Gå til hovedinnhold

Morsomme oktoberhendelser : 1

Jeg var på kritikerseminar i Oslo 9. og 10 oktober. Det var interessant og lærerikt og spesielt nyttig var to programposter; kritikk av egne tekster (skummelt, skummelt) og skrivekurs med Gro Dahle!

Kritikk av egne tekster

På forhånd hadde vi blitt delt i grupper med fem kritikere, og vi hadde fått tilsendt publiserte anmeldelser fra andre kritikere som vi måtte ha lest. Så startet heldigvis Gro Dahle hele seansen med å fortelle at litteraturkritikere var noen av de skumleste i verden og vi måtte være snille med hverandre, og spesielt film, teater, musikk og dansekritikere var mye snillere enn litteraturkritikere og det måtte vi huske på. Jeg havnet på en gruppe med en teaterkritiker, en kunstkritiker, og to andre litteraturkritikere. Alle de andre hadde arbeidet som kritikere i åresvis og de var svært erfaren. Jeg hadde sendt inn denne teksten og dette var tilbakemeldingene jeg fikk og som jeg husker:

Teaterkritikeren mente at teksten min var utstrukturert, og at det var tydelig at jeg ikke var journalist.

Men så sa kunstkritikeren noe som jeg ble veldig glad for:

Han takket for å få lese en slik tekst. Han mente at jeg var tøff som torde å skrive hva jeg mente, og at hadde en personlig og tydelig stemme som burde fått plass i større aviser! Så da er det jo det jeg husker :-) Tusen takk Dag Solhjell :-)

Skrivekurset med Gro Dahle

Var helt vidunderlig fantastisk, og hun er så vidunderlig fantastisk flink! Se for dere en sal med godt voksne kritikere som nesten hopper av lyst til å lese egne tekster høyt. Og ikke akkurat gjennomtenkte godt vurderte tekster - nei, vi ble utfordret på å besjele ting og så skulle vi panikkskrive i noen minutter og så kunne den som torde lese høyt for de andre. På tredje runde klarte jeg ikke å holde meg lenger, da satt jeg som en førsteklassing på første skoledag og rakte opp handa mens jeg hoppet på stolen - æ vil, æ vil. Og så leste jeg noe om netsuker. Jeg hadde akkurat lest ferdig Edmund de Waal sin bok : Haren med øyne av rav, og arbeidet med anmeldelsen på den, og var helt inne i netsukens verden. Så da besjelet jeg en nestuke - artig artig.

Jeg har allerede fått brukt mye av det jeg lærte, og i neste uke skal jeg ha timer i kreativ skriving på Alta vgs - og da bruker jeg selvfølgelig bare teknikkene Gro Dahle lærte oss - det funker som bare fy!

Dette bildet har INGENTING med teksen å gjøre, men jeg har reiselyst igjen!

Kommentarer

  1. Så mye spennende du gjør
    - og hvor ofte du er i Oslo, uten at vi drikker kaffe, eller lunchvin.

    Høres både nyttig ut å få tekstene sine bedømt på denne måten, nyttig og grusomt kanskje - ivhertfall så lenge man får positive tilbakemeldinger.

    SvarSlett
  2. Jeg er veldig interessert i å drikke både kaffe, lunsjvin og alt annet sammen med deg! Det er bare det at jeg driver med typisk stressturen til Oslo - sånne kjappiser, nå tok jeg taxi rett fra oslo S opp til Lysebu, og på retur dagen etter var jeg 30 min i sentrum før jeg tok bussen til Gardemoen - og det er stort sett sånn jeg holder på. Men jeg tenker på deg og Knirk hver gang jeg lander, for da har jeg følelsen av å være rett over husene deres :-)

    SvarSlett
  3. Ok da
    , men ikke glem å si ifra den dagen du setter ned tempoet.

    SvarSlett
  4. Jaaaa og det gleder jeg meg til!

    SvarSlett
  5. Det var morsomt! Og Gro Dahle er i en helt egen divisjon når det gjelder formidling av skriveglede!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam