fredag 14. november 2008

De fire og Han Som Gjør Galt Verre

er en helt merkelig tittel, og for meg har det .........iiikk, ja må innrømme det, holdt meg borte fra å lese disse bøkene. Men nå, etter strålende kritikker har jeg bestemt meg for å ta med meg bok 1 og 2 hjem, og så skal jeg lese og ikke være fordomsfull.

Akkurat nå leser jeg 13 døgn i verdensrommet av Christer Fuglesang. Det er vanligvis ikke slike bøker jeg kaster meg over, men jeg syns det er så fantastisk at noen kan tørre å reise ut i verdensrommet! Så derfor leser jeg denne boken som er full av morsomme historier om romfart, personlige funderinger, samt masse nyttig informasjon om hvordan de forskjellige romfartøyene har endret seg gjennom historien. For ikke å glemme alle de små detaljene; hvordan gå på do, hva kan man spise, hvordan sover man, hvor lang tid bruker romferja på turen rundt jorda. (Der er svaret 90 minutter) Tenk det! soloppgang, solnedgang, soloppgang over hele verden på 90 minutter! Kanskje jeg kan bli astronaut? Nei, forresten jeg har altfor dårlig balanse til det. Jeg var en gang hos en ørespesialist, og da sa hun til meg at balansen min lå helt i yttergrensa for hva som var normalt, men det gjorde ingenting. Det eneste jeg aldri kunne gjøre var å reise i rommet! Min reaksjon på det var jo at det kunne jo ikke gjøre noe, men nå kjenner jeg at det var litt dumt. Det kan jo hende jeg blir mangemilliardær og ønsker å fyre av noen milliarder på en tur til en romstasjon. Men så kan jeg ikke det på grunn av en liten filleting som dårlig balanse...........

søndag 9. november 2008

Vann til elefantene

Leste denne boken nå i helgen, og det var en flott leseopplevelse. Handligen foregår i USA. Boken starter med at en mann blir slått ihjel på et sirkus. Han som forteller denne historien er en gammel mann som bor på en gamlehjem.
Personene i boken er tegnet klart, og historen er spennende og god. Handlingen foregår for det meste på et sirkus. Nå har jeg ikke tid til å skrive mer i bloggen, må skrive en bokanmeldelse, + at hunden står ute og bjeffer rasende på noen uskyldige mennesker....

onsdag 5. november 2008

Vente blinke :-)



Gunnhild Øyehaug : Vente Blinke : Kolon Forlag, 272 sider / Publisert i Altaposten i november 2008

Gradvis mer tiltalende

Gunnhild Øyehaug er lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har tidligere utgitt en diktsamling og to novellesamlinger. Dette er hennes første roman.

Hovedpersonen er Sigrid, en ung litteraturstudent som tilbringer mye tid på studenthybelen sin mens hun ser livet sveve forbi. Sigrid blir dypt inntatt i poeten Kåre, etter at hun oppdager diktsamlingen hans i en bokhandel, og ser bildet av han på baksiden av boken. Hun føler at Kåre ser verden slik hun også ser den, og at hun i ham har funnet en sjelevenn.
”Det var ein slik dag då ho gjekk ikring og kjende seg som dei kvite fjella og stjernene og den svarte natta. Som ingen ingen såg. Ho gjekk der mellom hyllene og drog ut den eine boka etter den andre, og så drog ho tilfeldigvis ut ei bok som hadde den fantastiske og livshåpssusande tittelen En ledig stol. Det var jo akkurat det ho leita etter. Ein plass ho kunne sitte, i tilværet. Nokon som ville at ho skulle sitte der, hos dei. Og då ho snudde den for å sjå på baksida, møtte ho blikket til ein forfatter, Kåre Tryvle.”.

Men denne romanen handler ikke bare om Sigrid. Vi blir kjent med flere unge håpefulle personer, og historiene deres vikles sammen med Sigrids historie. Vi får innblikk i en performancekunstners kamp for å fortsette sitt gamle liv, til tross for at det eneste hun virkelig ønsker er å være sammen med sin nyfødte datter. Hennes melkesprengte performance i en toalettskål er et av bokens høydepunkt! Vi treffer også flere personligheter, som gjennom fortellerstemmens allvitenhet finner sin plass i historien.

Jeg kjente at jeg svært skeptisk da jeg hadde lest de første sidene. Min første tanke var at dette hadde jeg jo akkurat lest i flere av de andre norske utgivelsene denne høsten.
Den allvitende fortellerstemmen kjente jeg igjen fra ”Bisettelsen”. I ”Charlotte Isabel Hansen” var plakaten av en kjent litteraturteoretiker sentral, og jeg hadde ikke lest mange setninger i Øyehaugs bok før det også her dukket opp en plakat av en kjent litteraturteoretiker. Da en av hovedpersonene ramlet av sykkelen, og det ble et signifikant øyeblikk i romanen, slik det også er i ”Brødrene Walker”, var det like før jeg avskrev boken som et plagiat.

Likevel, gradvis og nølende åpnet hele fortellingen seg for meg, og jeg fant meg selv i øyeblikk der jeg virkelig nøt boken. Historiene ble spennende og troverdige. Menneskene ble virkelige mennesker som levde sine liv så godt som de klarte. I tillegg er mange kulturelle ikon en del av romanen. Koblingene til Pj Harvey, Sofia Coppola, Kafka, Dante og Kill Bill 2 gjør ikke akkurat teksten dårligere. Jeg ble imponert over språket som er fintfølende og presist. Det virker som om hvert ord er gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Hun skildrer personene med en varme og en klokskap som gjør at jeg gleder meg til neste utgivelse.


Terningkast 5