Gå til hovedinnhold

Litt om så mangt

Det leses mye, men blogges lite. Har hatt det veldig travelt og veldig moro. I helga har det vært feiret at det er 25 år siden grunnskolen ble avsluttet. Formen er overraskende bra til tross for at jeg deltok med liv og lyst og hopp og sprell.

Fredagskvelden var alle samlet på den gamle diskoteket som heter Fritz. Jeg dro hjem tidlig slik at jeg kunne være tipp topp klar for lørdagen som startet med omvisning på den gamle ungdomsskolen vi gikk på. Etterpå var det lunsj, og så var det pause til vi skulle møtes klokken 19.00 for å ta buss opp til Sorrisniva.  Der fikk vi servert det beste måltidet jeg noen gang har smakt! 5 retter, alt smakte fantastisk,  men den kremete suppen med røkt reinsdyrskjøtt var bare helt - nei jeg finner ikke ord! Så god var den. Forretten var laksekarpatsjo med salat, kaviar og gressløkolje. Bildet under er hentet fra hjemmesiden til Sorrisniva, og viser en slags laksekarpatsjo, med med annet tilbehør enn det vi fikk servert.


Jeg måtte selvfølgelig snakke om bøker og lesing, og ut på kvelden satt jeg og snakket med en gjeng jeg knapt har snakket med eller sett etter at jeg ble voksen. 3 av guttene, eller de er jo faktisk blitt voksne menn på 40 år nå, kunne fortelle at de i voksen alder hadde fått påvist lese og skrivevansker, og det at de ikke mestret lesing hadde påvirket dem hele livet. Yrkesvalg og måten å se seg selv på hadde blitt påvirket, og  ingen av dem hadde fått hjelp før etter at de var passert 30. Å høre hvordan de selv i dag slet med å knekke lesekoden var en skikkelig tankevekker for meg. 
Jeg skal ut på arbeidsplasser og snakke om lesing og hvor fint det er for barna at spesielt pappa leser for dem. Og jeg er av den oppfatning at lesing kan forandre mennesker, og at enkelte tekster  har kraft i seg til å forandre et liv. Hvordan skal man gå frem uten å få de som ikke behersker lesing til å føle seg liten? 

Ellers er jeg i full gang med å lese T.S. Spivets utvalgte verker av Reif Larsen. Det går ikke akkurat fort, men det er ganske interessant. 

Ellers 2: Det regner så mye at jeg lurer på om vi må blåse opp gummibåten.

Ellers 3: Jeg har ferie nå, først 3 uker avspasering og så 4 uker sommerferie.




Bilde av Alta, tatt fra Hjemmelufttoppen - en solskinnsdag, altså ikke i dag.



Tatt på samme sted og på samme tidspunkt som bildet over, denne gangen mot Auskarnes, (der skal jeg gå på turorientering i sommer), og når man flyr til Tromsø flyr man over de snødekte fjellene. 

Kommentarer

  1. Oj. Her var det også nytt. Trivelig:-).

    SvarSlett
  2. Det er vakkert hos deg kan jeg se! :-) Høres veldig hyggelig ut med reunion. Jeg synes det kan være artig å treffe igjen gamle klassekamerater og høre hva de har gjort siden sist.

    Misunner deg 7 uker fri :-)

    SvarSlett
  3. Jeg ser hos gutta mine hvordan skriftspråket virkelig er en enorm barriere som må overvinnes for at lesegleden skal bli så stor som den er hos oss. Det oppleves som tungt å sitte med bokstaver som skal settes sammen foran seg, og innholdet forsvinner i alle ordene som skal dekodes. Det er virkelig en utfordring!
    Det er fint at det finnes lydbøker og at skolene vet å bruke dette og verdsette lydbøker på linje med andre bøker. Hvis man vekker interessen for historien og fortellingen, så kan den holdes vedlike gjennom lydbøker, samtaler og muntlige fortellinger mens barnet i mer rolig tempo trener opp leseferdighetene. Jeg opplever jo at min sønn som nå går i femte klasse har hatt noen gode opplevelser med den skrevne boka. Men det er fremdeles ganske få bøker som fenger - det gjelder å velge gode (for ham) bøker. Det er viktig at forlagene gir ut bøker som målgruppa liker å lese.

    Men alt dette veit jo du! :o)Synes du forlagene er flinke nok til å gi ut bøker til gutter som sliter litt med lesing? Jeg synes det er en del positive anslat (fantasy f.eks. er jo en hit hjemme hos oss).

    Sommerferie Solgunn! Det har jeg! God sommer - og morsomt med Berlin da.

    SvarSlett
  4. Hei damer bosatt i Oslo :-)

    Knirk : Jeg vet så utrolig lite om barnelitteratur. Det er direkte pinlig.......Ungdomsbøker og skjønnlitteratur er jeg ganske oppdatert på. Og nå kommer det mange lettleste bøker for ungdom/voksne som sliter med lesingen. Det er ihvertfall bra og nødvendig!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam