Gå til hovedinnhold

India - del 2

Vi kjørte fra Agra og skulle til najonalparken Ranthanbore. Det var beregnet 6 timers kjøring og veiene var stort sett som du ser på det første bildet under. Tettpakket med mennesker!




Etter ca to timers kjøring stoppet vi, det var på tide med en ny severdighet. Denne gang ruinbyen Fathepur Sikri. Jeg lærte en del om meg selv på denne turen - blant annet at jeg ganske fort ble lei slott, palasser og gamle ruiner. Så her er jeg ganske lei allerede og det var veldig varmt, ca 35 grader i skyggen.
 Men fine fotomotiv fant jeg jo, selv om jeg var lei ruinene. Denne jenta hadde pyntet seg til bryllup.


Dette bildet er tatt på bussen. Slik bodde folk, og klarer du å se at de slakter høner? Og at alt det hvite i bur er høner? Dette var et helt vanlig syn, og det var ikke bare høner som ble slaktet slik. Plutselig sto det noen og parterte en geit i veikanten og det var bare sånn det var.



India har mange fattige, og de kasteløste står helt nederst på rangstigen. De bor i midlertidige leire i utkanten av byer og vandrer fra by til by.






Kontrasten mellom vårt luksusliv på fem stjerners hotell med fin buss, to guider, bussboy og sjåfør og forholdene mange indere lever under er enorm. Dette rommet bodde vi på i utkanten av Ranthambore nasjonalpark.

 Kameler så vi hele tiden - et vanlig arbeidsdyr.
 På tur inn i nasjonalparken - kjøpte meg hatt og så hadde jeg solobriller! Som jeg fikk hos Solo fordi jeg heter Solgunn Solli - kult ikke sant?
 Her måtte alle sammen gi fra seg passet sitt! Det var nødvendig med skikkelig dokumentasjon på hvem man var i tilfelle man ble spist av en tiger. Jeg tuller ikke! Akkurat ved denne sherpagaten ble en viltvokter spist av en svær hanntiger, kun 3 dager før vi kom. Jeg trodde at når vi skulle kjøre inn i et tigerreservat med 36 voksne tigere og 4 unger, kom vi til å ha flust med geværer med oss. Men neida - vi hadde ingen våpen, for viltvokterne skulle med sin kunnskap hindre angrep fra dyr. Og etterpå fikk vi altså vite at en svær hanntiger hadde spist en av vokterne. Og det var visst ikke så uvanlig!

Inngangen - magisk!

Jungelen var full av gamle ruiner, og dette syns jeg er mye mer spennende enn palass og slott! Minner meg veldig om Jungelboken av Rudyard Kipling - som jeg leste på nytt før vi reiste.

Og under kommer noen bilder jeg eller Pål tok mens vi var på safari. Rantambore nasjonalpark er svær, 30 % er åpen for safari, men disse 30 % er igjen delt inn i 6 områder, og så blir det bestemt av parkmyndighetene hvem som får kjøre inn i hvilke områder. Vi var i område 3, og vi så ingen tigre, men en bjørn, og det var mye mer uvanlig enn tigre, så vi var fornøyd uansett.










Da vi kom tilbake til hotellet spiste vi en deilig middag og så fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. For jeg hadde bursdag, men det hadde jeg ikke sagt til noen, men plutselig begynte alle å synge bursdagssang og så kom denne flotte og veldig gode kaka på bordet! Det var stas! Senere på kvelden, det var fullmåne og varmt og deilig satt vi ute og drakk rødvin og øl mens vi skravla med nye venner; Brit og Roger! En skikkelig fin bursdag! Og da er det slutt på India del 2 - det må nok bli en del 3 også :-), følg med for neste episode!

Kommentarer

  1. Ok, jeg fniser, men det er fordi jeg er overfladisk og prøver å glemme geitepartering og høner i bur kontra lux og dyreprintdyner. Jeg fniser til Brit og Roger, for det var nesten enda vanligere enn DeLillos sin Unni og Kjell.
    som i:
    HERREGUD BESØKE ROPTE UNNI OG KJELL SOM VAR VANT TIL Å VÆRE HELT FOR SEG SELV.

    De jungelruinene var magiske, som du sier akkurat som jungleboka, mangler bar den feite gorillaen.

    SvarSlett
  2. Fantastiske bilder, og friske kommentarer! Hvilket reiseselskap reiste dere med?

    SvarSlett
  3. Gratulerer med vel overstått!

    Elsker slike reiseinnlegg. India er ekstra bonus. Kjenner to som har har hatt vært sitt langvarige opphold i India. Hun ene reagerte med isolasjon for å beskytte seg mot alle inntrykkene og elendigheten, mens hun andre gikk inn med hud og hår og jobbet som frivillig i slummen. Vidt forskjellige valg, men på sett og vis samme begrunnelse.

    SvarSlett
  4. For en eventyrlig tur! Og for en kontrast til Finnmark og mørketid. Skjønner godt at du foretrakk ruiner i jungelen framfor slott og palass, men tigerreservatet virker skremmende. Foretrekker å se bilder :-)

    SvarSlett
  5. For et reisebrev!! Det ser ut som om dere hadde en fantastisk tur og jeg gleder meg til del III :-)

    Og så fine bilder du tar Solgunn!

    God helg!

    SvarSlett
  6. Ingalill : Brit og Roger reddet turen vår, for de var skikkelig hyggelig :-). Nemlig! Men jeg skjønner at det er ganske hardt for en sart sjel som deg å forholde deg til disse stakkars dyrene og fattige menneskene :-)

    Rose-Marie: Vi reiste med Tema reiser - star tour, vi opplevde masse, men turen var alt for koprimert, og vi var helt utslitt (ikke bare vi altså - de fleste var helt pumpa)-

    Ellikken: Ja, takk takk! Jeg var veldig spent på hvordan jeg kom til å reagere på den elendigheten vi kom til å se, og er overrasket over hvor kjent det virket. Jeg skal skrive en innlegg om det snart, om det at jeg har lest så mye fra India, at jeg allerede hadde vært der.

    Karin B: Ja, evenyrlig og stressende og en stor kontrast! Det var litt skummelt med jungeltur og tigersafari.

    Groskro: Takker!

    SvarSlett
  7. Så kjekt å bli med på tur, jeg følger med på 3. episode.

    SvarSlett
  8. Fru Tunheim: Så koselig, og jeg tenker på deg i kveld - og håper du har jobb å gå til i morgen!

    SvarSlett
  9. Så spenneden reisebrev!
    Du har virkelig fått med deg masse.
    Dit fikk jeg lyst til å reise også.
    Ingun

    SvarSlett
  10. Hei Ingun og tusen takk! Kanskje på tide å skrive tredje og siste del :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på