Gå til hovedinnhold

Tarquin Hall : Tjenestepiken som forsvant, Perleblekk forlag, 318 sider



Koselig krim - Publisert i Altaposten 16. august 2012

Tarquin Hall er en britisk journalist og forfatter. I Tjenestepiken som forsvant skriver han lettbent krim fra dagens India og jeg likte det jeg leste!

Vish Puri er grunnlegger av og administrerende direktør i Ytterst privat etterforskning Ltd. Etterforskningbyrået hans er det beste i India og han bruker helst godt prøvde metoder. Lokkeduer og spaning hører til favorittene. I dagens India der kriminaliteten blir stadig verre, og der tradisjonelle familieverdier forandrer seg raskt, er det god bruk for en gammeldags detektiv.

Rike familier som ønsker barnet sitt godt gift setter gjerne inn slike annonser i avisa:

”Forretningsmann fra Dehli Syd, høystatus, agrawal familie, søker forbindelse for sin snille, slanke, godlynte og kultiverte datter. Høyde 1.55, vekt 50 kg. Vegetarianer. Lyshudet. MBA fra USA. Ikke manglik. Født juli -83 (ser mye yngre ut). Yrkesaktiv, men ønsker ingen profesjonell karriere. Prioriterer ektemann. Vi søker universitetsutdannet ung mann (lege/industrieier) fra Dehli eller utlandet. Vennligst send biologiske data, foto, horoskop.”

Og det er klart, når en velstående mann tilbyr sin vakre og høyt utdannede datter frem på denne måten kan svindlere dukke opp. I slike tilfeller er Vish Puri brudens redningsmann. Han og hans ansatte undersøker hvert minste detalj i den fremtidige brudgoms fortid, og ligger det noe skjult, så finner Vihs det.

Hovedsaken i boka er likevel ikke sjekking av fremtidige brudgommers fortid, men mysteriet med en savnet tjenestepike. Med den utbredte uskikken med bestikkelser og penger under bordet, og der de fleste dommerne og politifolkene tar imot betaling for å fabrikkere bevis, ser det stygt ut for klienten til Vish når han blir arrestert og siktet for drap på en av sine mange tjenestepiker.

Jeg fant mange likhetstrekk med Alexander McCall Smiths serie om Mma Ramotswe i Damenes Dektektivbyrå nr.1.

I begge tilfeller er hovedpersonene ganske overvektig, de drikker og spiser hele tiden og det er gjennom tradisjonelle etterforskningsmetoder og god intuisjon de finner løsningene.

Jeg likte boka, og selv om den nok kan klassifiserer under krim, så er det en lun variant av sjangeren. Den er full av humor, passelig skummel og språket er lett og ledig. India har store utfordringer på blant annet infrastruktur, korrupsjon og fattigdom og det er tydelig at forfatteren har god kjennskap til landet.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Høres ut som noe for meg - jeg liker lun krim. Ikke har jeg lest Detektivbyrået heller, merkelig nok har jeg sterke motforestillinger mot den serien.

    Tror jeg ville foretrukket den på lyd dog. Vet du om den er utgitt som lydbok.

    SvarSlett
  2. Den finnes i engelsk lydbokutgave - prøvehøring gjør du på www.perleblekk.no.

    Damenes dektektivbyrå er koselig krim, men etter den sjette boka giddet jeg ikke mer - det blir for likt.

    SvarSlett
  3. Jeg lurer på om jeg nettopp hørte om en annen bok som også handlet om Vish Puri. Jeg fikk virkelig lyst til å lese den boken (som jeg ikke husker hva heter) og denne, (som jeg skal skrive ned navnet på med en gang!). Jeg liker bøker fra India, og med denne typen historie må det bli enda bedre!

    SvarSlett
  4. Denne kunne jeg tenkt meg å lest. Fikk den tilsendt på mail, men jeg har ikke noe å laste den ned på og det blir tungvint å lese på pcen. Får vel kjøpe boken, for denne tror jeg er noe for meg.

    SvarSlett
  5. astridteres : Jeg liker også bøker fra India, og denne var skikkelig indisk!

    Beathesbokhylle : Det er tungt å lese på pc - liker lesebrett bedre, men bok er nå likevel det beste :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam