Fredag 30. november var Karin Bjørset Persen, forfatter av Julebrevpikene på besøk på Vertshuset eldresenter i Alta for å snakke om boka. Forfatteren hadde i forkant av besøket gitt uttrykk for litt skepsis; trodde jeg at de som brukte eldresenteret var riktig målgruppe? Hun ville ikke skuffe sitt publikum. Jeg skjønte bekymringen og sendte boka ut til noen i en forsøksgruppe bestående av svigermor, bestemor, venninnemamma og hennes venninne - og de to som rakk å lese, likte den godt. Så full av selvtillit på at dette kom til å gå bra møtte jeg forfatteren for første gang mellom rullatorer, rullestoler og noen spreke pensjonister.
Opplegget var at jeg skulle presentere forfatteren, og så skulle hun lese litt fra boka. Så skulle vi synge denne sangen:
Karin hadde gjort hjemmeleksa, og skrevet ned teksten og kopiert den opp slik at alle 25 som hørte på fikk sitt eget ark. Og dette ble høydepunktet! Alle sang (jeg også) og jeg så at kosefaktoren var stadig stigende. Jeg hadde tatt med mandariner og twist, og etterpå drakk vi litt kaffe og pratet om boka. Da jeg traff Karin igjen på lørdag før bokpraten på biblioteket måtte vi snakke litt om den litt spesielle opplevelsen på Vertshuset. Det var en skikkelig "En gang i livet opplevelse", der den eldre garde snakket om emisærer, og hvordan emisærene foretrakk å reise rundt i pølsetida, når det var mat til dem i husene. En mann lurte på om vi skulle snakke om Jesus, og en dame hadde hvisket at hun ikke ville høre på noen som skrøt av seg selv. (Noe Karin ikke gjorde, dama som sutret ble sittende i gangen). Så det var ymse - men jeg syns det var en fin opplevelse!
Jeg fikk denne veldig gode rødvinen av Karin. Og jeg ble utnevnt som julebrevpike, det var stas! Vi er visst to i Norge; det er Anne B. Ragde og meg! Så nå kan jeg ikke lenger være objektiv når det gjelder Karins bøker. Har truffet, likt og fått vin av forfatter = venn = dette må opplyses om i fremtidige bloggposter!
Lørdag var det bokprat på biblioteket. Da snakket vi ca. 30 minutter før Karin leste fra boka. Det var en helt annen stemning enn dagen før, koselig det også!
Opplegget var at jeg skulle presentere forfatteren, og så skulle hun lese litt fra boka. Så skulle vi synge denne sangen:
Karin hadde gjort hjemmeleksa, og skrevet ned teksten og kopiert den opp slik at alle 25 som hørte på fikk sitt eget ark. Og dette ble høydepunktet! Alle sang (jeg også) og jeg så at kosefaktoren var stadig stigende. Jeg hadde tatt med mandariner og twist, og etterpå drakk vi litt kaffe og pratet om boka. Da jeg traff Karin igjen på lørdag før bokpraten på biblioteket måtte vi snakke litt om den litt spesielle opplevelsen på Vertshuset. Det var en skikkelig "En gang i livet opplevelse", der den eldre garde snakket om emisærer, og hvordan emisærene foretrakk å reise rundt i pølsetida, når det var mat til dem i husene. En mann lurte på om vi skulle snakke om Jesus, og en dame hadde hvisket at hun ikke ville høre på noen som skrøt av seg selv. (Noe Karin ikke gjorde, dama som sutret ble sittende i gangen). Så det var ymse - men jeg syns det var en fin opplevelse!
Jeg fikk denne veldig gode rødvinen av Karin. Og jeg ble utnevnt som julebrevpike, det var stas! Vi er visst to i Norge; det er Anne B. Ragde og meg! Så nå kan jeg ikke lenger være objektiv når det gjelder Karins bøker. Har truffet, likt og fått vin av forfatter = venn = dette må opplyses om i fremtidige bloggposter!
Lørdag var det bokprat på biblioteket. Da snakket vi ca. 30 minutter før Karin leste fra boka. Det var en helt annen stemning enn dagen før, koselig det også!
Utrolig bra tiltak. Klart de gamle er interessert i bøker. Min farmor på 93 får bøker av meg både til jul og bursdag. Hun hadde elsket å få besøk av en vaskeekte forfatter på hjemmet der hun bor :)
SvarSlettArtig å lese! Ja, dette var en spesiell opplevelse. Mange tøffe gamlinger, og nå vet jeg hva pølse-emissærer er for noe :-)
SvarSlettVar litt glad for "Rosen og sommerfuglen" - spritet opp stemningen :-)
Kjempekoselig på biblioteket. Alta er kjempeheldige som har deg til å arrangere bokcafe og ellers inspirere store og små lesere. Du har dessuten skjønt poenget med fotografering. Fugl! Ikke frosk :-)))
Klem fra Karin
TIne : Vi fikk dette til på grunn av den kulturelle spaserstokken!
SvarSlettKarin: Ja, fint du er enig :-), siden du var hjertelig tilstede tenker jeg. Og takk for fine ord! Og for at du lærte meg fugleperspektivet - glemmer det aldri!