tirsdag 30. juni 2009

Morsomt



Tror jeg hadde blitt enda mer nerd hadde det handlet om norske bøker. Jeg måtte bare gjette når spørsmålene handlet om svenske barnebøker, og vil ha en norsk test. Nemlig, så nerd er jeg :-)

Stieg Larsson : Menn som hater kvinner / Lydbok


Ny lytterekord

Ja, da er det gjort. Å høre en lydbok med 15 cder, med spilletid på 19 timer, 18 minutter og 40 sekunder på 3 kvelder. Hadde det bare vært jeg som skulle høre, er det ikke så utrolig, men vi var 2, og vi klarte ikke å gjøre noe annet enn å høre lydbok (nesten). Det er Anders Ribu som leser, og det gjør han veldig godt.

Menn som hater kvinner er første del i Millenniumtrilogien. Her blir vi kjent med Mikael Blomkvist. Han er deleier og redaktør i økonomitidsskriftet Millennium. Den andre hovedpersonen er 24 år gamle Lisbeth Salander som arbeider i Milton Security. Lisbeth Salander er en av verdens beste hachere.

Mikael Blomkvist blir kjent skyldig i ærekrenkelse og blir dømt til 3 måneders fengsel, og rett etter rettsaken får han et tilbud fra en privatperson som han ikke klarer å si nei til. Salanders og Blomkvists veier krysses, ikke helt tilfeldig, og de begynner å arbeide sammen.

Dette er virkelig bra saker! Spennende og intenst, men en feil er det her, og det er at det er brukt alt for mye fremmedord. Jeg er helt imot fremmedord, finnes det gode norske ord så synes jeg at de skal brukes! Men det ødelegger ikke boka eller historien eller spenningen eller noe som helst, det er bare bittelitt irriterende. Vi har hentet bok 2 på biblioteket, og skal høre den når vi kjører til Trondheim på søndag. Gleder meg masse til det :-)

Sigbjørn Mostue : Gravbøygen våkner / Lydbok


Norsk Fantasy

Endelig fikk jeg lånt denne lydboken på biblioteket, og selv om det er en lydbok for barn (fra 10 år) likte jeg den godt.
Hovedpersonen er Espen. Vi møter ham først i skolegården der han står og ser på at en jente som heter Eva blir mobbet. Espen gjør ikke noe for stoppe mobberene, og han føler seg elendig da han drar hjem. Det er siste skoledag før en lang sommerferie, og mobberne vender seg mot han når han sykler hjem og gir han beskjed om at han skal bli den neste. Men mobberne kan ikke gjøre han noe nå, og de gir han beskjed om at han kan vente til høsten, da skal han virkelig få kjenne hvem som har makten på skolen.
Sommerferien tilbringer Espen på gården til morfaren. Morfaren er begynt å tulle littegranne, han snakker hele tiden om nisser og alver og troll som ikke vil at Espen sin onkel skal hugge ved i gammelskaugen. Alle sammen rister på hodet av ham, og mener at han har en vill fantasi. Men plutselig skjer det noe, og Espen er fanget i en rolle han ikke vet om han makter, og så kommer Eva på besøk, og med hennes hjelp går det kanskje bra?

Norsk fantasy kan ofte bli litt tam. Nisser og tusser har vi jo hørt om så mange ganger, så det skal litt til for at det skal bli spennende. Men jeg synes at Sigbjørn Mostue har levert en velskrevet og spennende bok. Dette er første bok i trilogien Alvetegnet, og lydbok 2 er hentet på biblioteket.

lørdag 27. juni 2009

Avokadokjerner


Å spise en avokado blir aldri det samme etter å ha lest Våtmarksområder av Charlotte Roche. Det kjente jeg da jeg skulle ta ut kjernen av avokadoen jeg hadde til kveldsmat i dag. Aldri det samme!!!

onsdag 17. juni 2009

Anne Oterholm : Toget fra Ajaccio : Gyldendal, 242 sider



Årets beste norske roman? /Publisert i Altaposten 17.6.2009

Det er noen år siden sist Den norske Forfatterforenings leder Anne Oterholm ga ut en bok. Og når man venter på noe godt kan man vente lenge. Det stemte i hvert fall denne gangen. Anne Oterholm imponerer stort i denne romanen som er hennes syvende. Jeg slukte den, og selv om den er på nesten 250 sider tok det meg ikke mer enn en ettermiddag å lese den.

Historien handler om Sindre som er 37 år gammel. Sindre er en usedvanlig pinglete og svak mann som tar med seg sine to sønner til Frankrike. Greit nok med en liten tur til Frankrike tenker du kanskje, men det er ikke så greit likevel. Sønnene bor egentlig hos moren sin, Marit, som er Sindres ekskone. Sindre har ikke spurt henne om lov til å ta guttene med seg. Han er sint fordi han mener at Marit har tatt full kontroll over guttene, og derfor vil han være sammen med dem alene. Den eldste sønnen heter Øistein og er 12 år, den yngste kalles bare Lillebror, og vi får ikke vite hvor gammel han er.

Sindre har et unaturlig nært forhold til faren sin, og han bruker mye tid på å reflektere over hva faren ønsker at Sindre skal gjøre med livet sitt. Faren og Sindre bodde ett år i Frankrike da Sindre var 12 år, og det var en svært viktig periode i livet hans. En annen viktig person i Sindres liv er tremenningen Nora. I løpet av det 6 uker lange oppholdet i Frankrike sender Sindre dagboknotatene sine til Nora, og hennes personlige oppfatninger om Sindre og hans opplevelser finner sin naturlige plass i romanen.

Sindre fremstår som en svært egoistisk og lite reflektert person. Han kidnapper guttene sine fordi han vil ha mer tid sammen med dem, men han virker ute av stand til å knytte noen bånd til dem. I stedet lar han seg lede av sitt eget og andres begjær, og gir seg hen til erotiske forbindelser med både menn og kvinner. Og han gjør han det tilsynelatende uten å ville det selv. I et tilfelle lar han guttene være alene på en rugbykamp mens han selv drar på biltur med landsbyens macho politimann, Jacques. Jacques og Sindre innleder et seksuelt forhold som Sindre egentlig ikke er interessert i, men han lar det skje, fordi han ikke ser noen grunn til å nekte Jacques noe.

”Jacques er okay. Det er ikke noe problem å gi ham det han vil. Jacques har bare vært imøtekommende etter at de traff hverandre. Det ville ha vært lang mer ensomt her uten ham. Da ville han utelukkende vært henvist til Øistein! Pikken ligger mot hans igjen. Underlivene er presset mot hverandre. Jacques vet hva han vil. Det er litt som når faren hans har tatt en avgjørelse.”

Sindre setter ikke grenser for seg selv, og han setter heller ikke grenser for andre. Handlingen foregår over seks uker, og det er en tetthet og energi i teksten som gjør romanen veldig god. Samtidig er det en spenning knyttet til Sindres forhold til sønnene sine. Vil han være i stand til å ta vare på dem? Hvordan blir det når de kommer hjem?

Jeg likte denne boka svært godt, og det er ikke ofte jeg blir imponert over norske utgivelser. Men denne ganger er jeg virkelig imponert. Stemningen i boka er intens, og selv om Sindre fremstår som en dust blir jeg nysgjerrig på hvordan hele denne historien vil ende. Noras refleksjoner over hvorfor Sindre handler slik han gjør gir boken en ekstra dimensjon. Dette er den beste norske romanen jeg har lest i år.

Terningkast 6

To nye bøker lest

Nå har jeg lest Visning av Lars Saabye Christensen, og Bokens folk av Geraldine Brooks. Gode bøker begge to, den ene får fire, den andre får 5, når bokanmeldelsene blir publisert får dere vite resten.

lørdag 13. juni 2009

Gert Nygårdshaug : Rødsonen - Lydbok


Skummelt

Dette er den tiende og siste boken som Gert Nygårdshaug har skrevet med kriposetterforsker Skarpedin Olsen som hovedperson. Synd for meg at dette var mitt første møte med herr Olsen.....Men jeg tror at jeg må pløye meg gjennom alle sammen, men nå vet jeg jo hvordan det sluttet, og slutt er det, definitivt.
Handlingen er lagt til Tanjung, en by på Ny-Guinea. En norsk representant for Regnskogsfondet, Jan Vennali blir funnet drept. Hodet hans er kutttet av, og når også den første kriposetterforskeren som blir sendt til Ny-Guiniea blir funnet død, også han hodeløs, er det duket for at Skarpedin og hans nevø Fredric Drum skal oppklare disse grusomme mordere.
Boken starter med at Fredric Drum ligger i dyp koma på et sykehus i Oslo, mens kripossjefen vurderer å levere inn sin oppsigelse fordi noe fryktelig har hendt. Fredric har vært utsatt for noe svært dramatisk som gjør at hjernen hans har koblet ut, og det er med visshet i dette at vi beveger oss inn i selve hovedfortellingen.
Dette er spennende, men ganske grovt, og jeg er ikke så veldig begeistret for å lese om slik råskap som blir beskrevet i boka. Når jeg likevel først var begynt å høre denne lydboka måtte jeg bli ferdig med den, og til tider er den ganske intens. Jeg angrer på at jeg begynte på siste bok, men til mitt eget forsvar må jeg si at jeg ikke trodde jeg ville like det så godt. Ville bare prøve en krimbok som Gert Nygårdshaug hadde skrevet. Men kanskje jeg har lært noe til neste gang: Ikke begynn med bok 10!

fredag 12. juni 2009

Carol Shields : Dagbøker i stein


Knirk hadde ett innlegg på bloggen sin for en stund siden der hun skrev om akkurat denne boken. Jeg ble nysgjerrig, og bestemte meg for å lese denne. Og det har jeg ikke angret på.

Romanen starter i 1905, og for en start! Vi er i Canada, på kjøkkenet til Mercy Stone Goodwill. Hun var en stor kvinne på 30 år, og en veldig flink husmor, som elsket sin mann, den noen år ynge, og veldig mye tynnere Cuyler Goodwill. Ting skjer på kjøkkenet, og det er ikke så mye mer vi får høre om den gode Mercy, men vi følger datteren Daisy Goodwill og hennes liv.

Jeg likte denne romanen veldig godt. Den godeste Carol Shields kan virkelig skrive. Hun behandler språket elegant og noen ganger er det som om hun leker med oss lesere. Hun henvender seg til oss på en naturlig og liketil måte, og rett som det er snakker hun direkte til oss. Setninger som; Har jeg glemt å fortelle dere om...., eller; Jeg vet du kanskje ikke husker akkurat dette, men derfor..... Helt suverent, og så flott gjort. En fin leseopplevelse. Takk til deg knirk!

Ps: Mens jeg lette etter et omslagsbilde av boken kom jeg over en anmeldelder som er helt uenig med meg og knirk. Han syns at boken er vanvittig kjedelig. Lenken er her

mandag 8. juni 2009

Bokutfordring

Jeg har fått en bokutfordring fra knirk, og her kommer fem sitater fra bøker jeg liker:

Det første sitatet er fra en bok som heter Dsjengis-khans hvite sky av Tsjingiz Atjmatov.

"Togene suste gjennom det flyvende hvite snøfokket som vindene fra den kalde Sary-Ozeki-steppens raviner uopphørig hvirvlet mot togsidene, og or lokomotivførerne på togene som gikk over stepper i de snøstormende februarnetter, var det ingen lett sak å finne frem til stasjonen Boranly-Burannyj midt blant snødrivene ute på steppen. Nattogene som kom og gikk i denne hvite dis av hvirvlende snø, minnet mest av alt om et urolig, angstfyllt drømmesyn......"

Det andre sitatet er fra den første boka som jeg leste av Anna Gavalda; Saman er ein indre aleine:

"Ho kjende trong til å vere som dei, vere ein av dei, travel, oppspilt, forkava. Ho kjende trong til å gå inn i varehusa og kjøpe tulleting og skjemme bort alle ho var glad i. Alt her sakka ho farten: Kven var ho eigentleg glad i? Hallo, skjente ho på seg sjøl og bretta opp jakkekragen, no begynner du ikkje med et igjen, takk, du har Mathilde og Pierre, for eksempel, og golvfillevenninnene dine....Sjå, inne i den smykkebutikken her finn du heilt sikkert noka jugl Mamadou vil like, som den jåla ho er....Og for første gong på aldri den gid gjorde ho det same som alle andre og samtidig med alle andre: Ho vandra rundt mens ho rekna på kv ho ville få utbetalt i desemberlønning....For første gong på aldri den tid ofra ho ikkje morgondaen ein tanke."

Det tredje sitatet er fra en fagbok som Geir Kjetsaa har skrevet om Lev Tolstoj; den heter: Lev Tolstoj

Gymnastikk og fotturer hadde gjort ham sterk, og kreftene kom godt med da han året etter ble angrepet av en rasende bjørn. Dyret kom overraskende, før han rakk å løsne skudd, og snart lå han og stirret inn i den store, siklende bjørnekjeften. Fort skjøt han hodet inn mellom skuldrene, boret ansiktet ned i sneen og forsøkte å dytte skinnluen inn i gapet på bjørnen. To ganger greide han å avverge angrepet, med tredje gangen fikk bjørnen bitt ham i ansiktet. Arret etter bittene - ett i pannen og ett under øyet - bar han resten av livet, og bjørnefellen ligger i dag på Tolstojmuseet"


Det fjerde sitatet er fra en bok som var min favoritt da jeg var 18 år. Nå er det lenge siden jeg leste i den, men jeg fant den frem i kveld og siterer fra Kahil Gibrans Profetens have:

Kjærligheten gir ikke annet enn seg selv og tar ikke fra andre enn seg selv.
Kjærligheten eier ingenting og kan ikke eies; for kjærligheten er nok i seg selv.

Det femte sitatet er fra en bok jeg har lest nå i vår; Et hav av valmuer av Amitav Ghosh:

"Den forhenværende rajaens ansikt var ikke ukjent for baboo Nob Kissin. Han hadde ofte fått et glimt av det i Calcutta, gjennom vinduet i raskalis vogn. En gang, da vognen tordnet forbi hadde gomustaen mistet fotfestet i forskrekkelsen. Han husket godt det hånlige smilet til Neel da han så ham plaske hjelpeløs i en søledam. Men det bleke, forfinede oppsynet han hadde i erindringen, med en rosenknopp til munn og med verdenstrette øyne, hadde ingen likhet med det uttærede, svartmuskete ansiktet han så foran seg nå".

Så, da var det gjort! Fort og gæli!

Stephenie Meyer : Breaking dawn : Bokanmeldelse



Er det virkelig slutt?

Ja, jeg må stille spørsmålet! For det er jo så åpent, og mange muligheter for å lage mange flere bøker! Ok, kanskje jeg kan skrive littegranne om boka først.
Bok 4 i serien om Bella og Edward og Jacob er veldig spennende. Nok en bok jeg tok med til Hellas, og det var ingen problemer å ta denne litte mursteinen med på stranda de tre dagene jeg brukte på å lese den ferdig. Jeg syns det er litt vanskelig å skrive så mye om hva som skjer, det vil jo ødelegge spenningen for de som enda ikke har lest den. Men jeg kan skrive litt om hvordan det var å lese den. Jeg syns det var utrolig spennende! Det skjer masse merkelige greier (selvfølgelig), og selv om jeg innerst inne visste at alt kom til å bli så bra, så klarte jeg ikke å legge boka fra meg. At jeg drasset den med meg på stranda sier jo egentlig alt. Det er jo egentlig ikke en strandbok.
Jeg tror at det må komme flere bøker. Det er så mange muligheter for oppfølging her, så nå venter jeg egentlig bare på at nyheten om at bok 5, 6 og 7 snart er ute, og det blir sikkert ikke lenge til!

Gutten som hadde svar på alt : Vikas Swarup - Lydbok


Sånn passelig

Mange av mine bekjentskaper har lest boken, og sett filmen på kino, og alle som har fortalt om sine opplevelser har vært positive. Så da var det jo et ganske enkelt valg å ta denne med seg til Hellas.
Historien er som følger: En ensom og foreldreløsgutt vinner 1 milliard rupier i et tv-show i India. Før han får premien sin blir han satt i fengsel og mishandlet, og under torturen kommer det en for han ukjent advokat inn og forlanger at torturen må stoppe, og at gutten må bli satt fri. Gutten blir med den kvinnelige advokaten hjem, og der blir han oppfordret til å fortelle sin historie. Så får vi høre mange forskjellige hendelser og episoder fra guttens liv, og det er ganske mye hopp frem og tilbake i tid.
Konklusjon: Jeg er for utålmodig for å høre en slik historie på lydbok! Det ble rett og slett for mye utenomsnakk, og for lite handling til at jeg kunne kose meg fullt ut. Når han begynte på en historie så visste jeg jo at en eller annen detalj i denne fortellingen ville føre til at han kunne svare riktig på et spørsmål, og jeg begynte å fundere på hvilken detalje som var den viktige her. Men noen ganger så varte en fortelling en hel cd, og da ble jeg utålmodig. Huff, og jeg som skulle til Hellas for å slappe av......

torsdag 4. juni 2009

Tilbake

Skulle ha svart på alle de fine kommentarene på bloggen min, men etter at jeg kom tilbake fra Hellas har jeg vært så forkjølt at jeg kun har tilbragt tiden i senga, uten noe som helst annen interesse enn varme ullsokker og smertestillende. Huff. Men nå har jeg kommet meg littegranne og har levert anmeldese på Anne Oterholms nye bok. Den var veldig bra!!! Skriver ikke mer om den før anmeldelsen er trykket i avisa. Jo, jeg må bare si litt til: Årets beste bok?
I morgen skal jeg reise til Oslo og feire bursdagen til min barndomsvenninne. Hun fyller 40 år og hun ville at bare jeg og hun skulle feire den i Oslo. Så da flyr vi til Oslo, og jeg trosser flyskrekken min igjen :-) Vi skal også gå på tai chi kurs, og spise masse deilig mat. Håper jeg har masse energi når jeg kommer tilbake slik at jeg kan kommentere alle de koselige kommentarene, det har jeg lyst til!