarkete krimleserne. (Det er noe jeg tror, er det noen hardbarkete der ute som likte denne - skrik gjerne ut!)

Hovedpersonene er den 53 år gamle legen Mirjam, opprinnelig fra Visby i Gotland, og hennes beste venninne, den synske og affimasjonselskede Hervor fra Lappland.

Romanen starter med at Mirjam kommer til Kajpe Kviar, et lite tettsted på Gotland. Hun er på kirkegården og setter ned blomster på tre graver, samtidig som hun mer eller mindre innrømmer at det er hun som har drept de som ligger der – drept dem med affirmasjoner.

Så går vi to år tilbake til sommeren da Mirjam og Hervor kommer til Kaipe Kviar der Mirjam har kjøpt et gammelt kapell og har planlagt å gjøre det om til et sommerhus. Damene har vært på kurs i affirmasjoner, og nå vil Hervor at Mirjam skal bruke affirmasjoner negativt til å straffe tre menn. Disse tre mennene utnyttet Mirjam, og hva de gjorde kan du lese mer om i boka. Men Mirjam har lidd i 8 år, nå er hun klar for å ta hevn.

Forlaget skriver at hvis du liker bøkene til Karin Brunk Holmqvist vil du falle pladask for Marianne Cedervall sine bøker – og det tror jeg gjerne. For meg ble dette en midt på treet bok, ikke veldig god, men heller ikke veldig dårlig.

Mirjam er en person jeg er svært takknemlig for at jeg IKKE har som lege, hun virker ikke som den skarpeste kniven i skuffa, og hun er rimelig lett å manipulere. Det er lettvinte løsninger titt og ofte, men språket flyter godt og det er mye kos. Hjemmebakst og hyllebærsaft og gode samtaler, og litt romantikk – men ikke mye. Forfatteren kan antydelsens kunst, og jeg skal snart hive meg over bok 2 – for jeg vil vite hvordan det går med Mirjam og Hervor – fikk litt ekstra stor sans for Hervor – kanskje fordi hun her fra Nord-Finland og er skildret som en mennesketype jeg har god kjennskap til?

Kommentarer

  1. Jeg er enig med deg, dette var ikke tøffe saker, men hvis en tar den for det den er så er det jo fin underholdning. Jeg kom midt i bok to, så dukket det opp andre bøker som ble mer spennende. (Min mor likte den godt..)

    SvarSlett
  2. Det er grei underholdning, er begynt på bok to - og etter hundre sider kan jeg egentlig ikke skjønne at noen kan kalle dette en krim - det skjer veldig lite, og er mest beskrivelsr fra et lokalsamfunn. Men skal lese den ferdig.

    SvarSlett
  3. Noterte meg denne. Vil ha litt kosekrim innimellom de tøffe.

    SvarSlett
  4. Mulig det bare er jeg som er dum eller ute av sync med min indre finske, men hva er affirmasjon, affirmasjonselsking og affirmasjonsdød. Er dette noe ALLE vet??

    (Jeg er ikke så glad i karin brunk, så da tror jeg det blir å hoppe over Mirjam i første omgang, satser heller på å lese den gerontofiliboka di.)

    SvarSlett
  5. Hm--morsom ide hvis den er skrevet med humor, og ikke tenker at man har en krim mellom fingrene.. synske damer og affrmeringdrap høres unektelig litt...eheh nesten Helen Uri og Fay Weldon ut, bortsett fra at de ikke drepte tror jeg..
    Ingalill: Ja alle vet hva affirmere er;) Lunkyrs: Skriv en lapp med en ønsketilstand og heng den på speilet feks- Jeg er elsket! ( eller: Jeg trenger så riktig at jeg Jeg vinner oslo maraton)
    Les den, si den høyt, inni deg , mange ganger hver dag en periode- og simsalabim en dag blir ønsket oppfyllT!

    SvarSlett
  6. aariho:Passer godt til kosekrim den her ja :-)

    Ingalill : Ser at Anita har svart deg; affimasjoner skal egentlig bare brukes med positiv forsterkning. Jeg er tøff, sterk og kul - selvsuggesjon :-) Jeg bruker det når jeg gjør ting jeg ikke kan. Funker som fy!

    Anita : Det er lite krim i denne boka, men forlaget kaller det for krim, så da gjorde jeg også det. Men skulle jeg ha kjøpt den inn til biblioteket måtte jeg ha katalogisert den i krim ligh.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam