Gå til hovedinnhold

Hålogaland Teater : Chet Baker spiller ikke her

Lånt fra ht.tr.no
I kveld har jeg vært på teater og sett Ketil Høegh spille Daniel, en mann som ved stykkets start har vært død i to og en halv time. Med seg på scenen (men likevel ikke på scenen, de kommer til syne i pianoet, bak på veggen, og på stortromma), kommer faren, spilt av Bjørn Sundquist, kjæresten, spilt av Anneke von de Lippe, leder av kritikerlaget - Ingar Helge Gimle, Lars Saabye Christensen som forteller og Fridtjov Såheim som nattevakten på Terminus, hotellet den avdøde alltid brukte.

Stykket handler om det å være god nok. Om å gjøre så godt man kan.

Ketil Høegh delte ut program før stykket begynte og der er det et intervju med forfatteren av stykket; Lars Saabye Christensen. Han sier blant annet dette:

"Jeg er ganske enkelt opptatt av hva man duger til. Hvem bestemmer om du er god nok? Dette gjelder alle områder i livet. Du er ikke bedre enn deg selv.
Det handler om å gjøre så godt man kan. Det handler om verdighet, sier Lars Saabye Christensen, om bakgrunnen for å skrive Chet Baker spiller ikke her. "

Jeg liker Ketil Høegh, og jeg misliker ikke akkurat Lars Saabye Christensen, men det er som om vi befinner oss på forskjellige planeter. Førstnevnte skjønner jeg, jeg skjønner kraften og energien og ropene, sistnevnte blir mer en grublertype, famlende og søkende (og ja, det er vi jo alle), men Høegh er for meg natur og kultur, mens Christensen bare blir kultur.

 Det dramaturgiske grepet som er gjort med å lage videoer som spilles på scenen slik at samtalene oppfattes som å foregå i nåtid fungerer flott.

Jeg hadde en trivelig kveld, og gleder meg til å gå på neste teaterforestilling som gjester Alta. Da er det Riksteateret med Evig ung som kommer på besøk, og jeg skal ha billett på første rad!

Kommentarer

  1. Jeg så denne på Torshovteateret med Thorbjørn Harr i fjor, men dette er tydeligvis en helt annet versjon -Harrs versjon var en monolog. hadde vært spennende å sett denne versjonen også, men litt langt å dra dessverre...

    Evig ung er fantastisk -og billett på første rad en god idé ;)

    SvarSlett
  2. Gleder meg enda litt mer til Evig ung etter å ha lest kommentaren din!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017

Befriende, modig og forløsende!
Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.
Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter, og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.
Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle invol…