søndag 30. desember 2012

Oppsamling - andre del

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring, Før snøen kommer av Britt Karin Larsen og Svart frost av Asbjørn Jaklin er anmelderbøker for Altaposten, så de er lest, men anmeldelsene kommer ikke før de er publisert i avisa!

Så har jeg lest en pussig og ganske fornøyelig liten bok som heter Gudfar. Forfatteren er danske Dy Plambeck (1980). Boka handler om Uffe, faren hans, moren hans og guddattera Petring.



Dy Plambeck: Gudfar, Piratforlaget, 142 sider, 2012

Det begynner ganske rått med Uffe, som i første del av boka er med i en ganske hardbarka motorsykkelgjeng, og det er piss og spy og nakne damer som kalles for felleshull og ja, du skjønner sikkert hvordan det utvikler seg. Uffe er likevel en ganske ok kar, selv om han omgir seg med menn som ikke tenker lengre enn lilletåa. I del to får vi moras historie. Hun giftet seg med sin første kjæreset, en tysk baker og under andre verdenskrig ble både hun og mannen straffet hard fordi a) han var tysk, b) de solgte bakervarer til tyske soldater. Hun ble traumatiskert og en del av spørsmålene fra første del blir besvart her. I del tre er vi hoppet 30 år frem i tid og det er ungdomsopprør i København. Jeg likte boka, den var full av trøkk, språket var godt, og historien var godt bygd opp! Leser gjerne noe av Dy Plambeck igjen.

Jeg har ikke sett noen andre bloggere som har nevnt denne boka.


Joseph Delaney : Den siste læring, vokterens kamp - lydbok, 11 timer

Fjerde bok i serien om syvende sønn av syvende sønn; Tom Ward. Nå sliter jeg med å følge med - det er ikke akkurat kjedelig, men det er forutsigbart og jeg har hørt det før. Jeg lurer på om jeg kanskje dropper de neste bøkene i denne serien...






Aravind Adiga : Hvit tiger, 265 sider.

Jeg liker bøker med handling fra India! Og denne var fin. En grunder som jobber i Bangalore forteller sin livshistorie. Om hvordan han kom seg vekk fra den forutbestemte jobben på et tehus og forandret seg til en sjåfør for en rik mann i Delhi. I Delhi bor den rike mannen i det nye distriktet Gurgaon. Der har jeg bodd på hotell i to netter, og jeg kjente meg godt igjen i beskrivelsene av området. Historien gir et bra innblikk i korrupsjon og den enorme forskjellen mellem fattige og rike i dagens India.


fredag 28. desember 2012

Oppsamling - første del

Jeg har som vanlig lest! Men jeg nesten ikke skrevet noe de siste ukene, og derfor blir det bare noen enkle observasjoner om disse bøkene. Alle som føler seg lurt eller skuffet over å ikke finne fyldige anmeldelser eller grundige diskusjoner eller referat over bøker oppfordres til å ta et nytt søk på google!

Michel Houellebecq: Lanzarote - Cappelen Damm, 74 sider - 2010

Mitt første møte med denne franske forfatteren har nok ikke satt noen varige spor. Det handler om en livstrett mann som reiser til Lanzarote på ferie. Der treffer han to tyske lesber (ikke helt konsekvent lesbiske skal det vise seg) og en sliten belgisk politimann. Det blir sex og tilnærming til diverse sekter. Greit nok - men ikke noe mer.

Andre bloggere som har skrevet om boka er:

Janicke i bloggen; jeg leser








Trude Marstein : Hjem til meg, Gyldendal, 384 sider, 2012
(Nominert til Ungdommens kritikerpris 2012/2013)

Mitt første møte men denne forfatteren også, og denne boka likte jeg godt, men jeg syns den ble for lang. Det handler om Ove, en lege vi følger fra han er ung turnuslege og til han er pensjonist. Ove elsker spenningen med å ha en forhold på siden av sitt faste forhold, og han elsker kvinner og han elsker å fortelle kvinnene at han elsker dem. Litt karikert blir det, og det er veldig tydelige kvinneportretter. Den sterke Wenche som han gifter seg med, men som klarer seg utmerket uten den travle Ove, blir en stor kontrast til den rekken av mer eller mindre sjuskete kvinner han tyr til. Og så sa jeg at den ble for lang - og det gjentar jeg! Her kunne det godt ha vært 150 sider mindre!

Andre bloggere som har skrevet om boka er:

Janicke i bloggen : jeg leser
Merete Røsvik Granlund : meldingar til massene
Bokverket
                                                      Anita i Artemisas verden


Lene Kaaberbøl : Villheks, Viridians blod, 163 sider, 2012

Bok to i Villheksserien der vi følger den unge villheksa Clara. I bok to er villheksen Shanaia fanget av den onde Kimæra, og det er bare Clara som kan befri henne.

Tja, denne var jeg ikke fullt så begeistra for som jeg var for bok 1, Ildprøven. Bok tre er på tur i trykk nå, og bekrefter at Lene Kaaberbøl er en meget produktiv forfatter.

Hylleboka har skrevet om Viridians blod.









Per Petterson : Jeg nekter, Oktober forlag - 2012
(nominert til ungdommens kritikerpris 2012/2013)

Per Petterson har fått helt eksepsjonelt mange gode tilbakemeldinger og anmeldelser for denne siste boka. Dette er en av de bøkene jeg diskuterer med min kritikerklasse, så jeg kan heller skrive om boka når vinneren er kåret og alle diskusjonene er ferdige.





mandag 24. desember 2012

Årets litterære høydepunkt


Etter å ha intervuet forfattere på bokbad, bokprat, bokdusj og andre morsomme litterære arrangementer bruker jeg alltid å spørre forfatteren om han/hun kan signere boka til meg. Resultatet har blitt en etter hvert imponerende bunke med bøker full av koselige og morsomme og inspirerene ord, men det er ingen som har vært i nærheten av hva Reif Larsen skrev. 

Vi hadde en flott dag sammen i Alta i sommer, der vi vandret timesvis på helleristningsfeltet i Alta, og vi spiste en fantastisk middag på Alfa&Omega. Før han reiste videre skrev han dette i mitt eksemplar av T. S. Spivets utvalgte verker.







Sånn kan det gå når man feirer nyttårsaften i Washington og tilbringer store deler av dagen på Smithsonian fordi man har lest T.S. Spivet! Verden er liten!!! 

Og nå skal boka filmatiseres. Den kjente franske filmregissøren Jean-Pierre Jeunet, mest kjent for filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre har fått æren av å lage film av boka! Kjente skuespillere som Helena Bonham Carter og Kathy Bates har bærende roller! Jeg gleder meg til filmen!

fredag 21. desember 2012

Endre Lund Eriksen : Den sommeren pappa ble homo : Aschehoug, 187 sider



Nærmest genialt! - Publisert i Altaposten 21. desember 2012

Endre Lund Eriksen fra Bodø er en forfatter mange kjenner godt, og de fleste forbinder han nok med bøkene om Pitbull-Terje.  Min personlige favoritt fra Lund Eriksen er Super, en roman om en blind jente i Tromsø som sprenger så mange grenser at man kan bli svett bare av å lese om det.
  
Arvidsjaur er tretten år og bor sammen med faren på Finnsnes. De bodde lenge sammen med moren til Arvidsjaur, men så ble hun kjæreste med pilatestreneren og flyttet sammen med ham. Arvidsjaur er skikkelig sint på mora, og dessuten har han mest lyst til å bo sammen med sin ganske kjedelige og staute lektorpappa.

Penger har de ikke så mye av, så når sommerferien kommer blir det tur til Nordfjordbotn med lånt campingvogn istedenfor den vanlige sydenturen. Nordfjordbotn er kjent for en eneste ting, der finnes  Nord-Norges mest berømte utedass. Det har vært bilde av den i Toilets of Europe og den har vært omtalt i Dagbladet. På doen er det innlagt strøm, og det er en diskokule i taket, og der finnes det også en gjestebok. Det er denne gjesteboka  som etter hvert forandres til Arvidsjaurs personlige dagbok.

Arvidsjaur blir kjent med Indiane som er tolv år. Hun bor sammen med pappaen sin, Roger Berg,  mannen som har laget den berømte utedoen. Indiane liker Arvidsjaur veldig godt, og dessuten er hun ganske tidlig utviklet, og hun snakker mye om kjærestegreier og kyssing og sånt der kliss. Arvidsjaur på sin side bryr seg ikke om jenter, og han lurer på når han skal begynne med det. Kanskje når han får hår der nede? Han sjekker hver dag, og det er nesten så han bruker lupe i jakten!

Ganske kort tid etter at Arvidsjaur og faren har etablert seg i campingvogna begynner faren å forandre seg. Han blir fjollete og oppfører seg teit, spesielt i nærheten av Roger Berg. Dette er skikkelig problematisk, for Roger Berg er homo, og det kan nesten virke som om pappaen til Arvidsjaur også er homo. Han oppfører seg veldig forelsket i hvert fall, og han blir rar i blikket når han ser på Roger Berg. Det er vanskelig for Arvidsjaur, som syns det er helt greit at pappaen til Indiane er homo, for det er hun jo tross alt vant til, men han selv er vant til en pappa som liker damer.

Dette var en aldeles herlig ungdomsbok! Ungdommelig under- og overmot blir behandlet med stor respekt, det samme blir temaet homofili. Endre Lund Eriksen klarer å beskrive hvor ekkelt Arvidsjaur syns det er med den plagsomme Indiane som strømmer over av hormoner og hvor problematisk kjærligheten kan være, helt uavhengig av kjønn og alder. Gjennom dagboka kommer vi tett på tankene til Arvidsjaur, og stemningen og språket i boka er befriende løs og ledig.

Terningkast 5

torsdag 20. desember 2012

Per Olov Enquist : Den tredje grottens hemmelighet - Lydbok for barn,


En helt fabelaktig god lydbok for barn og voksne!

Per Olov - eller P O blant venner har skrevet en helt nydelig, sørgelig, vidunderlig, spennende og morsom barnebok som mange voksne også kan kose seg med.

Det begynner skikkelig trist, med at den trofaste vennen til bestefar, hunden Mischa er blitt så syk og gammel at hun må få lov til å dø. Og når en slik gammel venn skal til dyrlegen for å få den siste sprøyta, da må hun ha med seg sin gode venn Markus. Så Markus og bestefar P O drar til dyrlegen og det er så trist og sørgelig at tårene renner og jeg tenker at denne boka skulle alle som må avlive et kjæledyr lese eller høre!

Men nå er Mischa død, og bestefar P O som er forfatter som må ha en hund reiser sammen med barnebarna og henter valpen Pelle. Og Pelle blir å spille en stor rolle i det gruelige dramaet som snart skal foregå i grenseområdet mellom Norge og Sverige. Stikkord; russiske heroinsmuglere, kalashinkover og trusler på liv og død!

Forlaget har foreslått at denne boka passer for barn i aldersgruppa 6 til 9 år. Det er mulig boka er litt for avansert og skummel for en 6 åring, og jeg vil ikke ha noen problem med å anbefale den som lydbok til ungdomskoleelever for eksempel.

Magnus Nielsen leser fantastisk! Driver jeg med det helt (noen ganger) ufordragelige systemet som heter terningkast? Svaret er ja - og her blir det altså en dobbelt 6er - 6er til P O og 6er til MN!

Lurer på om Knirk har lest den? Hun er jo veldig glad i P O......

onsdag 19. desember 2012

John Hart : Ved Elven : Lydbok, 11 timer og 28 minutt



Dobbelklaging på oppleser - først Ved elven

Dette var mitt første møte med John Hart, og historien er spennende, og lodder ganske dypt til krim å være. Men at den har fått så mange 6 ere som den har gjort i Norge, det skjønner jeg ikke.

Det handler om Adam Chase som fem år etter at han ble frikjent for drap vender tilbake til barndomshjemmet og lokalsamfunnet i North Carolina. Familien er steinrik, mora tok selvmord og faren giftet seg på nytt og Adams stesøsken fikk store deler av formuen. Nå vil mange av innbyggerne i det lille lokalsamfunnet at faren til Adam skal selge gården slik at det kan bygges et atomkraftverk på eiendommen. Faren til Adam vil ikke selge, den lille byen er i kok. Bare noen timer etter at Adam har vært og hilst på enkelte i familien blir en ung kvinne, en nær venninne av Adam overfalt og hardt skadet. Hun klarte aldri å se hvem som overfalt henne, men politiet er ganske så sikker på at Adam hadde noe med saken å gjøre. For å renvaske seg selv, og for å beskytte venninnen må Adam selv etterforske. 

Joda, neida og spennende nok, MEN - det var kanskje ikke så spennende likevel for Trond Peter Stamsø Munch avsløre alt med stemmen sin. 

Det var nemlig slik at jo mørkere stemme jo bedre personlighet! Tro det eller ei. Skal prøve å forklare det slik at det blir forståelig.

La oss si at stemmeskalaen går fra 1 til 10 - fra lys til mørk. I denne lydboka kan jeg illustrere det med at Adam Chases stemme ligger på 8, faren hans ligger på 9, de fleste kvinnene ligger mellom 1 og 3 (det kommer an på hvor klok og smart de er), men kvinnestemmene hørtes her ut som musestemmer. De pålitelige og kloke mennene snakker med grov og myndig røst, mens de mindre pålitelige og falske (skal det vise seg) snakker med en blanding av musepipestemmen til de før omtalte kvinnene og gutter i stemmeskiftet.

Så derfor ble historien litt redusert, men jeg hørte hele boka, syns den var spennende og plottet var bra! Trond Peter Stamsø Munch leste noen av mannestemmene fint, så jeg skal ikke avskrive han som innleser.

Enkelte har likt boka MYE bedre enn meg:

Terningkast 6: «En velskrevet og intens familiehistorie.» 
Bergens Tidende
Terningkast 6: «En perfekt krim!»
Adresseavisen
Terningkast 6: «en krimklassiker» Bergensavisen

Og så kommer en til klage - og her hørte jeg bare 20 minutter før jeg ikke klarte mer.

Boka er Det som ventet meg av Parinoush Saniee, og det er Anne Ryg som leser. Også Anne Ryg hadde jeg problemer med, eller ikke akkurat Anne Ryg, men måten Anne Ryg uttaler steds- og personnavn på. Jeg måtte gå i bloggarkivet mitt for å se hvordan mine tidligere opplevelser med Anne Ryg har vært, og tror du ikke jeg hadde reagert på hennes uttale av stedsnavn før. I en av bøkene hun leser holder jeg på å få skonk av måten hun uttaler London på.

fredag 14. desember 2012

Jeg protesterer!


Mørketidslys fra stuevinduet mitt

Når anmelderen avslører alt og det ikke lenger er noen vits i å lese boka

Jeg har vært inne på det fine nettstedet www.barnebokkritikk.no og der fortelles det at Jostein Andersens Ryens kritikk av Svart elfenben er Barnebokkritikks beste anmeldelse gjennom tidene. Nysgjerrigheten tok meg, og jeg måtte lese anmeldelsen. Ja, det var sånn at jeg rent ut gledet meg til å lese om Svart elfenben. Lenken til anmeldelsen finner du her:

Jostein A. Ryen - bokanmeldelse av Svart elfenben av Arne Svingen - 2005

Men da jeg hadde lest anmeldelsen var jeg langt fra imponert, jeg var heller indignert. Indignasjonen kom av flere ting, det viktigste er at Jostein A. Ryen begår en av de største, i hvert fall etter min mening, feilene når han skriver anmeldelser - han avslører alt! Hvis jeg leste denne anmeldelsen fordi jeg vurderte å lese boka ville jeg ha blitt skuffet. Her står handlingen, her står analysene og her står hvem som dør, og når de dør, og ganske mange andre vesentlige deler av boka. Indirekte er også den siste setningen sitert - og det er helligbrøde! Du gjør jo ikke sånt, det ødelegger jo leseopplevelsen for den som ikke har lest boka! Det er som å avsløre morderen i en krimbok!

Må en skjønnlitterær bok være troverdig?

Anmelderen  skriver: "Det er likevel helt klart at mye av den informasjonen som presenteres i boka ikke er selvopplevd." - Nei, men dette er jo ikke en selvbiografi. Det er en roman, og en roman er fiksjon, mer eller mindre, og det kan vel ikke være slik som anmelder Ryen skriver : Er det for mye forlangt at en norsk forfatter skal kjenne den virkeligheten han beskriver?

Ja, det er faktisk for mye forlangt å kreve at en norsk skjønnlitterær forfatter skal kjenne den virkeligheten han beskriver. Et slikt meningsløst krav kan jo ødelegge fiksjonslitteraturen. Johan Harstad er en forfatter mange liker, og jeg er ikke en nær venn av ham. Likevel vil jeg driste meg til å hevde at han IKKE har vært på månen, men han har altså likevel vært så frimodig å skrive en roman om en reise til månen. Boka fikk Brageprisen i 2008.

Frekkhetens nådegave (og ja, jeg sitter i glasshus og hiver digre steiner!)

Det er mer som irriterer, nemlig kritikken som rettes mot at forfatteren har lagt handlingen til Afrika. Det finnes jo ondskap andre plasser hevder kritikeren og forteller i forlengelsen hvordan Svingen kan forsvare seg mot kritikken kritikeren reiser! MAKAN TIL FREKKHET! Det er jo Arne Svingen som har skrevet denne boka, ikke Jostein A. Ryen, og hvis Jostein A. Ryen vil kan han sikkert skrive en bok om ondskap som ikke er lagt til Afrika. Men det må da være helt opp til Arne Svingen selv å velge hvor han vil legge handlingen og hva han vil skrive om.

Min konklusjon blir derfor at Jostein A. Ryen har reflektert over boka, og deretter skrevet et resyme. At 40 % av stemmene har gått i hans favør syns jeg virker ganske logisk. Etter å ha svart på spørsmål  i den nå nedlagte tjenesten biblioteksvar.no, vet jeg at mange gjerne vil ha en kvikkfix  - "gi meg svaret, og tolk for meg". Og her har jo Jostein A. Ryen referert hele boka, han har fortalt hvem som dør, når vedkommende dør og han har avslørt bokas siste setning, og han har tolket den i lys av Mørkerts hjerte av Josef Conrad. Anmelderen avlsører mye fra den boka også, men det får være måte på hvor mye jeg kan irritere meg over på en helt vanlig torsdagskveld i desember.

onsdag 12. desember 2012

De urørlige - en perle!



Denne har jeg sett i dag - og det var en så fin opplevelse at jeg vil at DU også skal se den! Det var latter, litt spenning, masse humor, nydelig musikk, fantastisk historie og vakre og kloke mennesker!

Er det noen andre som har sett den?



tirsdag 11. desember 2012

Wera Sæther : Rett øst : 143 sider

Rett øst er en nydelig billedbok med korte tekster. Det står på baksiden at boka egner seg for mennekser med utviklingshemming, men jeg syns nå at boka egner seg for alle! Den er nydelig.

Wera Sæther (1945) har skrevet mange bøker, for både barn og voksne og hun har hatt flere fotoutstillinger. Hun kaller Kolkata sin kjæreste by, og alle bildene i denne boka har hun tatt der.

Det er ni kapitler i boka; i byen, kjerre, hunder og haner, katter og kumlokk, arbeid, hår, sammen, ansikt og søvn. Jeg kan ikke kopiere bildene til Sæther, men de er virkelig fine, men jeg kan vise noen jeg selv tok i India og kalle det for sovebilder.






Under søvn finner jeg dette "diktet"  - side 129

den ene lar arme hvile på skulderen sin
den andre lager
tett rullegardin 

på en stråmatte og et stivt stykke papp
en meter eller to
fra trafikken






mandag 10. desember 2012

Trudelidu - vinnerne er trukket!


Disse var med på trekning om to bokpakker med 8 bøker i hver pakke:

Bloggnavn og favorittbok 







Her skulle egentlig Ingalill være, men hun diskvalifiserte seg selv – og det må hun bare gjøre, for jeg skal sende henne en av favorittbøkene mine uansett! Nemlig!










Og den første vinneren ble: nummer 3 – altså Drengen!

Og den andre vinneren ble : nummer 1 – altså Anita!





Og nå savner jeg sola. Den har vært borte i tre uker, fremdels 6 uker igjen til vi får se den - så derfor dette veldig solete bildet jeg tok i Tyrkia i høst. 

Deborah Harkness : Nattens skygge : Pax forlag, 661 sider






Stor nedtur

Jeg leste første boka i denne planlagte trilogien og jeg elsket den! Her er anmeldelsen. Pax forlag sine hjemmesider har hatt besøk av meg en gang i uka det siste halve året, jeg har lett etter utgivelsesdato på oppfølgeren.

Men så en dag var ventetiden over og boka var kommet i hus, til og med med en blurb fra meg på omslaget. Men, dette må jo være beviset på at blurber er hyggelig, men ingen kan noensinne ta fra meg min integritet (ingen har prøvd heller!!!), og jeg må erklære at jeg er skuffet over bok 2.

Diana og Matthew reiser tilbake i tid til Oxford 1590. Diana må finne noen som kan lære henne å bruke de magiske kreftene sine og Matthew blir jo med. Men så kommer de altså rett inn i den perioden da heksebrenningen og hekseprosessene pågår som verst i Europa og jamen meg forandrer ikke Matthew seg også

De tidsreisende omgås for det meste mennesker som vi kjenner fra historiebøkene og de blander seg inn i historiske hendelser og endrer nåtiden.

Jeg kjedet meg så gruelig! De første 250 sidene var så kjedelig at jeg tenkte jeg skulle fått betalt for det her. Men så tok det seg litt opp, og jeg klarte  fullføre med verdighet. Skulle jeg ha trillet terning må det ha blitt en 3er, ikke mer og ikke mindre, men likevel ser jeg frem til bok 3. Ikke med like stor glede og spenning som jeg ventet på bok 2 med - men dog. Jeg er fremdeles i folden!

søndag 9. desember 2012

Endelig kommer Svein Tindberg til Alta

                                Bildet er lånt fra Det Norske Teateret!

Svein Tindberg står alene på scenen i en forestilling som ble kåret til årets beste 2011/2012. I dag er det endelig klart for Abrahams barn i Alta kultursal og jeg har invitert med meg Pål. Så vi skal dit og jeg gleder meg stort!





For mange år siden var jeg kulturkonsulent i Alta kommune og da var det min oppgave å dele ut blomster og takke etter f.eks slike forestillinger. Da var Svein Tindberg på besøk i Alta med forestillingen Apostlenes gjerninger. Og det ble min oppgave å gå på scenen og gi han en takk og en bukett fine blomstrer. Aldri før og aldri etterpå har jeg utført en slik oppgave med større takknemlighet og ekte glede. Det var fantastisk! Publikum ville ikke slutte å klappe og selv var han både rørt og stolt og jeg glemmer det aldri!



lørdag 8. desember 2012

Småsnakk

Det går i ett, travle dager og travle kvelder, men fra og med mandag 10. desember jobber jeg kun 50 % og da får jeg sikkert tid til å slappe litt av innimellom. Å jobbe 50 % er ikke noe jeg egentlig ønsker, men bibliotekarjobber vokser ikke på trær, i hvert fall ikke i Alta, så det er det jeg har å forholde meg til. Men jeg skal søke jobb sørpå - har hatt lyst til det lenge, og nå har jeg muligheten.

Jeg leser korrektur på masteroppgaven til min søster, og så leser jeg et manus til en skikkelig spennende fantasybok for ungdom. Og så leser jeg andre bøker. Selvfølgelig. Raushetens tid av Kathrine Aspaas koser jeg meg veldig med. Det er kveldslektyren min. Syngja av Lars Amund Vaage leser jeg litt innimellom (Ungdommens kritikerpris), og Svart frost av Asbjørn Jaklin leser jeg som anmelderbok. Jeg har akkurat levert inn anmeldelser på Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen og Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring og jeg har sikkert tyve anmelderbøker jeg har så LYST til å lese, men det er jo verken tid eller mulighet til å få tyve anmeldelser i avisa i løpet av noen uker, og dere vet jo hvordan det er: Det kommer jo (heldigvis) stadig nye bøker. Men hvis jeg skal prøve meg på en prioriteringsliste over bøker jeg skal anmelde i avisa så blir det slik:

Vindens navn av Pathrick Rothfuss
Den tomme stolen av J.K. Rowling
Før snøen kommer av Britt Karin Larsen
Kraften av en av Bryce Courtenay
Stormen av Frode Granhus

Dette er en plan - jeg vet det endrer seg, men planer og lister er en god ting, i hvert fall i bokbloggmiljøet, ikke sant?

I går var jeg forresten midtsidepike i Altaposten. Bloggen min var tema og jeg poserte stolt mellom hyllene på biblioteket!



Jeg anbefalte fem bøker :

Balansekunst av Rohinton Mistry
Brente skygger av Kamila Shamsie
Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen
Haren med øyne av rav av Edmund de Waal
Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbaugh



fredag 7. desember 2012

Hva har Nore, Ragde og Guillou til felles?

Sikkert masse er svaret på overskiften, men grunnen til at de er nevnt sammen akkurat her er at jeg har hørt lydbøker av disse tre, og har tenkt å skrive litt om alle i en, håper jeg, ikke så rotete bloggpost!




Jan Guillou : Dandy - Lydbok, 12 timer og 15 minutt

Tidlig i høst hørte jeg Brobyggerne, den første boka i den planlagte trilogien om tre brødre fra Osterøy. Brobyggerne handlet for det meste om to brødre, og i Dandy får vi vite hva som skjedde med den tredje broren som dro fra Dresden sammen med kjæresten Lord Albert Manningham. De reiser til slottet Manningham der Albert har arvet lordtittelen etter sin far.

Vi blir kjent med den frigjorte Bloomsburykretsen og kunstmiljøet i London rundt i begynnelsen av 1900-tallet.

Jeg lot meg villig undeholde, men likte Brobyggerne bedre. Jeg gleder meg til bok 3!

Christoffer Staib leser som vanlig veldig godt!



Aslak Nore : En norsk spion - Lydbok, 11 timer og 20 minutt

Mitt første møte med Aslak Nore. Jeg er imponert! Dette var superspennende. Hovepersonen er Peter Wessel. Han jobber undercover for norsk etterretning i Afganistan. Peter har en kjærest hjemme i Norge, og så har han et godt øye til sin kvinnelige kollega. Han uttaler også at han liker kvinner med slør veldig godt, og at det er mer sexy med kvinner som dekker seg til enn kvinner som viser alt.

Aslak Nore har jobbet i flere av landene han skriver om i denne thrilleren og historien virker troverdig. Spenningen stiger jevnt og trutt og jeg har allerede anbefalt denne boka til mange lånere på bibliotket.

Axel Aubert leser bra!





Anne B. Ragde : En kald dag i helvete - Lydbok, 6 timer og 36 minutt

Denne boka avbrøt jeg i 2011. Det ble for rått og brutalt og jeg fikk helt stygga. Men, så sa den godeste Ingalill at denne måtte jeg høre, og hun konkluderte med at jeg hadde gitt meg for tidlig. Og det hadde du helt rett i Ingalill! For jeg likte boka.

Den handler om en kvinne som bor sammen med en ganske brutal mann. De bor langt mot nord, og mannen har mange polarhunder. Han kjører hundeløp, og han bryr seg kun om hundene. Men det var ikke helt riktig sagt, for han bryr seg ikke om hundene heller. Han steller dårlig med dem, skyter dem hvis de ikke er helt slik han forventer, og han lapper dem selv sammen etter slåsskamper, dyrlegeregniger er unødvendig. Kvinnen er ganske konstant kåt, og hun har så lyst på denne mannen hele tiden, hun klarer nesten ikke å prate, så heidundrende klar er hun - hele tiden. Mannen tar for seg når det passer, men han må ikke vite at hun har lyst, for da mister han lysta. .....hvis han ikke pusser pistoler - da kan han blir ganske så lysten han også.

Ja - jeg likte boka. Jeg har allerede vært og henta meg to nye ragdebøker på lyd - og gleder meg. Frøydis Armand leser så bra at det er helt RÅTT, kremt, kremt, og har du lest eller hørt boka så skjønner du dobbel/trippelbetydningen.

torsdag 6. desember 2012

Nominerte til Nordisk råds litteraturpris 2013

Da var nominasjonene klare (for å være helt ærlig, det ble de for noen dagen siden), men det er først nå jeg kom på å skrive om det.

Danmark
Josefine Klougart
Én af os sover
Roman, Rosinante, 2012

Kim Leine
Profeterne i Evighedsfjorden
Roman, Gyldendal, 2012


Finland
Rosa Liksom
Hytti nro 6 (Kupé nr. 6)
Roman, WSOY, 2011, Wahlström & Widstrand 2012 (Oversettelse Janina Orlov)

Ulla-Lena Lundberg
Is
Roman, Schildts & Söderströms, 2012


Island
Hallgrímur Helgason
Konan við 1000º – Herbjörg María Björnsson segir frá (Kvinden ved 1000º – Herbjørg Maria Bjørnsson fortæller)
Roman, JPV útgáfa, 2011 (Dansk oversettelse Kim Lembek)

Guðmundur Andri Thorsson
Valeyrarvalsinn (Valeyri-valsen)
Noveller, JPV útgáfa, 2011 (Dansk oversettelse, Erik Skyum Nielsen)



Norge
Nils-Øivind Haagensen
God morgen og god natt
Dikt, Forlaget Oktober, 2012


Ole Robert Sunde
Krigen var min families historie
Roman, Gyldendal, 2012


Sverige
Lars Norén
Filosofins natt
Albert Bonniers Förlag, 2012

Johannes Anyuru
En storm kom från paradiset
Roman, Norstedts förlag, 2012

Færøyene
Jóanes Nielsen
Brahmadellarnir (Brahmadellerne)
Roman, Mentunargrunnur Studentafelagsins, 2011 (Dansk oversettelse Povl Skårup), forlaget Torgard, 2012


Grønland
Mariane Petersen
Piniartorsuit kinguaavi (Storfangernes efterkommere)
Diktsamling, Milik Publishing Aps, 2010


Det samiske språkområdet
Sollaug Sárgon
Savvon bálgáid louttastit
Diktsamling, Iđut, 2010


Åland
Ulla-Lena Lundberg
Is
Roman, Schildts & Söderströms, 2012


Jeg har lyst til å lese dem alle, men skal starte med Profetene i Evighetsfjorden, som i Norge er gitt ut på Cappelen Damm.
Tre av disse forfatterene var på Finnmark internasjonale litteraturfestival i Kirkenes i mars; Josefine Klougart, Rosa Liksom og Jòanes Nielsen. Flotte folk!

onsdag 5. desember 2012

Å finne gull hos Mettemor


Mettemor har en adventskalender på bloggen sin der man kan finne gull. Første verset i dette diktet hadde hun som 3. luke og jeg syns det er så fint at jeg vil dele det med alle som leser bloggen min.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Bildet har jeg tatt 5. desember 2010 ved grensen mellom Norge og Finland. Temperaturen var minus 28 og klokka ca 12.00. 

tirsdag 4. desember 2012

Arne Svingen og Helene Uri : Din vakre jævel, Gyldendal, 217 sider




Troverdig ungdomsbok? Publisert i Altaposten 6. desember 2012

Dette er den andre boka Arne Svingen og Helene Uri skriver sammen, og som sist skriver de hvert sitt kapittel om hver sin hovedperson.

Helene Uri skriver om 25 år gamle Hedvig. Hun er vakker, velutdannet, og forlovet med en kjekk og hyggelig vinimportør. En kveld blir Hedvig ranet av tre gutter som følger etter henne når hun er på tur hjem. De stjeler mobiltelefonen og den dyre ringen hennes. En av guttene er den 15 år gamle Robin, romanens andre hovedperson, og det er Arne Svingen som skriver Robins kapitler.

Hedvig er i sjokk etter ranet, men hun husker likevel så mange detaljer at politiet skjønner hvem ranerne er.  Etter kort tid blir hun innkalt til megling, der skal hun treffe ranerne. Hedvig gruer seg til å møte guttene igjen.

Robin gruer seg også. Han kommer sammen med mora si, og etter at meglingen er over følger han etter Hedvig, som på sin side er fryktelig forvirret. Hun syns nemlig Robin er noe av det deiligste hun noen gang har sett. Men han er jo bare 15 år! Robin syns at Hedvig er den vakreste i verden og plutselig – smakk – er det full fyr og stormende jubel.

Det blir masse sex,  masse forviklinger og det er vanskelig å tro på hele historien! Men noe tror jeg på, sånn ca. halvparten for å være nøyaktig. Jeg tror nemlig på Robin. Han er femten år, og femten år gamle gutter kan godt bli himmelstormende forelsket og betatt av en ti år eldre kvinne. Men at Hedvig med sin mastergrad, sin gallerijobb, fine leilighet, og sin kjekke forlovede (som hun selv sier hun har fantastisk sex med) blir forelsket i en 15 år gammel gutt som a) har ranet henne, b) går på ungdomskolen c) bor hjemme hos mammaen sin  - det tror jeg ikke på. Rett og slett.

Terningkast 4

mandag 3. desember 2012

Forfatterbesøk på Vertshuset eldresenter

Fredag 30. november var Karin Bjørset Persen, forfatter av Julebrevpikene på besøk på Vertshuset eldresenter i Alta for å snakke om boka. Forfatteren hadde i forkant av besøket gitt uttrykk for litt skepsis; trodde jeg at de som brukte eldresenteret var riktig målgruppe? Hun ville ikke skuffe sitt publikum. Jeg skjønte bekymringen og sendte boka ut til noen i en forsøksgruppe bestående av svigermor, bestemor, venninnemamma og hennes venninne - og de to som rakk å lese, likte den godt. Så full av selvtillit på at dette kom til å gå bra møtte jeg forfatteren for første gang mellom rullatorer, rullestoler og noen spreke pensjonister.

Opplegget var at jeg skulle presentere forfatteren, og så skulle hun lese litt fra boka. Så skulle vi synge denne sangen:



Karin hadde gjort hjemmeleksa, og skrevet ned teksten og kopiert den opp slik at alle 25 som hørte på fikk sitt eget ark. Og dette ble høydepunktet! Alle sang (jeg også) og jeg så at kosefaktoren var stadig stigende. Jeg hadde tatt med mandariner og twist, og etterpå drakk vi litt kaffe og pratet om boka. Da jeg traff Karin igjen på lørdag før bokpraten på biblioteket måtte vi snakke litt om den litt spesielle opplevelsen på Vertshuset. Det var en skikkelig "En gang i livet opplevelse", der den eldre garde snakket om emisærer, og hvordan emisærene foretrakk å reise rundt i pølsetida, når det var mat til dem i husene. En mann lurte på om vi skulle snakke om Jesus, og en dame hadde hvisket at hun ikke ville høre på noen som skrøt av seg selv.  (Noe Karin ikke gjorde, dama som sutret ble sittende i gangen). Så det var ymse - men jeg syns det var en fin opplevelse!





Jeg fikk denne veldig gode rødvinen av Karin. Og jeg ble utnevnt som julebrevpike, det var stas! Vi er visst to i Norge; det er Anne B. Ragde og meg! Så nå kan jeg ikke lenger være objektiv når det gjelder Karins bøker. Har truffet, likt og fått vin av forfatter = venn = dette må opplyses om i fremtidige bloggposter!

Lørdag var det bokprat på biblioteket. Da snakket vi ca. 30 minutter før Karin leste fra boka. Det var en helt annen stemning enn dagen før, koselig det også!

søndag 2. desember 2012

Litt småplukk til kos og inspirasjon :-)


Først en nydelig film om bøker, og om livet:

Un monde à découvrir - Vidéo Dailymotion

Så fikk jeg så lyst til å dele noen kontaktannonser jeg leste i The New York Review of Books, dette er fra 27.oktober 2012 (hvis noen har lyst til å svare :-) )

"Erotic Explosion. Let me blow your mind, your ultimate erogenous zone. Provocative talk with educated beauty. No limits."

"I think old, fat, disabled, and/or ugly people should be allowed some talk, touching and happiness in this life in NYC. I like walking, picnics, gardening, Pilates, reading, classical music, opera, art museums, wine, cooking, holding hands, hugs. No sex, weight, age, sex or photo necessary."

Ganske sprekt! Det som også er ganske sprekt er denne videoen av en ung kvinne som leser en bok mens det skjer noe ganske usømmelig under bordet, noe som tydelig kommer frem etterhvert. Det er etterhvert flere kvinner som har latt seg filme i lignende situasjoner og dette er et prosjekt av kunstneren Clayton  Cubitt. Navnet på prosjeketet er Hysterical Literature.




Klippet under handler ikke direkte om litteratur, men det er jo en spesiell tekst, og jeg liker humoren :-)



Og så avslutter jeg med noen bilder fra en tegneseriebok fra Nina Hemmingsson. Boka heter: Jeg er kjæresten din nå. Jeg digger tekstene, men har nok litt mer problemer med tegningene. Syns alle menneskene ligner på griser.






Da er dagens småsnakk over, og jeg har klart det store kunststykket å ikke skrive noe som helst om 49 + 1 antydninger av en spesiell farge - i det hele tatt!



lørdag 1. desember 2012

Tom Kristensen : Korsbæreren : Aschehoug, 432 sider




Thriller fra finansmiljøet - Publisert i Altaposten 1. desember

Forretningsmannen David Nomura bor i San Francisco der han har bygd opp et vellykket hedgefond. Firmaet hans håver inn penger og han er fornøyd. Helt til alt plutselig rakner. Den japanske mafiaen, yakuza, dukker opp og forlanger 40 millioner dollar utbetalt i løpet av tre uker. David har ikke mulighet til å betale en slik sum med en så kort tidsfrist, og han vet at livet hans er i fare.

David har tidligere vært banksjef i Forretningsbanken i Oslo og han kjenner godt kvinnen som overtok jobben etter ham; Elvira Elton Eikenes. De hadde et forhold, enkelte mente at hun lå seg til jobben som toppsjef etter ham og de skiltes som uvenner. Nå er David desperat. Han vet at den eneste muligheten han har for å skaffe 40 millioner dollar på tre uker er et lån fra Forretningsbanken, og for å få det lånet må han overbevise Elvira om at han har et bra prosjekt, og at Forretningsbanken vil få pengene tilbake.

Elvira er skilt, og hun har en liten sønn hun er veldig glad i. Når David kommer til Oslo kommer han ikke alene. Han har yakuzaen i hælene og de tar ikke hensyn til verken kvinner eller barn.

Parallelt med Davids historie får vi historien til mannen som forfølger ham. Det gir et lite hyggelig innblikk i japansk mafia, straffemetoder og tenkemåter, og gjør at uhyggen ikke akkurat blir mindre.

Som alltid i Kristensens romaner er det korte kapitler, noe som, hvis boka er godt skrevet, fører til en fortettet stemning med et høyt tempo.

Når Elvira og sønnen blir en del en dramaet blir boka nesten ulidelig spennende. Forfatteren er flink med frempek. Det fører til at uhyggen blir enda større. Bare vissheten om at Elviras klaustrofobi ikke er nevnt uten grunn gjorde meg urolig. For Kristensen er en for god forfatter til å komme med slike opplysning tidlig i romanen hvis det ikke skal brukes senere.

Romanen startet med snakk om hedgefond og andre økonomiske transaksjoner og det ville vært lett for meg å legge bort boka. Dette er ikke tema som vanligvis pirrer eller tiltrekker seg min oppmerksomhet. Men jeg vet at Tom Kristensen skriver bra, jeg har lest alle hans tidligere utgivelser, og likt dem alle. Og han skuffet ikke denne gangen heller. Dette er etter min mening den beste thrilleren Tom Kristensen har skrevet, og det sier ikke lite!

Anbefales!

Terningkast 5