onsdag 25. august 2010

Reif Larsen : T. S. Spivets utvalgte verker : Cappelen Damm, 374 sider



Stimulerende lesing - Publisert i Altaposten 25. august 2010

Denne illustrerte romanen er skrevet av en 29 år gammel amerikaner med norsk bestefar. Reif Larsen har en mastergrad i skjønnlitteratur og han har laget dokumentarfilmer i mange land. Nå bor han i New York, og dette er hans debut som skjønnlitterær forfatter.

Det er den superintelligente 12 år gamle Tecumseth Sparrow Spivet, heretter bare kalt T. S som er hovedpersonen. Han har soverommet stappfullt av utskrevne notatbøker, ordnet etter et nøye uttenkt system. T. S illustrerer de mest utrolige ting; knirkingen i porten, hvordan ansiktstrekkene forandres hos folk som lyver, farens drikkemønster og relativitetsteorien. Blant annet. Mange av illustrasjonene er trykt i boka, og på de fleste sidene er margen full av tegninger.

Moren som han bare kaller dr. Clair er en tvangsnevrotisk billeforsker som har brukt de siste tjue årene på å lete etter en spesiell bille. Faren er en direkte etterkommer etter den første finske indianeren. Han tilbringer mesteparten av tiden ute på ranchen, og når han ikke gjør det, sitter han foran fjernsynet og drikker whisky. Storesøsteren Gracie er den mest harmoniske i hele familien. Og så er det Layton, lillebroren som ble drept i en ulykke for ett år siden.

En dag får T. S en telefon fra Washington. Det viser seg at han er tildelt den prestisjefylte Baird-prisen for populærformidling av vitenskap. En av T.S voksne venner har sendt inn tegningene hans og meldt han på til konkurransen. Til prisen hører en stilling ved et berømt institutt, og han må også holde en tale ved gallamiddagen som arrangeres til ære for ham. De som tildelte ham prisen vet ikke at T. S bare er 12 år, og T. S har så visst ikke tenkt å opplyse om det. Han vil heller ikke fortelle sin dysfunksjonelle familie om dette store som har hendt ham, og derfor må han reise alene til Washington. Penger har han ikke, så da må han gjøre noe han mener han har et naturlig talent for; nemlig å loffe.

Da jeg oppdaget denne boka på forlaget sine hjemmesider ble jeg litt småskjelven. De første sidene kan man laste ned og lese gratis, og jeg kjente tærne krølle seg av henrykkelse. Det virket så utrolig spesielt og bra! Etter at jeg hadde lest i fem minutter trodde jeg at jeg hadde funnet meg en ny favorittforfatter. Enkelte partier er så gode at jeg bare satt med et smil rundt munnen og småhumret.

Formatet er uvanlig stort når man vet at det er et skjønnlitterært verk. Boka er vakker, og svært forseggjort. Jeg leste et sted at Reif Larsen har illustrert boka selv, og at det tok han 18 måneder ekstra. Jeg tror det så gjerne. Noen tegninger er enkle, mens andre er svært detaljerte. Min favoritt er på side 303. Det er fra notatbok G101 og beskriver romfølelsen av å bli beglodd av 783 øyne. Ubetalelig! Til tross for alle de flotte elementene boka er satt sammen av, kan jeg ikke gi toppscore. Det blir rett og slett for mye av alt. Til å begynne med var det både morsomt og interessant, men etter å ha lest noen hundre sider begynte jeg å bli lei. Å velge å ikke forholde seg til illustrasjonene er ikke mulig. Til det er de for integrert i teksten. Dette gjorde at det var helt umulig å få flyt i lesingen, selv om spenningen aldri slapp taket. Men jeg skjønner at de store amerikanske forlagene bød over hverandre for å få utgi boka. Vinneren ble til slutt Penguin Forlag. De måtte ut med én million dollar for rettighetene. Gratulerer Reif Larsen, velfortjent!

Terningkast 5

søndag 22. august 2010

Tom Kristensen : Dypet : Lydbok; 7 cder, 8 timer, 38 minutter

Interessant og spennende
Jeg har lest hver eneste bok Tom Kristensen har skrevet, og har likt de fleste veldig godt. Dette er første gang jeg har hørt en av hans bøker som lydbok.

Tord Stensen er hovedpersonen og den som bærer fortellingen. Tord var nordsjødykker i 1981, og han og hans kollegaer opplevde hele tiden at oppdragsgivere og staten utsatte dem for høy risiko. Både Tord og de andre dykkerne fikk store skader, psykisk og fysisk, og det var ikke mange som ble gamle i jobben. Likevel var dette et populært yrke, de tjente godt, hadde god fysikk og godt drag på damene. En stormfull aften (som det jo så ofte heter i litteraturen) går Tord og en annen dykker ned på 81 meter for å kutte wirer. Men noe går galt, Tord overlever såvidt, den andre dykkeren dør. I dagene og ukene etter ulykken får han problemer med å arbeide. Klaustrofobien får taket på han, og han må slutte som dykker. Familien hans skjønner ikke hva som skjer, og han får lite støtte. Plutselig er han en brikke i et spill han ikke visste han deltok i!

Konklusjon: Jeg likte boka godt, det gikk veldig fort å høre den, men noe mesterverk er det ikke. Men greit nok, og veldig lærerikt i forhold til hva Norge gjorde mot nordsjødykkerne våre.

Ivar Nergaard leser, det gjør han veldig bra.

lørdag 21. august 2010

Siste natt i Twisted River : John Irving : Lydbok, 19 cder, 23 timer og 45 minutter

God bok, men minst 200 sider for lang!

Dette er den første boka jeg har lest/hørt av John Irving. Det er nok en fordel, ihvertfall hvis man skal tro andre kritikere. Forfatteren har vissnok en tendens til å gjenta seg selv og bruke samme tema i bok etter bok, og det har han gjort i denne boka også. Det som alltid er med i en John Irving bok er: Bjørner, brytere, unge menn som liker eldre damer, unge menn som liker tykke damer, unge menn som har et forhold til en eldre kvinnelig slektning, selve skriveprosessen og New Hampshire.

I Siste natt i Twisted River er det Daniel og faren Dominic Baciagalupo som er hovedpersonene. Moren til Daniel er drept i en ulykke, og Daniel og Dominic bor i en liten by i New Hampshire. Dominic er kokk, og han lager mat til tømmerfløterne som holder til i byen. Dominic innleder et forhold til en svær indianerkvinne. Hun har langt tykt hår, det flommer nedover ryggen hennes. En kveld oppdager Daniel at faren blir angrepet av en bjørn. Han gjør det alle gode Baciagalpomenn gjør når bjørner angriper; han tar den store jernpanna og angriper!

Dessverre er det ikke en bjørn, men indianerkvinnen som har seg en liten hyrdestund sammen med faren. Men, indianerkvinnen er død, Daniel har drept henne, og hun hadde også et forhold med byens rape gale politimann. Slik begynner flukten/jakten, og den varer i over 50 år.

Vi følger altså Daniel og Dominic gjennom flere generasjoner, men den personen som virkelig gjør boka verd å få med seg, har jeg enda ikke nevnt og det er Ketchum. Han er bare fantastisk! Å bli kjent med Ketchum gjør hele boka verd å høre!

fredag 20. august 2010

Entusiastiske Edvard Hoem



Hammerfest bibliotek hadde invitert til stort selskap med kaker og kaffe og selveste Edvard Hoem. Jeg hadde ikke de helt store forventningene til verken det ene eller det andre, men tenkte at det kunne være hyggelig å ta en tur til Hammerfest. Jeg er så glad jeg gjorde det, for jeg har hatt det så fint! 

Edvard Hoem imponerte meg (og ca 70 andre) veldig i løpet av sitt en times lange foredrag om Bjørnstjerne Bjørnson. Hoem var vittig, engasjerende og veldig flink! Jeg lærte masse om den godeste Bjørnson, og når stoffet blir presentert på en slik fantastisk måte så går det heller ikke så fort i glemmeboken. Kakene og løvepuddingen vi fikk var kjempegode, og stemningen var høy! Da Hoem hadde avsluttet foredraget med det av Bjørnsons dikt han likte best, kom en gammel dame frem til ham og takket for en uforglemmelig kveld. 

Jeg takker Beate Lill og mannen hennes for nydelig mat og koselig vertskap! 

torsdag 19. august 2010

Jeg tar turen til Hammerfest i dag

I dag inviterer Hammerfest folkebibliotek til følgende arrangement:

Til bords med Bjørnson

Edvard Hoem fortel om Bjørnstjerne Bjørnson

På Hammerfest bibliotek
torsdag 19. august  kl 19.00
Det blir servering av løvepudding og kaker fra det Bjørnsonske hjem.
 Et samarbeid mellom Hammerfest bibliotek og Den kulturelle spaserstokken

Det er 14 mil fra Alta til Hammerfest, men nydelig natur og masse flott å så på. Så jeg drar! Tar med meg kameraet så kanskje jeg får tatt noen utrolig vakre, nydelige og fantastiske bilder av både det ene og det andre? Uansett, bussen går snart så jeg må bare springe :-)

fredag 13. august 2010

Jeg vil til litteraturhuset 14. september!

Dette fant jeg på hjemmesidene til litteraturhuset:
"Hvor personlig bør en litteraturkritiker være?
Kritikersalong
Tirsdag 14. september kl. 1900
Kjelleren
Gratis
Arrangør: Norsk kritikerlag. Salongen er støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord.

Nøste Kendzior (1950–2006) var en tydelig og markant kritiker, med en personlig stil. Med utgangspunkt i hennes tekster spør vi hva det personlige perspektivet gjør med kritikken: er det formidlingskunst, eller stiller kritikeren seg snarere i veien for sitt objekt?
Arrangør og tekst: Norsk kritikerlag. Salongen er støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord.
For spørsmål om innhold, deltakere eller eventuelt billettsalg, ta kontakt direkte med arrangør."
Og selvfølgelig vil jeg dit. Jeg har sjekket flyprisene - får det til for 900 kroner tur/retur, må ordne med overnatting også, og hvis alt går i  orden så møter jeg på litteraturhuset og deltar med liv og lyst i debatten! Nøste Kendzior bodde mange år i Alta, hun var kåsør i NRK, og veldig dyktig. Hun oversatte de første Paasilinna bøkene fra finsk til norsk. 

torsdag 12. august 2010

Bobilferie

Her er bobilen - vi lånte den av foreldrene mine - takk takk :-) Bildet tok jeg i Mehamn.

Første stopp og overnatting; Trollholmsund i Porsangerfjorden.
Her er noen av trollene. Det nærmeste ser vel egentlig ut som en fallos.  Eller er det bare jeg som ser akkurat det?
Disse to reinbukkene passerte ganske nært oss, den største hadde et imponerende gevir, men det ser man jo nesten ikke for kameraet mitt er jo ikke så mye å skryte av hvis jeg skal være helt ærlig......

Fremdeles Trollholmsund. Det er så utrolig vakkert langs Porsangerfjorden!

Hund og bok (Det er jo tross alt en bokblogg) - nå er vi kommet til Torskefjorden - på tur mot Bekkarfjord, og Hopseidet.

Fremdeles Torskefjorden (eller kanskje det var Laksefjorden)....veien til Bekkarfjord er på andre siden av fjorden.

Kaia i Gamvik......140 fastboene og tusenvis av rein.


Ingen kommentar.....


Og sånn ser Kjøllefjord bibliotek ut fra utsiden. Ikke akkurat noe å være så veldig stolt over akkurat.

Og siden dette er en bokblogg kan jeg gi et terningkast på boka som er avbildet lenger oppe: 3

fredag 6. august 2010

Daniel Glattauer : Mot nordavinden : Font Forlag, 204 sider





Flørting i cyberspace - Publisert i Altaposten 6. august 2010

Denne e-postromanen har vært litt av en suksesshistorie for den 50 år gamle forfatteren fra Østerrike. Han har arbeidet som journalist i mange år, og har også utgitt en rekke skjønnlitterære og dokumentariske bøker, men først med denne romanen ble han virkelig kjent. Mot nordavinden er satt opp som teaterstykke og ble nominert til den tyske bokhandlerprisen.

Hele romanen er en e-postkorrespondanse mellom Emmi og Leo. Det starter med at
Emmi Rothner har planlagt å si opp abonnementet på ”Like”. Det viser seg at hun etter gjentatte oppsigelser fortsatt får bladet, noe som gjør henne skikkelig forbannet og hun skriver en sint e-post til forlaget. Denne blir feilsendt, som all hennes tidligere e-poster til  ”Like” (viser det seg) og havner i innboksen til Leo Leike, en mann som bor i samme by som henne; Wien. Emmi og Leo begynner å skrive til hverandre, og i begynnelsen er tonen veldig formell. Det går imidlertid ikke lang tid før det skjer et skifte i dialogen. Det blir betroelser, og nysgjerrighet.  Emmi er gift med en mann som er betydelig eldre enn henne. Hun sier at hun er lykkelig i ekteskapet sitt, men hun og mannen har hvert sitt soverom, og hvorfor bruker hun kveld etter kveld på å skrive eller vente på e-post fra Leo? Leo bor alene, han er nettopp blitt dumpet av kjæresten, og fremstår som ganske søkende. En kveld blir de enige om å møte hverandre på en kafé. Men hvor lurt er nå det?

Sjangermessig er dette å betrakte som en gammeldags brevroman, bare med den store forskjellen at her går alt så mye fortere, og som typisk er i en e-post tar den som taster seg ikke alltid tid til å lese igjennom og tenke over alt man skriver. Jeg syns nok at Emmi og Leo blir nære venner veldig fort, og jeg kan ikke si at jeg forstår at Leo gidder å bruke tid på kommunikasjonen med Emmi som fremstår som både sjalu og kontrollerende. Men det blir jo min personlige oppfatning, og fordi personskildringene er så tydelige føler jeg at denne historien er troverdig.

Som en samtidsroman passer den helt perfekt. Det er skremmende mange som vil kjenne seg igjen i situasjonen Emmi og Leo har satt seg selv i. Det er ofte mye mer fristende å bruke tiden sammen med datamaskinen enn med de virkelige menneskene som befinner seg i samme hus. Med de korte e-postene og den hurtige frekvensen mellom dem, blir dette er roman det går veldig fort å lese. Noe er ganske morsomt, noe irriterende, men den største styrken er elementet av gjenkjennelse som nok vil treffe mange.

Terningkast  4

torsdag 5. august 2010

Dette har jeg lest i sommer!



Egentlig er jeg veldig glad i bøkene til Carl Hiaasen, denne gangen ble jeg skuffet. Persongalleriet er for stort, og handlingen blir fryktelig rotete. Ikke blant forfatterens beste.











Jeg har lest mange bøker som Maeve Binchy har skrevet, men da på engelsk. På tur til Trondheim, på flyplassen i Tromsø virket denne boka veldig fristende. Veldig ferielitteraturaktig. Jeg kjøpte, leste og koste meg. Lettlest underholdning, krevde ingen tankevirksomhet og helt greit. 












Jeg har lest bloggen til Børge Skråmestø jevnlig, og jeg liker stilen hans. Har hørt mange godord om debuten hans som skjønnlitterær forfatter, og jeg ble ikke skuffet. Boka var godt skrevet, lettlest, humoristisk og også litt spennende. En fin leseopplevelse.




















Guro Sibeko debuterte med denne boka som har en av de beste åpningene jeg har lest på lenge. Jeg er ikke så glad i å lese om ungdommer som har det vanskelig - spesielt ikke når jeg har ferie, så derfor må jeg innrømme at deler av boka ble skumlest. Men åpningen står i en klasse for seg - mener nå jeg!













Historisk roman som tar utgangspunkt i de australske jentene som giftet seg med britiske menn under 2. verdenskrig, og hvordan de ble transportert fra Australia til England etter at krigen var over. Lettlest, underholdende og litt lærerikt, men ikke så veldig utviklende. 













Som dere ser; det har vært mye lettlest underholdning her, hvis man ser bort fra boka til Guro Sibeko. Det å lese slik litteratur var et bevisst valg, jeg leser så utrolig mye i løpet av et år, og vanligvis laster jeg på med ekstra tunge bøker om sommeren. Egentlig var det litt deilig å ha lettlestsommer. Og mens jeg satt på en uterestaurant i Trondheim helt alene en lørdagettermiddag kom det et eldre ektepar bort til meg og sa: "Vi har sett på deg og snakket om hvor utrolig deilig og avslappende det ser ut å bare sitte alene ved et bort og lese og kose seg. Ingen av oss har noengang gjort akkurat det, men det skal vi ta oss tid til,  en gang". Så da ble det ekstra deilig å lese, boka jeg hygget meg med akkurat da var Et bort på Quentins.   

Siri Lill Mannes : 66 grader nord : Kagge forlag, 291 sider




 Thriller med store hull  - Publisert i Altaposten 4. august 2010

Siri Lill Mannes er et kjent ansikt i Norge. Hun har vært nyhetsanker i TV 2 i mange år. Hennes debut som skjønnlitterær forfatter kommer samtidig som hun slutter i fjernsynet. Hun har hovedfag i historie, befalsutdanning fra forsvaret, og hun snakker russisk flytende. Ikke så ulikt den ene av i alt tre hovedpersoner, Sofie Bønes. De to andre; Mary Moan og Gard Vikholm møter vi først. Mary har nettopp tatt en doktorgrad i geologi. Hun har forsket på en ny metode for å undersøke havbunnen, en metode som er langt sikrere enn hva som blir brukt i dag innen oljeleting. Mary er invitert til den store internasjonale oljemessen i Stavanger, og på flyet dit treffer hun den kjekke Gard Vikholm. Han er yrkesmillitær, og kommer rett fra Afghanistan. Gard har vært mye syk i det siste, så han er beordret hjem til Norge for en skikkelig undersøkelse.

Under oljemessen møter Mary Moan en gammel kjenning som har slått seg stort opp og blitt milliardær. Han inviterer henne til Nord-Norge. Der skal det være et internasjonalt toppmøte angående olje og gassvirksomhet, og de mest innflytelsesrike menn og kvinner i verden vil være til stede. På samme tidspunkt får Gard Vikholm beskjed om at de beste soldatene Norge har dessverre er opptatt i Afghanistan, så Gard må vokte toppmøtet i Nord-Norge med hjelp av Heimevernet! Ja, du leste riktig – Heimevernet. Gard får likevel støtte av en tidligere kollega, den vakre og kloke Sofie Bønes. Hun er den eneste som noensinne har sprengt forsvarets IQ-test.

Mary havner i trøbbel og det står mer på spill enn bare hennes liv. Den norske statsministeren Johan Rosengren er redd for å miste både ansikt og makt, og hvem er nå egentlig slem? Er det de norske, de russiske eller amerikanerne? Og da kommer vi frem til ett av flere store problem med denne thrilleren, nemlig at skurkene er så tydelig tegnet at de like gjerne kunne vært kledd i neongrønt. Det var aldri noen tvil om hvem som var slem og hvem som var snill, og jeg ble ikke overrasket en eneste gang

Noen skjeve spark til norske politikere finner vi også:

”Kvinnen sveipet det gylne håret bakover slik hun før valget hadde gjort med palestinaskjerfet. Deretter smilte hun strålende mot milliardæren. Jo visst! Det var Kristina Jensen, utenriksministeren fra regjeringens venstrefløy.”

Å lese denne boka gikk veldig fort,  språket er enkelt uten fremmedord og for mange intrikate problemstillinger. Spennende var det også. Olje og gass på yttersiden av Nordland er et delikat tema og svært aktuelt. Likevel er ikke dette det jeg vil kalle en god bok. Det mangler for mye, både i oppbyggingen av karakterer og i nøsting av tråder. Når det blir for mange løse tråder sitter jeg tilbake med en følelse av å nære snytt. Her fikk jeg for lite svar, og for tydelige persontegninger. Til tross for dette føler jeg meg rimelig sikker på at det kommer flere bøker der i hvert fall Gard Vikholm og Sofie Bønes har viktige roller. Og da får jeg kanskje svar på noen av spørsmålene mine?

Terningkast 3