Gå til hovedinnhold

Karin Bjørset Persen : Julebrevpikene : Silke forlag, 287 sider





Ærlighet med kjærlighet – en ekte finnmarksbok! - Publisert i Altaposten 11.oktober 2012

Det viktigste først: Jeg har aldri flirt så mye mens jeg har lest en bok før!

På det lille tettstedet Bjørkvik i nærheten av Lakselv bor Magnhild sammen med mann og to barn. Huset er stort sett rotete, mannen kjøper elendige julegaver og barna krangler, men sånn er livet. For noen. En dag sent i november får hun et typisk skrytejulebrev fra den snobbete lillesøsteren, adresse Holmenkollåsen, og Magnhild fyrer seg så kraftig opp at det tar fyr både her og der.

Magnhild og fire venninner har dannet en klubb av den mer uformelle sorten. De kaller seg for Frustrerte fruer. Disse frustrerte fruene bestemmer seg for å lage en motreaksjon. De er lei av skrytete og selvforherlige julebrev og bestemmer seg for å skrive ærlige julebrev. Lokalavisen tenner på ideen og publiserer julebrevene. Reaksjonene lar ikke vente på seg. Snart vet hele verden hvem julebrevpikene i Finnmark er. Journalister fra nær og fjern valfarter til Bjørkvik, og når det kommer japanske turister til campingplassen blir julebrevpikene gjenkjent.

Som du sikkert allerede har skjønt; jeg elsket denne boka. Den er SÅ Finnmark! Med kjærlighet og vidd og beundringsverdig mye lokalt materiale behendig tredd inn i fortellingen. Det er franskmenn på helleristningsfeltet i Hjemmeluft som klager over at det er snø på helleristningene. Familievernkontoret i Alta er bekymret for at familierelasjonene skal bli skadelidende med all denne ærligheten, og det er meditering i Repvåg, energiene skal balanseres før desember 2012. Til og med Egon Holstad har fått plass i boka. Da jeg leste Holstads julebrev til redaktøren i Nordlys lo jeg så høyt at jeg lurer på om det kanskje hørtes over hele Gakori.

De fem julebrevpikene er forskjellige, og det er Magnhild og hennes beste venninne gjennom alle år, forfatteren Helene det handler mest om. De andre frustrerte fruene er; Else, enken som selger melkekvota og drar på cruise, campingplassbestyreren Berit Anna og Trude, den unge læreren som er litt mer fisefin enn de andre.

En del av handlingen er forutsigbar – for eksempel hva som skjer når den fisefine søsteren med den perfekte familien kommer nordover. Men det gjør ikke romanen dårligere. Det gjør den bare veldig gjenkjennelig. Forfatteren sparker både innover, utover og bortover, men hun har gjort det med mye ærlighet og kjærlighet og derfor blir det virkelig god underholdning. Rett og slett en liten lykkepille av en bok!

Karin Bjørset Persen bor i Lakselv og i tilegg til å være forfatter jobber hun som lærer på videregående skole.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Den boken skal jeg legge meg på minnet. Hørtes veldig morsom ut...

    SvarSlett
  2. Solgunn!! Du må ikke skrive så bra omtaler om bøker jeg har liggende, dette MÅ jo bli neste bok ut for min del. Den bare ligger i hylla og venter på at jeg skal bli ferdig med Willam Wisting i Jørn Lier Horst sin nyeste krimbok :-)

    Takk for fin anmeldelese - slike omtaler gjør at jeg gleder meg til å lese boken :-)

    God helg!

    SvarSlett
  3. Tusen takk for super omtale, Solgunn! Jeg er så lettet over at du likte den!
    Jeg håper bare Egon Holstad tar brevet med et smil - det bør han vel, jeg har på sett og vis gjort jobben for han :-)
    Ønsker deg en nydelig høsthelg i Alta.

    SvarSlett
  4. Leste en annen like entusiastisk omtale av denne for ei stund sida, så denne går nok rett inn på ønskelista! Takk for påminnelsen ;o)

    SvarSlett
  5. Syntes i utgangspunktet denne anti-julebrevideen hørtes kjedelig ut, men nå er jeg litt i tvil.

    Visste forresten ikke at det var ei Altabok, bare det gjør jo at jeg må revurdere.

    SvarSlett
  6. Fru Tunheim : Skriver du om den, må du ogå blogge om den :-) - venter spent!

    Groskro: Takk takk, og den var fryktelig morsom. Den kan hende det er fordi jeg kjenner meg sånn igjen i to av hovedpersonene, men jeg lo og lo og lo og noengang skrattet jeg godt!

    Karin: Syns boka var veldig fornøyelig! Så det var velfortjent - igjen! Egon Holstad kan vel ikke bli annet enn glad og fornøyd over å bli brukt i en bok?

    Berit: Værsågod :-)

    Ingalill : Den er ikke egentlig en Altabok - mer en finnmarksbok - og så er det litt altagreier innimellom - men det er jo bare fordi Alta er den fineste plassen i Finnmark! Men jeg har f.eks hørt Agnes i senga nå, og den var mye kjedeligere enn Julebrevpikene - så det er nok noe med hva man kjenner igjen. Litt overvektig dame på 40 som tasser rundt i Kari Traa ullklærne sine mens hun ser over sitt rotete hjem før hun sparker til butikken er bare SÅ gjenkjennelig.

    SvarSlett
  7. En fantastisk omtale! Jeg har denne boken liggende og nå blir det vanskelig å utsette den noe lenger. Selv om jeg må lese Maria Lang først fordi de bøkene må tilbake til biblioteket :-)

    SvarSlett
  8. Astridterese: Takk takk, blir spennende å se hva du synes.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…