Gå til hovedinnhold

John Hart : Ved Elven : Lydbok, 11 timer og 28 minutt



Dobbelklaging på oppleser - først Ved elven

Dette var mitt første møte med John Hart, og historien er spennende, og lodder ganske dypt til krim å være. Men at den har fått så mange 6 ere som den har gjort i Norge, det skjønner jeg ikke.

Det handler om Adam Chase som fem år etter at han ble frikjent for drap vender tilbake til barndomshjemmet og lokalsamfunnet i North Carolina. Familien er steinrik, mora tok selvmord og faren giftet seg på nytt og Adams stesøsken fikk store deler av formuen. Nå vil mange av innbyggerne i det lille lokalsamfunnet at faren til Adam skal selge gården slik at det kan bygges et atomkraftverk på eiendommen. Faren til Adam vil ikke selge, den lille byen er i kok. Bare noen timer etter at Adam har vært og hilst på enkelte i familien blir en ung kvinne, en nær venninne av Adam overfalt og hardt skadet. Hun klarte aldri å se hvem som overfalt henne, men politiet er ganske så sikker på at Adam hadde noe med saken å gjøre. For å renvaske seg selv, og for å beskytte venninnen må Adam selv etterforske. 

Joda, neida og spennende nok, MEN - det var kanskje ikke så spennende likevel for Trond Peter Stamsø Munch avsløre alt med stemmen sin. 

Det var nemlig slik at jo mørkere stemme jo bedre personlighet! Tro det eller ei. Skal prøve å forklare det slik at det blir forståelig.

La oss si at stemmeskalaen går fra 1 til 10 - fra lys til mørk. I denne lydboka kan jeg illustrere det med at Adam Chases stemme ligger på 8, faren hans ligger på 9, de fleste kvinnene ligger mellom 1 og 3 (det kommer an på hvor klok og smart de er), men kvinnestemmene hørtes her ut som musestemmer. De pålitelige og kloke mennene snakker med grov og myndig røst, mens de mindre pålitelige og falske (skal det vise seg) snakker med en blanding av musepipestemmen til de før omtalte kvinnene og gutter i stemmeskiftet.

Så derfor ble historien litt redusert, men jeg hørte hele boka, syns den var spennende og plottet var bra! Trond Peter Stamsø Munch leste noen av mannestemmene fint, så jeg skal ikke avskrive han som innleser.

Enkelte har likt boka MYE bedre enn meg:

Terningkast 6: «En velskrevet og intens familiehistorie.» 
Bergens Tidende
Terningkast 6: «En perfekt krim!»
Adresseavisen
Terningkast 6: «en krimklassiker» Bergensavisen

Og så kommer en til klage - og her hørte jeg bare 20 minutter før jeg ikke klarte mer.

Boka er Det som ventet meg av Parinoush Saniee, og det er Anne Ryg som leser. Også Anne Ryg hadde jeg problemer med, eller ikke akkurat Anne Ryg, men måten Anne Ryg uttaler steds- og personnavn på. Jeg måtte gå i bloggarkivet mitt for å se hvordan mine tidligere opplevelser med Anne Ryg har vært, og tror du ikke jeg hadde reagert på hennes uttale av stedsnavn før. I en av bøkene hun leser holder jeg på å få skonk av måten hun uttaler London på.

Kommentarer

  1. Jeg hørte også ei John Hart bok for noen måneder siden. Iron House. Den var helt grei, ingenting spesielt men sånn passe spennende.
    Nå måtte jeg google for å se hvem som leste = Gullvåg. Heller ingen superleser.

    Er det Anne Ryg som alltid høres så livtrett ut?

    SvarSlett
  2. Kanskje du må lese de neste bøkene selv? Jeg ga "Ved elven" en 5`er, mens "Brødrene fra ironhouse" og "Løgnenes konge" ga jeg begge en 6`er. Ble nesten litt nysgjerrig på denne oppleseren, kan skjønne at du ble irritert :)

    SvarSlett
  3. Ingalill : Anne Ryg er den livstrøtte ja, hun har ofte en helt monoton fremtoning....

    Tine: Ja, jeg skal i hvert fall IKKE høre en lydbøk med masse dame og herrestemmer lest av denne herren igjen. Nei, da må det heller bli en monolog. Men helt ærlig så frister det ikke så mye med John Hart akkurat nå, selv om dere er mange som liker bøkene hans. Jeg må nok vente litt.

    SvarSlett
  4. Interessant. Eg har høyrt både Ved elven, Det siste barnet (lest av Haakon Strøm) og Brødrene fra Iron House (lest av Ole Christian Gullvåg) i år. Tre ulike innlesarar altså, og ein må jo ofte "venne seg til" ei stemme.
    Eg tykte Stamsø Munch gjorde ein grei jobb som innlesar av Ved elven, han høyrest passe livstrøytt ut, på ein måte. Eg la ikkje merke til at han brukte mørkare stemme til dei personane som hadde "bedre personlighet". Men - det er muleg det stemmer..

    SvarSlett
  5. beroene: passelig livstrøtt stemmer nok, spesielt på Adam - men det skal bli spennende å se om det er flere som har lagt merke til det jeg mener var så tydelg, eller om det "bare var meg" - akk :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …