søndag 28. september 2008

Traktortrekking


Ja, så er det også prøvd! Vi feira 30 års dag på Heimdal gård i går kveld, og da måtte vi delta i blant annet traktortrekking, fytte rakkern så tungt det var. Vi var delt inn i tre lag; Hykkeruds, Sollis, og "de andre". Det er vel ikke overraskende at "de andre vant" - der var det mange staute bondegutter :-). På sollis hadde vi jo også staute menn, men 2 av de sterkeste hadde deltatt på blodsmaken i går morges (16 kilometer orientering), og derfor tok jeg 3.plassen med fatning. Det gikk ikke bedre i melkespannkasting heller (3.plass), og vi gikk med liv og lyst inn i siste del av utfordringen; potetkasting: Selv om flere av oss i sollis har spilt handball og volleyball og basketball, havnet vi på 3.plass der også - da var det bare å gå på stabburet og kose seg videre.....En kjempefin kveld.

torsdag 25. september 2008

Raku






I dag har jeg deltatt på forskningdagene på høgskolen. Vi var 7 stykker som møtte opp til kurs i Rakubrenning - 5 studenter, og så Rita og meg da. Det føltes veldig riktig at vi var der, forskningsdagene er jo blant annet for å vise lokalsammunet hva som skjer på høyskolen, og derfor følte jeg at vi var de absolutt viktigste personene der i dag :-) 

Bildene øverst er av 3 fat og en pokal som jeg har glasert, og brent ute i en rakuovn. Kjempemorsomt!!!

mandag 22. september 2008

Bisettelsen

Lars Saabye Christensen : Bisettelsen / Publisert i Altaposten 3.10.2008

Et langt gjesp

Bisettelsen er slutten på trilogien som begynte med Beatles (1984) og Bly (1990).
Denne romanen starter med et postkort fra Kim Karlsen, et postkort som på mange måter gir føringer for hva de neste kapitlene skal utsette oss for.
Kim Karlsen ”våkner” fjerde januar 2001, tannløs og uten minner på et hotellrom på Sortland. Kim Karlsen er nå blitt en tynn, utlevd mann på nærmere femti. Han har arr på kropp og sjel, arr han kjenner, men ikke husker han har fått. En mann som må lese i sin syvende sans for å få vite hva han heter, og hvilken adresse han kan kalle hjemme. Vi blir tatt med på en deprimerende og mørk reise, der mange av karakterene i Beatles og Bly dukker opp, noen i nye roller, og vi får på mange måter tatt avskjed også med disse.
Er det døden, gud eller forfatteren som forteller oss hva Kim Karlsen opplever?
Jeg hører ikke til de som synes at det er et kvalitetstegn at teksten i en bok er vanskelig tilgjengelig, eller kjedelig.
Kanskje var forventningene for høye. Spesielt Beatles har en sentral plass i norsk litteratur og jeg hadde sett frem til hyggelige timer sammen med Kim, Seb, Gunnar og Ola. Det jeg fikk servert var en roman som veksler mellom ulike fortellerstemmer, og spesielt de første 200 sidene er slitsomme å komme igjennom. Det føles i perioder som om jeg befinner meg inni hodet til forfatteren, og der er det rett og slett ikke godt å være.
Når et eneste setning inneholder 173 ord (s.109), blir det for mye. Hadde teksten vært engasjerende og gjort meg nysgjerrig på fortsettelsen, ville en slik utmasing av ord kunne blitt tilgitt. Men her blir det bare slitsomt, og i perioder er det veldig vanskelig å ikke legge boken fra seg. Teksten er så full av metaforer og gjentakelser at jeg ble irritert. Og irritasjon er jo heller ikke nødvendigvis et kvalitetstegn når man leser bøker for fornøyelsens skyld.
Hvis man kan snakke om noe høydepunkt i denne romanen må det være de siste 50 sidene. Her er det energi og driv, og hovedpersonene fra Beatles og Bly er tilstede og vi som tørstet etter å få vite hvordan det gikk med våre helter fra Skillebekk får endelig svaret. Men oppturen kommer for sent, og det blir for tynt. I siste kapittel, når bisettelsen har funnet sted, og de som ennå lever går på pub for å ta en øl, trekker jeg likegyldig på skuldrene og rister denne leseopplevelsen av meg.

Terningkast 3

Sevilla

onsdag 17. september 2008

Innsirkling

Denne gidder jeg ikke å lese mer på - ihvertfall ikke nå........Har begynt å lese i den hver dag i en uke nå, og jeg klarer ca en side før jeg finner på noe annet å gjøre. For meg betyr dette at Innsirkling ikke er boken for meg. Sist uke har jeg lest to 2 bøker: Presumee Solitude av Michele Cazanove og Animal Farm av George Orwell. Presumee Solitude er en veldig sterk bok som handler om Haiti. Teksten er gjennomsyret av rasistiske uttrykk, og svarte mennesker beskrives ofte veldig nedsettende; (den skitne negeren, på typisk negervis, slikt som er så typisk for negere). Til å begynne med ble jeg provosert av denne måten å skrive på, men etterhvert som fortellingen tok mer tak i meg skjønte jeg mer av hva forfatteren ville fortelle, og hvilke virkemidler hun bruker for å få leseren til å reagere. Boken er trist og rå, og forteller om nær historie på en brutal måte. 
Animal farm er boken "alle" har lest på videregående. Men jeg hadde ikke lest den, og tok derfor fatt på den med frisk mot. Boken er en satire over det sovjetrussiske samfunnet, og den er lettlest og enkel å lese. Ble jo litt trist når arbeidshesten Boxter ble sendt til limfabrikken, men konklusjonen blir at boken er god!

torsdag 11. september 2008

Bibliotekoman


Det finnes jo narkomaner, nymfomaner, og det er ikke bestandig så lett for de som har denne diagnosen å innrømme sine manier, men jeg står nå frem i dag og innrømmer og jeg er bibliotekoman......
En ting er nå at jeg bestandig har likt meg på biblioteker, det er det mange som gjør uten at de kan bli beskyldt for å ha samme diagnose som jeg har stilt på meg selv. Men hvor mange er det som driver og tar bilder av bibliotek langt uti huttiheita? Bildet øverst på siden er tatt i Gryllefjord i fjor sommer. Det var en strålende sommerdag, og jeg og Pål var på kjøretur på Senja. Vi var en liten halvtime i Gryllefjord, og dette var bildet derifra......Biblioteket i Gryllefjord!!!!! Hallo, det er jo litt bekymringsverdig, men det var det som var viktig for meg, ikke fjellene, eller havna eller hva de nå har i Gryllefjord. Nei, jeg ville vite alt om biblioteket der. Det var selvfølgelig stengt, og hadde åpent kun 2 eller 3 dager i uken, husker ikke helt, med da jeg kom hjem til Alta måtte jeg sjekke litt mer angående dette biblioteket, og det viser seg at de deler bibliotekarstilling med Torsken (tror jeg det var) Hvem andre enn meg kan synes at dette er virkelig interssant? Et annet eksempel;  i slutten av augusti år kjørte jeg og Pål fra Trondheim til Alta, via Sverige. Vårt første stopp var i en liten svensk by jeg aldri hadde hørt om; Strømsund. Vi  booket oss inn på hotell Arctica som lå midt i byen, og etter at vi hadde plassert bagasjen på rommet måtte vi gå tur med Lihku. Og hvor endte vi? Ja, selvfølgelig på biblioteket. Det var stengt, det var lørdag kveld, men det er mye informasjon man kan få av å titte inn gjennom vinduer............
Veien videre nordover så jeg på bibliotekene i Dorotea, Vilhelmina og Jokkmokk........Så nå vet dere det.

onsdag 10. september 2008

Så ble jeg ferdig

med How i live now, og den var veldig veldig god! Rett og slett fantastisk. Nå er jeg begynt å lese Innsirkling av Tiller. Mer informasjon følger :-)http://bloggurat.net/kart/registrere/13600/
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/dcc760457ae90a9e7d907361e337b5507176f2d1



http://bloggurat.net/minblogg/registrere/dcc760457ae90a9e7d907361e337b5507176f2d1

tirsdag 9. september 2008

How i live now

skrevet av Meg Rosoff er en av bøkene jeg leser akkurat nå. Den er så spennende og godt skrevet at det meste annet i livet mitt må vente mens jeg leser den ferdig. Denne boken har vunnet en pris som heter: Guardian children`s fiction prize  - i ett eller annet år etter 2004........... I helga leste jeg alle tre bøkene i historien om Mira, kjempebra det også, og på nattbordet ligger det nye leseopplevelser og venter på meg. Men egentlig skulle jeg ha vasket soverommet, og ryddet på kjøkkenet, og ikke forfattet nye innlegg på bloggen min som handler om alle bøkene jeg bruker masse tid på :-)

Jeg har plassert min blogg i Altanorske bloggkart!

mandag 8. september 2008

Livet leker

heter en blogg jeg kom over  på internett for noen år siden. Bloggen tilhører en kvinnelig lærer og er min ynglingsblogg (foreløpig). Jeg er ikke innom så ofte, men hver gang jeg klikker meg inn blir jeg begeistret. For ca. et år siden leste jeg om hvordan hun og noen av hennes venninner arrangerte lesesirkler og jeg fikk lyst til å være med å lage noe lignende selv. Opplegget er som følger: De har to møter i året, og på årets siste møte bestemmer de i fellesskap hvilke 12 bøker som skal leses neste år. Bøkene går på rundgang, og diskusjonen går høyt når damene møtes. Her er adressen : http://livetleker.wordpress.com/2007/11/30/bøker-og-damer/

Jeg har plassert min blogg i Altanorske bloggkart!