Gå til hovedinnhold

Peter Høeg : Frøken Smillas fornemmelse for snø - Lydbok, 15 timer og 55 minutt


Yepp - spennende og gruelig godt fortalt!

Etter at jeg hørte Elefantpassernes barn tidligere i sommer var Ingalill og Rose-Marie helt tydelig i sine anbefalinger om at jeg måtte lese/høre Frøken Smillas fornemmelse for snø. Jeg er ikke sen å be når det gjelder å lytte til god litteratur, og lydboka sto på hylla på biblioteket, så jeg skred til verket! Eller - vi skred til verket. Dette var en bok Pål og jeg hørte sammen.

Handlingen er lagt til København og hovedpersonen er Smilla Jaspersen. Hun har grønlansk mor og dansk far, og nærmer seg den magiske grensen - 40 år. Hun har ingen barn, og lite venner. En av de vennene hun faktisk har er den lille grønlandske gutten Esajas. Esajas har en mor som er alkoholiker, og faren døde på Grønland for noen år siden, og Smilla og gutten blir venner.

Men så ramler  Esajas ned fra taket i leiegården og dør momentant. Politiet mener at det ikke er noe kriminelt som har hendt - gutten har falt ned under lek, men Smilla leser snøen på taket, og hun skjønner at gutten ikke lekte på taket, noen var ute etter ham. Smilla begynner å etterforske selv, og hun utsettes for store prøvelser.

Konklusjon: Kjempegod bok som hadde et voldsomt driv i perioder. Morsomt med alle ordspillene og utvidelsene av ord og begreper.


Ting jeg irriterte meg lysegrønn over:

Oppleseren gjør en kjempejobb hvis man ser bort fra dialogene. Da roper hun ut - og lydnivået blir doblet, selv når karakteren tilsynelatende snakker normalt. Jeg fikk kløe av det. Dessuten trur jeg naboen også fikk kløe av det .

Hvorfor brukes i Grønland? Det rette er på Grønland, ihverfall ifølge norsk språkråd. Det gjør skikkelig vondt i ørene mine å høre i Grønland  - og det sies HELE tiden.

Kommentarer

  1. Så fint at du likte denne boka! Det gledet meg å høre! Kanskje en bok det er greit å lese selv?

    SvarSlett
  2. Det kan hende du har rett, men jeg likte jo boka og spennende var det jo :-)

    SvarSlett
  3. Hadde helt gått glipp av denne omtalen. Glad du likte den!

    Svært glad for at jeg leste den før deg, for dette på Grønnland opplegget gikk meg hus forbi, hadde jeg vært klar over det på forhånd hadde jeg fremdeles hadde elveblest.

    Håper du koser det i Italy

    (egentlig er jeg er på jakt etter Tillerfobi innlegget ditt)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam