Gå til hovedinnhold

Ingvar Ambjørnsen : Natten drømmer om dagen – Cappelen Damm, 327 sider




Kjent stoff fra Ambjørnsen - Publisert i Altaposten 26. oktober 2012

Det handler om Sune, en voksen norsk mann som finner ro og trygghet i skogen. Sune har sine faste plasser, sine berghyller og sine hytter han hviler på og i, mens livet på yttersiden ikke er viktig. Sune har gått fra noen – både en kvinne og noen barn, og disse har han gått fra mange ganger tidligere. Han går i et landskap der han kjenner andre som vandrer, og han har faste hus og faste hytter han drar innom for å få tak i mat og klær.

Sune er en hyggelig fyr, han gjør ingen fortred – så lenge han får være i fred. Han treffer en broket gruppe mennesker under vandringene sine, men felles for de fleste er at de foretrekker at politiet og myndighetene holder seg en stykke unna. Det er ikke mange som er direkte slemme, men en tjeneste er en annen verdt, og det vet Sune bedre enn noen andre.

En dag skal alt forandre seg for vår helt. Han har brutt seg inn i en hytte og det er en fryktelig storm ute. Det lyner og tordner og han hører at det er noen som trykker seg mot hytteveggen. Han regner med at det er dyr – det har han opplevd før. Men plutselig står det en kvinne i døra, en asiatisk kvinne med store sår på hendene og med et uttrykk av ren skrekk i ansiktet. Da havner den frihetssøkende og frihetslengtende mannen i et voldsomt dilemma. Skal han bli på hytta og hjelpe henne, eller skal han dra sin vei?

Ingvar Ambjørnsen er en forfatter jeg har fulgt fra jeg var tenåring. Han har alltid skrevet rått og ærlig, og ganske tett opp til egne erfaringer. Han sa i et intervju i forbindelse med lanseringen av denne boka at Sune gjør mye at det han selv ikke lenger kan gjøre. Jeg tror at den godeste Ingvar Ambjørnsen har kost seg mer eller mindre sammenhengende når han har diktet opp denne antihelten som går alene i skogene, røyer litt hasj, spiser litt fleinsopp og knuller de fleste frodige damer som kommer i hans vei.

Språket er vakkert, enkelte passasjer er nesten som et langt dikt. Som så ofte før løfter Ambjørnsen frem en liten flik av samfunnets skyggeside, og han har gjort det så ofte og så insisterende at jeg tenker at det er hans litterære hovedprosjekt.

Slutten er åpen, og spennende som en krimbok, så jeg regner med at bok to om Sune kommer ganske snart.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Siden du er en av mine favoritt bloggere, så har jeg skrytt av deg på bloggen min!

    God helg Solgunn :-)

    SvarSlett
  2. Det har jeg også gjort! En utmerkelse / award har du fått!

    http://rosemariechr.blogspot.no/2012/10/utmerkelse.html

    SvarSlett
  3. Og du fortjener alt skryt du kan få, omtalen turte jeg såvidt å lese, men fikk med meg at det var åpen slutt og vandring i skogen. Det lettet mitt hjerte litt at den ikke er ellingsår - for det blir jeg så sliten av.

    SvarSlett
  4. Nå har jeg akkurat lest ferdig denne, og er enig i at dette var en veldig god bok. Men jeg synes egentlig ikke Sune framstår spesielt sympatisk. Jeg liker han ikke, og jeg synes det er fascinerende med en hovedperson jeg ikke liker, men som jeg selvsagt fatter sympati med på noen plan. Bare tanken på at en fremmed mann har brutt seg inn i hytta mi og bodd der i flere dager....grøss. Vale derimot - hun likte jeg. Og det er vel i møtet mellom Vale og Sune at jeg finner sympati for han også.
    Og språklig er det virkelig en perle - kunne liksom ikke huske at Ambjørnsen skriver så godt og poetisk. Har han alltid gjort det?

    SvarSlett
  5. Groskro og Rose-Marie : Takk!

    Ingalill : Takk til deg også, og den er langt fra ellingsår, men Sune er litt rar, men ikke så redd.

    Knirk : Tja, sympatisk...måtte tenke litt på det. Jeg tenker at Sune er feig og egoistisk, men han hjelpe jo Vale da - om enn litt motvillig. Ambjørnsen har alltid skrevet så godt, men det er klart, noen bøker er bedre enn andre. Jeg liker veldig godt Det gyldne vakuum fra 1992.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.