Gå til hovedinnhold

Rabih Alameddine : Hakawati - historiefortelleren - Lydbok, 22 timer og 35 minutt



Min første lydbok med Cathrin Gram som oppleser og hun leser veldig bra! At det ikke er pauser mellom kapitlene kan nok ikke hun lastes for, men det forringer høreopplevelsen, spesielt fordi denne boka er full av fortellinger som blandes i hverandre, og uten pauser blir alt så mye vanskeligere, som leseren av denne lange setningen sikker kan sette sitt navnetrekk under, eller?

Det som gjorde at jeg aldri vil glemme denne lydboka er at selv om enkelte av fortellingene hendte for tusenvis av år siden så var krigene og kampene ofte i og rundt Aleppo. Ja - og når man hører nyhetene i dag, i går og i forrige uke, så har det vært kamper og det er kamper i og rundt Aleppo.

Hva handler boka om lurer du kanskje på? Her er det som står på forlagets side:


En hakawati er en historieforteller. Osamas bestefar var en av de beste, og han var viden kjent for sine fortellinger om Libanon, den tyrkiske krigen og hvordan han fikk tilnavnet al-Kharrat, skrønemakeren. Nå er Osama vendt tilbake til Beirut fra USA. Hans far ligger for døden. Familien samles rundt sykesengen og gjenoppdager det som har betydd mye for dem; sladder, latter og – nettopp – fortellingene. 
Også det libanesiske folket og deres kamp for overlevelse skildres med stor innlevelse. Rabih Alameddine viser at han er en ekte hakawati og veksler mellom samtidfortelling, fabler og gamle legender. 
Boken er på en og samme tid en gripende og sterk familiekrønike og vår tids Tusen og en natt.

Kommentarer

  1. Vet ikke om det er noe til trøst, men for den som leste boka i papirform var det heller ikke lett å holde styr på alt og alle som dukket opp her...

    SvarSlett
  2. hmm, jeg har hørt ei eneste bok med Gram og det var den nest siste Vigdis, synes å huske jeg synes hun var bra, men det kan hende det var vigdiseffekten. Ihvertfall gikk det i forrykende fart, så kanskje hun KAN lastes for mangel på pauser -)

    SvarSlett
  3. Berit: Ja, det var til stor trøst!

    Ingalill : Den Vigdis, den Vigdis. Nå er det bare uker før neste bok er ute.
    Ja, når det gjelder lesehastighet, og pause så må jeg høre en til bok med Gram. Er det lesing uten tydelige pauser så er det hennes skyld og hun må få vite det. Vi må rope ut......

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam