fredag 29. juli 2011

Dette må være laget av samme person?

Noen ganger reagerer jeg på at omslagene på bøkene blir for like. I løpet av de siste ukene har jeg reagert på disse fra Aschehoug:




Klarte ikke å få omslaget på nederste bok større og tydeligere, ble bare tull når jeg skulle lagre, men det er noe med disse bildene som gjør at jeg får en helt klar følelse av at samme person har laget dem.

Kaaberbøl og Friis : Et stille, umerkelig drap - Lydbok,

Fellesbok som  Pål og jeg har hørt sammen. Dette er bok 2 i en trilogi, og jeg anmeldte bok 1 og ga den terningkast 5.

Vi følger fremdeles sykepleier Nina Borg. Denne gangen føler hun seg presset til å hjelpe en gruppe romfolk. Samtidig følger vi en ung student fra Ungarn, og hans kamp for å redde broren og seg selv.

Det er en spennende historie, med mange tråder som blir hentet opp underveis. Jeg gleder meg til bok 3.

Kirsti Grundvig leser og jeg syns ikke at stemmen hennes passer til  denne type opplesninger. Hennes stemme er perfekt til eventyr og fantasy.

torsdag 28. juli 2011

3 døgn midt på finnmarksvidda

I år har jeg vært frivillig under Offroad Finnmark. Har du ikke hørt om det? Ok, nå skal du få litt informasjon: To konkurranser, det ene er 300 kilometer, det andre er 700 kilometer. Det sykles på gamle kjerreveier, og i myr og over elver i store deler av Finnmark. At noen er i stand til å utsette kroppen sin for slike ekstreme belastninger imponerer meg og jeg tok derfor på meg ansvaret og kunne i tre dager tittulere meg som sjekkpunktansvarlig på Nedre Mollisjok.

Nedre Mollisjok er en fjellstue som ligger midt på vidda, og 2 mil fra vei.  (Man kan kjøre inn med terrengbil eller ATW.) Med meg på sjekkpunktet fikk jeg Pål og fem andre flotte mennesker, og i tre døgn sjekket vi syklister inn og ut, vi vasket og vi kokte og vi pratet og noen ganger sov vi. Ikke hadde vi mobildekning og ikke hadde vi fjernsyn, så vi var veldig forskånet fra alle sterke inntrykk fra Oslo og Utøya. Alle syklistene syklet med svarte sørgebånd - men det var eneste påminnelse vi hadde.

Det regnet og det var kaldt og myggen var svært nærværende og vi hadde det travelt. Jeg legger ved noen bilder jeg tok. Jeg hadde tatt med Frihet av Jonathan Frantzen, men fikk ikke lest mer enn tyve sider, og så ukonsentrert som jeg var, må jeg nok begynne helt på nytt igjen.


Hovedhuset, selve fjellstua. Dette er klokka 24.00 og vi har egentlig midnattsol fremdeles, men skydekket var lavt.

Våt og kald, men på plass!

Selveste Mollisjokka - elva som renner forbi fjellstua. Det ble fanget en laks på 7.3 kilo dagen etter at dette bildet ble tatt.

Mollisjok - et minisamfunn midt på vidda!

En multebærmyr - her plukket vi 10 liter på to timer. Det var rødt og gult og orange i en herlig blanding.

Hvis noen har lyst til å være frivillig i Offroad Finnmark til neste år, så ikke nøl med å melde deg på! Er du sørfra kan du få ditt livs opplevelse, og selv om du må betale reisen oppover selv, så er jo resten gratis, f.eks overnatting på fjellstua, mat og transport opp og ned. HIV DEG MED!!!

onsdag 20. juli 2011

Katarina Mazetti : Gutten i graven ved siden av, Pax, 151 sider


Ny favoritt som oser av erotikk!!!

Oj, hvor jeg koste meg mens jeg leste Gutten i graven ved siden av. Og tusen takk til Ingalill som mente at jeg absolutt burde lese boka selv om jeg har sett filmen.

Jeg vet at jeg nylig har skrevet om boka som hadde alt, og slike uttrykk kan jo bli litt slitt, men altså, denne boka har også alt, og enda litt til. Jeg elsker denne historien og jeg elsker måten den blir fortalt på. 
Hovedpersonene er biblitekar og bonde, og selv om de kommer fra to forskjellige sfærer, så klirrer eggstokkene til bibliotekaren skikkelig når hun er i nærheten av den staute bonden. 

Men bibliotekaren har hatt sex før, med den ganske så kjedelige Ørjan:

"Livet vårt i dobbeltsengen var ørlite problematisk, og det pleide vi å tilskrive min sensuelt sett fattigslige barndom. Ørjan maste i vei med forspill som aldri varte mindre enn en halvtime og jeg var tørr som sandpapir, det var så det knaste mellom oss."

Helt ulikt opplevelsen hun og bonden har når de først braker sammen:

"Den fjerde gangen vi gled inn i hverandre hadde jeg tid til å kjenne at hun klemte om den inni seg. Hun hadde muskler der nede som en gammel seterbudeie har det i nevene. Det sa jeg til henne. Hun gned nesa mot min. - Tror du jeg kan lære meg å håndmelke også, mumlet hun."


Bonden og bibliotekaren deler fortellerstemmen mellom seg i korte kapitler. Har du ikke lest den så har du virkelig noe å glede deg til!







tirsdag 19. juli 2011

Per Olov Enquist : Magnetisørens femte vinter, - Lydbok, 7 timer og 15 minutt


Mitt første møte med Enquist

Magnetiøsrens femte vinter ble gitt ut i Sverige i 1964, men ble først oversatt til norsk i 2011. Merkelig nok, for dette var en medrivende og god roman.

Meisner, en mann som hevder å kunne kurere all slags sykdommer med magnetisme (som setter i gang prosesser med ukjente fluidum i kroppsvesker), er en trussel mot legevitenskapen. I det romanen starter befinner Meisner seg i en fjellhule, utmagret og utsultet. Meisner dreper og skader flere menn i selvforsvar, men blir fanget. Mennene som jakter på ham vil ha han dømt for voldtekt av en ung jente han har helbredet. Meisner klarer å bli venn med en av fangevokterne og de flykter. 

Etterhvert kommer Meisner og den tidligere vokteren til en tysk by, der Meisner klarer å helbrede en legedatter for blindhet. For legen som elsker sin datter over alt i verden blir dette veldig vanskelig. Han se at datteren er helbredet, men han skjønner ikke hvorfor, og han møter mye motstand fra andre leger som syns han er naiv som lar en slik magnetisør være gjest i sitt hjem.

Hva mener jeg:

Jeg syns at boka var spennende og interessant og jeg likte godt stemmen til Finn Schau. Han passet perfekt til denne boka. 


Historien tar utgangspunkt i et menneske som har levd en gang, den tyske legen Franz Anton Mesmer (1734-1815).

Andre bloggere som har lest/hørt denne er:


mandag 18. juli 2011

Annabel Pitcher : Søsteren min på peishylla – Cappelen Damm, 203 sider



 Skillingsvise - Publisert i Altaposten 18. juli 2011

Forlaget skriver at denne boka er beregnet for ungdom fra 12 til 16 år, jeg mener at den passer for alle, men helst fra 12 år og oppover, for dette er sterke saker! Det er Jamie på ti år som forteller om hvordan han og familien har det etter at Rosie ble offer for tilfeldig terror.

”Søsteren min Rose bor på peishylla. Eller – litt av henne bor der. Tre av fingrene hennes, den høyre albuen og en kneskål ligger på en kirkegård i London. Mamma og pappa kranglet noe voldsomt da politiet fant ti biter av liket. Mamma ville ha en grav å gå til. Pappa ville kremere henne og spre asken over havet.”

Slik begynner denne fortellingen hvor vi følger en familie som holder på å gå til grunne i sorg. Det er fem år siden Rosie ble drept i en terroraksjon i London. Hele familien; Jamie, fem år, Rosie og tvillingsøsteren Jasmine som var  ti år samt moren og faren var i en park i London og hadde det fint. Slik vanlige familier kan ha det fint. Litt krangling og litt irritasjon. Men de var sammen og de var fem. Så smalt bombene og Rosie var borte.

Nå har mamma flyttet sammen med en mann hun ble kjent med i støttegruppa for terrorofre. Og pappa drikker hver kveld og klarer ikke å gå på jobb lengre. Dessuten hater han muslimer. Jasmine har farget håret rosa og sluttet å spise. Og Jamie har ingen venner. Veldig sørgelig altså. Bedre blir det ikke når den lille familien flytter fra London til Ambleside, og Jamie får en venninne; den muslimske jenta Sunya. Jamie liker Sunya, men han blir ødelagt av den dårlige samvittigheten han får når han er sammen med henne.

Faren drikker like mye som før. Han klarer ikke å spre asken i urnen, og han snakker til den som om det var Rosie selv som sto på peishylla. Han setter kakestykker foran urnen, og han sovner om kveldene med bildet fra barnehagen på magen, det bildet der Rosies føtter hadde satt spor.

Samtidig lever Jamie og Jasmine i sine egne private mareritt. Jamie blir mobbet på den nye skolen og Jasmine blir tynnere og tynnere, men det er det ingen andre enn Jamie som ser.

Jamie har en katt som heter Roger. Forholdet mellom den ensomme gutten og katten er nydelig skildret. Nydelig er også det sterke båndet som oppstår mellom Jamie og Jasmine. Hvordan de tar vare på hverandre og passer på hverandre, uten at det på noen måte virker kleint eller unaturlig.

Denne boka er veldig god! Den beskriver en gutts opplevelse av sorg og ensomhet på en usentimental og direkte måte, selv om jeg da boka var slutt gråt så mye at jeg trodde hodeputa skulle ødelegges for alltid!  Et lite tips til deg som skal lese den er å anskaffe deg rikelige mengder med kleenex – når boka nærmer seg slutten kan det hende du får bruk for det.

Terningkast 5



Helene Uri : Kjerringer - Lydbok, 15 timer og 19 minutt


Fortjener han det?

Her er boka alle mannehatere vil elske! Selvfølgelig finnes det andre enn mannehatere som vil like boka, men for å virkelig elske denne så tror jeg du i perioder skuler ganske mye til individer av type hankjønn.

Uri klarer å holde meg inne i historien, ja, hun fanger meg faktisk med historien om Celeste og mannen som terroriserer henne. Hadde det ikke vært for at jeg ville vite hvordan det gikk med Celeste så hadde jeg slitt mer enn jeg faktisk gjorde.

Hva handler boka om:

Kort fortalt møtes fire (fem) kvinner på et kveldskurs for å lære seg latin. Ingen av kvinnene kjenner hverandre, men en av dem; Jenna, som er delvis samisk og delvis synsk har forutsett at hun vil finne venner som kan hjelpe henne, og som hun kan hjelpe, og hun har forutsett at det skal skje på dette kurset. 
Kvinnene har problemer med menn, og her skal det straffes. Det blir dannet en hemmelig klubb, og når damene møtes tar de på seg sorte kapper og i det øyeblikket de sorte kappene er på, forandres selve personligheten til damene. De blir ihverfall i stand til å utføre handlinger de ikke ville ha tenkt å gjøre uten kappen, og som de i ettertid angrer på. Klubben får navn etter hva de selv føler seg som; Kjerringer, og i kjerringklubben planlegges det hevntokter og utføres hevnoperasjoner.

Jeg kjedet meg en del mens jeg hørte, og så irriterte jeg meg veldig over hvor utrolig dårlig Helene Uri klarte å skjule hvor stygg og motbydelig hun mener at overvektige mennesker er. Grøss og gru - det var utrolig ekkelt å høre på, og hadde det hatt en misjon, hadde det vært en viktig del av boka, så kunne jeg forstått det, men her blir det bare ubehagelig.

Men som jeg begynte denne omtalen med; - Celestes plagånd og historien hennes var det som holdt meg fast i historien. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg gjort som Beatelill og Vibeke. 

Andre som har lest boka er:



fredag 15. juli 2011

John Stephens : Smaragdatlaset, Cappelen Damm, 464 sider



Ungdomsroman på det jevne - Publisert i Altaposten 15. juli 2011

Tre søsken; Kate på fjorten, Michael på tolv og Emma på ellve år har tilbrakt de 10 siste årene på forskjelllige barnehjem. Foreldrene deres måtte forlate dem i all hast men ga et løfte til den da 4 år gamle Kate om at de skulle komme tilbake og hente dem. Det siste barnehjemmet de er blitt plassert på er et uhyggelig sted.

Barna finner en bok som har magiske egenskaper.  De oppdager at når de legger et fotografi inne i boka blir de flyttet til tiden og stedet for der fotografiet ble tatt, og selvfølgelig reiser barna både titt og ofte med den magiske boka. Det viser seg at Kate, Michael og Emma er viktige brikker i mange ulike tidsepoker, og det blir deres ansvar å redde ikke bare seg selv, men hele verden!

De møter blant annet en vakker men ond heks, en gjeng med dverger og uhyggelige mørke skapninger med grusomme hyl.

Denne boka kommer med lite nytt innen fantasysjangeren, og det kjennes som jeg har lest den samme historien mange ganger før. Søsknene minner om barna i Narnia-serien. Der har vi også heksa som er en viktig ingrediens i denne romanen. Ekle og mørke skapninger som lager grusom lyd og gjør at de som hører på blir lamslåtte av skrekk, ja det har vi også hørt om før, blant annet i bøkene om Harry Potter og Ringenes Herre.

Det kan virke som om oversetteren,  Torstein Bugge Høverstad, mest kjent for arbeidet med oversettelsen av Harry Potter bøkene har slurvet litt. Jeg reagerte på oversettelsen flere ganger, og her er et eksempel:

”Så slik gikk det til at hun ble utstyrt med nye klær og støvler og en kniv og, en time etter dette møtet, med en signing fra Besta Peet over henne og Dena og de andre i den lille flokken, og deretter la de i vei oppunder fjellet.”

De første to hundre sidene var direkte kjedelige, men etter hvert ble historien bedre, og det ble tidvis spennende. Men jeg kommer ikke til å prioritere lesning av bok 2 og 3 i denne serien. Dette er selvfølgelig en trilogi (som det virker som de fleste fantasybøker er).

Forfatteren har jobbet i tv i ti år og han har blant annet vært medprodusent for Gossip Girl og Gilmore Girls.

Terningkast 3



mandag 11. juli 2011

Anya Ulinich : Petropolis, Pax forlag, 372 sider


Et løft for lesegleden

Helt siden denne boka kom på norsk i 2009 har jeg hatt lyst til å lese den, men altfor mange andre bøker har gått foran. Men nå, like før jeg skal ta en velfortjent sommerferie kastet jeg meg over den og under ett døgn etter at boka var åpnet var den ferdiglest.  Den har alt jeg liker og alt som behøves for at en bok skal være perfekt!

Punkt 1: Hovedpersonen er russisk jøde med en far som er mørkhudet. Altså blir Sasja Goldberg en raritet.
Punkt 2: Sasja bor i Sibir, i den lille byen Asbest 2 og hun bor sammen med sin veldig rare bibliotekarmor.
Punkt 3: Sasja forelsker seg i en alkoholisert 18 åring som lurer henne til å ta dobbelt  opp med p-piller, for det finnes ikke informasjon om hvordan akkurat disse pillene skal brukes.
Punkt 4: Så skal det reises, og det skal treffes masse underlige og noen vidunderlige mennesker, og Sasja må prøves og hun må testes og noen ganger ripper hun grovt, og andre ganger hopper hun himmelhøyt.
Punkt 5: Historien er så god at jeg egentlig kunne tatt et sitat på hver side, men jeg nøyer meg med dette som tegnelæreren sa til Sasja:

"Kan en bjørn sykle enhjuling, kan du tegne perspektiv!"

Les den!

søndag 10. juli 2011

Peter Høeg : Elefantpassernes barn - Lydbok, 12 timer og 13 minutt


Fornøyelig

Dette var mitt første møte med Peter Høeg, men jeg fornyer gjerne bekjentskapet! I denne boka er handlingen lagt hovedsaklig to plasser; øya Finø, langt ut i det danske havgapet og København.

Tre søsken og en hund er viktige karakterer, og alt blir fortalt gjennom den yngste sønnen; Peter på 14 år. 

Foreldrene til søsknene fra Finø er sporløst borte. Og selv om det har skjedd før (det viser seg at foreldrene er noen skikkelige lurendreiere), og de har kommet relativt uskadd tilbake, så er de nå etterlyst av dansk politi. Søsknene, med den vakre og usedvanlig kloke Tilde i spissen møter utfordringer (og de skaper selv de mest bisarre situasjoner)  som de takler på et utpreget finøisk vis mens de rømmer fra politiet og leter etter foreldrene.

Historien er full av humor, spenning og skarpte observasjoner, og jeg koste meg fra første til siste lydspor. Spesielt morsomt for meg var det at mye av handlingen foregikk i Københavns gater og torg, for det er på bare noen uker siden jeg syklet og gikk på akkurat de samme plassene. Det er ekstra krydder.

Haakon Strøm leste bra. 

lørdag 9. juli 2011

Kinotur : Anonyme romantikere, 1 time og 18 minutt


En fransk liten søtsak

En usedvanlig sjenert kvinne blir med et uhell ansatt som selger for en liten sjokoladefabrikk. Eieren av fabrikken er også usedvanlig sjenert, så her er det plass for mange forviklinger og klamme hender.

Filmen var helt grei, søt og jeg humret flere ganger. Et lite tips til deg hvis du ikke har sett denne filmen, men planlegger et kinobesøk; ta med litt god sjokolade - ihvertfall fikk jeg skikkelig lyst på deilig mørk sjokolade mens jeg så filmen, og lysta har ikke forsvunnet helt enda. 

fredag 8. juli 2011

Herman Koch : Middagen, Lydbok - 7 timer og 56 minutt



Uhyggelig

Paul og Claire skal spise middag på en flott restaurant sammen med broren til Paul; Serge og hans kone; Babette. Serge er en berømt mann i Nederland og det er forventet at han vil bli landets neste statsminister. 

Det er Paul som forteller, og ganske snart viser det seg at han føler avsky og vemmelse for broren. Og så viser det seg at Paul har et ganske så stort problem med å styre raseriet sitt. Historien veklser mellom nåtiden rundt middagsbordet og ulike perioder i fortiden.

Det dukker opp en problemstilling som er interessant. Hvor mye skal/bør/kan man beskytte barnet sitt? 

Min helt i hele denne moralske suppa er Serge, uten tvil! Hvem er din?

Andre bloggere skriver dette om Middagen:


Ola G. Furuseth leser, og det gjør han veldig bra!

torsdag 7. juli 2011

Kjersti Annesdatter Skomsvold : Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg - Lydbok, 3 timer og 55 minutt


En søt og trist liten bok

Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte i 2009 med denne romanen som handler om den svært gamle Mathea Martinsen fra Oslo. Mathea vet at hun snart skal dø, og plutselig får hun panikk. Hun har nemlig satt svært få spor etter seg, og hun vil at noen skal huske at hun har levd. Dermed setter Mathea i gang med å prøve å sette spor. 

Da jeg begynte å høre denne boka trodde jeg at Mathea skulle gjøre store drastiske ting for å forsøke å få andre mennesker til å huske at det hadde levd et menneske som het Mathea Martinsen. Men det var veldig lite dramatikk i det hun utførte, og de fleste av oss gjør slike bragder hver dag. Men det betyr ikke at det ikke var stort for hovedpersonen vår!

Hun har levd et så anonymt og tilbaketrukket liv, at ingen kjenner henne, og hun kjenner ingen! Så bare det å hilse på et annet menneske er stort for henne, og det er det hun starter med. 

Boka er fryktelig trist, men ikke på en tåredryppende måte. Men boka beskriver en virkelighet som mange opplever i sin hverdag - det sitter mange ensomme eldre rundt omkring og føler seg uynlig. Eldre menneser som må lese dødsannonser for å se om de finner navnet sitt der, og som føler glede hver dag fordi akkurat deres navn ikke står der, og akkurat det er det eneste beviset de har på at de fortsatt er i live. 

Andre bloggere som har lest og skrevet om boka:


Det er sikkert flere der ute som har blogget om boka, men jeg setter strek her. De fleste elsket den, og det er jo flott. Forfatteren fikk Tarjei Vesaas debutantpris i 2009 for akkurat denne boka. Vel fortjent!

søndag 3. juli 2011

Scott Westerfeld : Uglies, Schibsted forlag, 367 sider



Skummel fremtidsvisjon

Tenk deg en verden der man blir delt inn i peninger og stygginger, og der peningene og styggingene bor hver for seg.

Denne romanen (første i en trilogi) handler om Tally som snart fyller 16 år. Hennes beste venn, Peris ble 16 for noen måneder siden, og hun savner han fælt. For inntil man fyller 16 bor man i et fellesskap med stygginger, og den dagen man blir 16 får man gjennomført en operasjon der man blir vakker. Det vil si; mer eller mindre fett, mer eller mindre nese, huden skrapt av, forlengelse/forkortelse av bein osv. Ihvertfall ser alle peninger ganske like ut, og det finnes råd og utvalg som bestemmer hvordan menneskene skal se ut.

Tally klarer å snike sinn i penby på jakt etter Peris, og der treffer hun en likesinnet, Shay. Shay er stygg, og har bursdag på samme dag som Tally, men der slutter likhetene deres. For Shay vil ikke ta operasjonen, hun vet nemlig om et samfunn der ingen mennesker er opererte, og det er et slikt samfunn hun vil bo i, og flykte til


Boka fremstiller en verden, ca 300 år inn i fremtiden, som er skummel og dystopisk. Det er lettlest, spennende, og kan brukes som utgangspunkt for diskusjoner i forhold til plastiske operasjoner og kroppsbilde.

Andre som har blogget om boka:

Flukten fra virkeligheten
Bumblebenni
Dftba
Supermia
Tonesbokside
Maris mørke hjørne

lørdag 2. juli 2011

Jon Ewo : Kjip Skrens -109 sider


Perfekt for skruglade gutter!

Jon Ewo skrev boka Kriss Kross i 1995. I 2006 kom Kjip skrens ut, og det er en remix av Kriss Kross. Forfatteren har beholdt historien, men forandret på setningene. Jeg syns at resultatet har blitt veldig bra, og dette er en bok som vil fungere veldig bra for de guttene som ikke vil lese en bok, men som MÅ! Som bibliotekar på videregående skole møter jeg slike gutter hver dag. Det er de som faktisk ikke skjønner hvorfor de må lese bøker - for det er så mye annet som er mye mer spennende!

Denne boka handler om Kriss som bor sammen med faren og Mikkel, storebroren. Mikkel har en Harley og selvfølgelig syns Kriss at han har den tøffeste broren av alle. Også faren er ganske stolt av guttene sine, men så skjer det en ulykke. Noe er forandret inne i  Kriss, og det er Mikkel som sitter med nøkkelen til hvordan Kriss kan vokse på situasjonen.  

Perfekt ungdomsbok med andre ord. Litt spenning, litt selvutvikling og ingen moralpreken!

Angie Sage : Septimus Heap, Magi, bok tre/Lydbok, 12 timer, 56 minutt


Alkymi er tredje bok i serien om Septimus Heap. Faren til Septimus; Silas Heap åpner et forseglet værelse i slottet og slipper dermed ut gjenferdet av dronning Edelille. Edelille var grusom som levende og kanskje enda verre som død - og både Septimus og Jenna er i stor fare.

Liv Steen var oppleser denne gang, og selv om hun klarer seg greit, likte jeg bedre Kirsti Grundvig som leste bok 1 og 2.