Gå til hovedinnhold

Rohinton Mistry : Balansekunst - Aschehoug, 781 sider


Dette er innlegg nummer 200 på denne bloggen og i den anledning vil jeg presentere en av mine favorittbøker, nemlig Balansekunst.

Først litt om forfatteren:Rohinton Mistry ble født i Bombay i 1952, men flyttet til Canada i 1975 og har bodd der siden. Han arbeidet i bank i mange år, samtidig som han studerte engelsk ved universitetet og skrev noveller. Han debuterte i 1991 med romanen Så lang en reise. Bok nummer to var Balansekunst, den kom ut i 1996.  Denne boka ble som én av åtte titler nominert til verdens største pris for ett enkelt skjønnlitterært verk. Alle Mistrys romaner har vært nominert til Bookerprisen. 





Jeg har lest Balansekunst fire ganger. Nå er det to år siden sist, så jeg har ikke lest den etter at jeg begynte å blogge, men jeg har lenge hatt lyst til å fortelle hvorfor jeg liker denne boka så godt. Men først litt om hva boka handler om:

Omprakash og Ishvar kommer fra en liten landsby, og de tilhører den laveste kasten. De må flytte fra landsbyen og bor en stund i slummen i Mombay. Da de hører at det er ledig jobber hos syersken Dina er de ikke sen om å søke. Dina tilhører nedre middelklasse, og bor i en liten leilighet. Dit flytter også studenten Maneck Kohlah. Omprakash, Ishvar, Dina og Maneck er hovedpersonene i dette dramaet som gir detaljerte bilder fra vanlige indiske menneskers liv. Da jeg leste Shantaram  som også har en stor del av handlingen lagt til Mombay, kjente jeg meg veldig godt igjen, selv om Balansekunst er en bedre bok. 

Jeg vet at det finnes lesere som syns at denne boka er fryktelig trist, og det er den jo. Men jeg syns likevel den handler om håp, om å kjempe og om å overleve. 

Hvorfor liker jeg denne boka så godt: Jeg ble veldig glad i Omprakash og Ishvar! Forfatteren har klart å tegne karakterene så tydelig at det er som om de er virkelige mennesker. Det føles som om jeg har vært og spasert i slummen i Mombay, drukket te som er servert fra skitne kasseroller og sett de fattige tiggerne som er blindet slik at de kan tjene mer penger. 

Språket er bra, og det er Torleif Sjøgren-Erichsen som har oversatt boka. 

Kommentarer

  1. Denne skal jeg lese i sommer. Jeg lover, Solgunn! Gratulerer med innlegg nummer 200. Skal sjekke hvordan jeg ligger an i forhold - vi startet ganske likt. Vent litt...

    SvarSlett
  2. Jeg har 212 innlegg. Vi er jevne!

    SvarSlett
  3. Denne boken kjøpte jeg på Mamutt-salg i fjor, men jeg har enda ikke lest den. Fikk den anbefalt av venner. Men nå fikk jeg enda mer lyst å lese den! :-)

    SvarSlett
  4. Jeg har bare lest den en gang, men ja, veldig god bok!

    SvarSlett
  5. Den har jeg alltid tenkt at jeg skulle lese, takk for påminnelsen:)

    SvarSlett
  6. Ja, det er bare en ting å si: LES :-:

    SvarSlett
  7. Gratulerer med innlegg nummer 200 :) Jeg skal absolutt lese denne boka, som du har anbefalt meg tidligere.

    SvarSlett
  8. Fint med innlegg nummer 200. Hurra!! Dette er en av de bøkene som jeg også burde ha satt av tid til å lese for lengst. Det får bli årets feriebok. Alltid fint å ha med en tykk bok, slik at man har nok hvis det blir tid.

    SvarSlett
  9. Jag tyckte väldigt väldigt mycket om Mistrys En familjeangelägenhet. Så ja, den här måste jag ju också läsa! Tack för påminnelse och intresseväckande text!

    SvarSlett
  10. Jeg har hørt flere si at dette er deres absolutt yndlingsbok. Jeg tok den med meg hjem fra et bookcrossingmøte for noen mnd siden men det er alltid noe annet som frister mer (shhh)

    , men jeg har da fått min bedre halvdel (som elsket Shantaram) til å begynne. Håndplukker fristelser og stabler ved senga - en i gangen - og når denne er ferdig venter Kongoboka (som du også anbefalte).

    , digresjon over
    men joda jeg skal også lese Balansekunst - bare ikke akkurat nå :-)

    SvarSlett
  11. Gleder meg til anmeldelsene kommer til å strømme ut i bloggverdenen når dere alle har lest Balansekunst!

    SvarSlett
  12. Hei! Jeg lurte på om du har mulighet/lyst til å gi meg et sammendrag/de viktigste punktene som skjer i boken? Hadde vært mye til hjelp. Jeg lurer virkelig på hva som gjør boken så spessiell. Noen spessielle hendelser som setter et stort inntrykk på deg, osv. hvis du har mulighet, send gjerne på mail: Carinaleitehansen@hotmail.com

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017

Befriende, modig og forløsende!
Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.
Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter, og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.
Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle invol…