Gå til hovedinnhold

Kader Abdolah : Kongen – Gyldendal, 424 sider




Favorittforfatter skuffer delvis - Publisert i Altaposten 16. mai 2012

Kader Abdolah (1954) er en iransk forfatter som har skrevet en av mine favorittbøker gjennom tidene, nemlig Spikerskrift. Spikerskrift er så god at selv om jeg har lest den fem ganger allerede, så gleder jeg meg til å lese den for sjette gang. Forventingene var derfor store da jeg begynte på denne nye romanen som handler om Persias mest berømte sjah; Nasser al-Din Sjah. Vi følger sjahens familie og livet ved hoffet frem til sjahens død i 1896.

På 1800 tallet kjempet England og Russland om kontroll over Afghanistan og India, nabolandene til Persia. Nasser al-Din Sjah hadde enorme utgifter, blant annet et harem på over 200 kvinner, og han inngikk økonomiske og militære avtaler med England og Russland, avtaler hans rådgivere ikke alltid var enig i eller informert om. Dette satte Persia i store vanskeligheter.

Store politiske omveltninger var på gang, og en av de viktigste pådriverne for dette arbeidet var vesiren Mirzà Kabir. Vesiren var sjahens nærmeste rådgiver. Han hadde sendt en rekke unge menn til Europa slik at de skulle samle kunnskap og komme tilbake og være med på å fornye landet.

Historisk er denne romanen veldig interessant, blant annet blir hele prosessen som leder frem mot ayatollaenes store makt i dagens Iran beskrevet. Hvordan vesirens unge menn gjennom et politisk spill for å svekke det britiske monopolet på tobakk og sukker klarte å overbevise en eldgammel ayatolla om å utrope en fatwa mot tobakk. Resultatet ble merkbart i hele Midtøsten og dette var første gang en fatwa ble brukt som et politisk virkemiddel.

To viktige faktorer bidrar til min skuffelse over denne boka. Det første er at historien er skildret med en veldig distanse. Det blir en avstand fra teksten til leseren og jeg savner den inderligheten jeg vet Kader Abdolah kan uttrykke seg med. Det andre er at vesiren Mirzá Kabir som var forfatterens tippoldefar er beskrevet uten en eneste lyte. Her er vesirens tanker beskrevet etter at han ble kastet ut fra palasset:

”Han så alle sine planer gå i oppløsning. Drømmen om en jernbane fra den dypeste syd til det fjerneste øst. Telegrafkablene som skulle gå gjennom hele landet. Broene og sykehusene som skulle bygges, barna som skulle sendes på skole og kvinnene som skulle forløses fra sin elendighet.”

Det finnes altså ingen grenser for hvor god, snill, snarrådig og klok denne mannen var, i motsetning til sjahen som for det meste blir framstilt som en navlebeskuende og sutrende mammadalt.

Hadde vesiren ikke vært forfatterens tippoldefar ville jeg uansett holdt dette imot romanen. Likevel – dette er en god bok, og liker du historiske romaner uten kjærlighet og erotikk er dette kanskje boka for deg.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Denne boka skal jeg lese! Selv om den har sine svakheter, tenker jeg at jeg ønsker å få med meg historien. Takk for fin-fin omtale!

    SvarSlett
  2. Veldig fin omtale av boken:) Ble litt nyskjerrig på den, men er usikker på om det er boken for meg. Ble liksom ikke helt overbevist. Men jeg noterer den ned, sånn i tilfelle jeg ombestemmer meg:) Ha en fin søndag:)

    SvarSlett
  3. Jeg har tenkt til å lese denne, for jeg likte 'Huset ved moskeen' veldig godt. Helt ærlig visste jeg bare om disse to bøkene, men ser nå at jeg må notere meg ned 'Spikerskrift.'

    SvarSlett
  4. Rose-Marie: Takk sjøl! Det er jo som vanlig litt uenigheter omkring hvor god denne boka er, har sett terningkast mellom 3 og 5, men jeg er fremdeles enig med meg selv og gleder meg til å se hva du synes.

    Gråbekka: Takk til deg også, og håper du har hatt en strålende søndag :-)

    SvarSlett
  5. Kathleen: Og der ser jeg at vi kommenterte helt likt. Ja, du må lese Spikerskrift, den er kommet ut i ny utgave, og nå med tittelen Min fars notatbok. Dårlige tittel og helt merkelig navnebytte synes nå jeg!

    SvarSlett
  6. Har du skrevet en anmeldelse av "Spikerskrift" tidligere? Jeg ble veldig nysgjerrig på denne boka etter å lest mer om den på nettet.

    SvarSlett
  7. En kjempe fin omtale! Både Kader Abdolah og Spikerskrift var helt ukjente for meg, men når du sier du har lest en bok 5 ganger må jeg jo bare ta en titt på den!
    Takk for tips!

    SvarSlett
  8. Bokofilia; Joda, har skrevet om Spikerskrift her på bloggen:

    http://solgunnsin.blogspot.com/2009/04/spikerskrift-kader-abdolah.html

    astridtherese : Værsågod :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam