søndag 21. august 2016

Hei Storytel - gi meg en unik kode!

Åpent brev til Storytel - august 2016

Heisann

Dagens Næringsliv hadde i går en interessant artikkel der det blant annet kommer frem at bloggeren fotballfrue har fått 250 000 kroner av dere for å skrive fem blogginnlegg om lydboktjenesten Storytel, og jeg leser videre at dere gir utvalgte bloggere en unik kode slik at dere kan se hvem som genererer flest kunder til dere. Det er sikkert smart. Men hvorfor ikke bruke bloggere som er genuint opptatt av litteratur og som blogger om litteratur og lydbøker med stor integritet. Og da kan vi jo trekke frem meg som et eksempel. Jeg har blogget om bøker og lydbøker siden 2008. Har nesten 500 000 unike treff, og da ofte lesere som også er interessert i litteratur. Men jeg har aldri tatt imot en krone for å skrive om bøker på bloggen min. Jeg anmelder bøker for en avis, og det får jeg selvsagt honorar for, men jeg anmelder ikke lydbøker der. Så jeg er veldig interessert i en avtale med dere - gi meg en egen kode, og jeg kan garantere at jeg skal generere en drøss med nye kunder til dere. Kunder som får ærlige tips om flotte lydbokopplevelser. For jeg skriver ærlig, og har alltid digget Storytel, noe disse bloggpostene, skrevet 4. januar 2015 og  24.juli viser. Her har jeg tilsammen trukket frem 52 lydbøker, og jeg har minst 100 lydbøker jeg allerede har hørt på Storytel jeg ikke har fått skrevet om. Jeg har jo ikke tid, for jeg har en jobb ved siden av min store interesse for litteratur. Men hvis jeg får lønn for strevet hos dere skal jeg kaste meg over tastaturet og skrive ærlig og sannferdig om masse flotte og fine lydbokopplevelser. Tar dere utfordringen?  Ps: Et googelsøk vil bekrefte at bloggen min blir lest, søk på anbefalinger og storytel og se hvem som rangerer høyest: Sist jeg sjekka var det mitt blogginnlegg fra januar 2015. 


lørdag 20. august 2016

Thorstein Thomsen : Frøken Narvik : Juritzen : 523 sider

Publisert i Altaposten 17. august 2016


Ukebladroman
Thorstein Thomsen har tidligere skrevet en rekke romaner, blant annet "At elske Charlotte" (2009) og den kritikerroste "Rock Hudson skal ikke dø i Ukraine" (2011). Thomson har også utgitt rundt 40 barnebøker, skrevet sanger og manuskripter til spillefilmer.
Anne Kyllingstad er hovedpersonen vi følger gjennom hele historien som begynner i Narvik i 1921. Anne vokser opp hos en lettere utviklingshemmet mor og besteforeldrene, og fra hun var 12 år gammel er det hun som tar det meste av ansvaret hjemme. Da bestefaren dør blir det bestemt at det store huset deres skal gjøres om til pensjonat og Anne, mora og bestemora gjør alt arbeidet selv. Anne er dyktig med det meste og hun drømmer om en fremtid langt unna barndomshjemmet, men med en mor som er avhengig av henne føler hun at hun må bli i Narvik.
I 1941 kommer en gruppe tyske soldater flyttende inn på pensjonatet, og det oppstår ganske raskt et intenst kjærlighetsforhold mellom tyske Christian og Anne. Dette forholdet varer i flere år. Anne blir gravid, men dette vet ikke Christian som blir overført til østfronten uten mulighet til å holde kontakt med Anne.  Christian blir tatt til fange av russiske soldater og overført til en arbeidsleir - Gulag, mens Anne må møte lokalbefolkningens sinne og raseri når graviditeten synes og alle skjønner at hun har hatt et forhold til en tysker. Hun føder en sønn, kaller ham opp etter sin nå savnede tyske soldat og flytter snauklipt, men rakrygget først til Oslo, etter hvert til København. Hun savner og lengter etter Christian, men tror han er død, samtidig som vi leser om hans kamp mot sult og overgrep i Gulag. Anne møter en ny mann og skaper seg et nytt liv med ham, og må ta vanskelige valg den dagen Christian slipper ut fra arbeidsleiren. Fortellingen skifter mellom Anne og Christian og noen bipersoner, men det fortelles strengt kronologisk. Det er dramatikk og store begivenheter, men romanen har mange svakheter.
Det første er språket. Det er til tider så naivt og banalt at det gjør vondt å lese. Jeg satt ofte med en følelse av å lese en god gammeldags ukebladroman. Jeg må gi et eksempel for å illustrere:
”Sakfører P. Anfinnsen er ny her. Han kommer sørfra. Han er rundt femti, virker noe stiv, gammeldags og ensom når han går bortover gaten med høy snipp og kalveskinnshansker fra London. Han sitter ved bordenden inne på det mørke kontoret. Det er vanskelig å forstå hvorfor han har slått seg ned her. Han passer ikke inn. Barten hans er tynn. Hendene hans er hvite og svake som en kvinnes. Han mangler kraft.”
Det andre er mangelen på dybde i karakterene og hvor lite de store følelsesmessige påkjenningene som mange av de blir utsatt for blir utdypet. Om det er et mord,  et samleie eller ettermiddagskaffe hos svigermor – alt foregår i samme tempo og med samme energinivå.
Det tredje er at romanen er alt for lang. Det pøses på med unødvendige opplysninger, det er nesten så jeg har lyst til å si at boka kunne ha blitt dobbelt så god hvis den var halvparten så lang.
Selve plottet er slett ikke så verst og selv om jeg syns språket var banalt så ville jeg likevel vite hva som skjedde med hovedpersonene. Fortellingen har en spenningskurve, men det mangler så mye i denne romanen at jeg ikke kan anbefale den til noen.
Terningkast 2


fredag 19. august 2016

Altaposten : anmeldelse av Calendar Girl

Publisert i Altaposten 10. august



Audrey Carlan : Calendar Girl : Cappelen, 400 sider
Kjøp heller Cupido
Det gikk rykter om at Cappelen hadde gitt en rekordsum for rettighetene til å utgi bokserien Calendar Girl. Men jeg hadde ikke tenkt å lese bøkene selv. Ikke fordi jeg ikke liker å lese om sex, men fordi jeg ikke liker å lese dårlige bøker om sex. Likevel ble jeg litt nysgjerrig, og bestilte et anmeldereksemplar. Mine forventninger var lunkne, men jeg hadde jo lest og anmeldt Fifty Shades of Grey da den kom, og ga den terningkast 3, og konkluderte med at boka var grei nok helt til sexen startet, da ble det bare for plumt.
Hvis du ikke vet hva Calendar Girl handler om skal jeg gi deg et kort innblikk. Mia Saunders er 24 år, vakker, oppvokst i Las Vegas, og hun har en far som er alt for glad i gambling og alkohol. Mia har hatt et forhold til en av de verste lånehaiene i Las Vegas, og faren hennes lånte mye penger av ham. Penger han ikke klarte å betale tilbake. Det førte til at eksen til Mia fikk noen enda slemmere menn til å slå faren hennes så lenge og så hardt at han havna i koma, og Mia fikk ett år på seg til å betale spillegjelda på 1 million dollar. Heldigvis for Mia kjente hun en person i luksusprostitusjonsmiljøet, nemlig tante Millie. Og Millie kom opp med den strålende ideen at Mia kunne leies ut til et klient hver måned. 100 000 dollar tjener Mia pr. klient og hvis det foregår seksuelle handlinger skal det betales 20 prosent mer. Under bordet. Så plottet her er at Mia reiser til en ny klient hver måned, og hun eies av klienten med hud og hår denne måneden. Mennene hun kommer til er alle kjekke som greske guder, og ingen av dem har sett en vakrere kvinne enn Mia. Begjæret er stort, og større og størst, og det flyter mye kroppsvæsker på delikate silke/blonde/skinn materialer. Mia er dum som ei lita skogmus, og når hun først er kommet til klienten hører vi ikke mer om faren som ligger i koma. Han kommer vi tilbake til i pausene mellom menn, når Mia skal på spabehandling for å freshe seg opp før en ny flytur mot en ny kjekk mann.
Akkurat stor litteratur er det jo ikke. Men jeg nevnte tidligere at Mia ikke var så veldig smart, her er et eksempel på det:
"Alle damer elsker ta-meg-pumps. Særlig lekre, sexy pumps som dette. Det er nedfelt i genene våre".
Mia har ei bestevenninne som bor i Las Vegas. Når de snakker sammen er tonen virkelig hyggelig:
"Jaså?" Gin kastet et langt sideblikk på meg, for hun visste hva som krevdes for å få noen bonus. "Og hvordan klarte du det, snuppa? Liggende på ryggen? Hun fniste. 
Da bokset jeg henne i armen....hardt.....
"Au! Drittkjerring! Den der fortjente jeg ikke"
"Kaller du meg hore, din hore! Helt fortjent."
Å forklare hvorfor denne boka ligger på bestselgerlista i USA, og i Norge og sikkert i mange andre land samtidig er helt utenfor min forstand. Det må være et virkelig stort udekket marked for mykporno i verden, porno der kvinnen fremstår som dum og deilig og mannen sterk og sexy. 

Cappelen har mest sannsynlig hatt det travelt med å få boken i salg, og har benyttet seg av tre ulike oversettere på denne første boka som handler om årets tre første måneder. En oversetter for hver måned, og med så forskjellig utrykk som disse har viser det tydelig hvor stor påvirking oversetteren har på teksten. 
Jeg er ikke moralsk forarget, verken over innholdet eller at den selger så godt. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke Cupido har et opplag på flere hundre tusen eksemplarer hver måned? Der får du jo erotikk og mykporno uten denne meningsløse historien.
Terningkast 1

Dette er en redigert versjon av blogganmeldelsen publisert 24 juni. Jeg ville spare Altapostens lesere for de heteste episodene så jeg måte moderere meg litt. 

søndag 24. juli 2016

Knallgode svenske lydbøker - Terningkast 6 bøker fra Storytel

Jeg elsker Storytel og bruker egentlig ganske mye tid på å fortelle om dette strålende tilbudet. Det er blitt såpass ille at noen tror at jeg er betalt av Storytel for å fremsnakke dem, men det er bare tull og tøys. Jeg betaler mine 169 kroner i måneden som alle andre brukere, og jeg gjør det med stor glede. Det er ganske mange andre månedsabonnement som skulle røket før jeg måtte kutte Storytel for å si det slik. For en stund siden lagde jeg en diiiiiiger bloggpost med mange tips, og denne bloggposten tok så lang tid å lage at jeg gruet meg til å lage en ny. Men så gikk det plutselig et lite lys opp for meg. Jeg trenger jo ikke å gjøre nøyaktig det samme som jeg har gjort før, jeg kan dele opp mine anbefalinger i mindre bolker, og da ble det med en gang litt mer overkommelig. Så da kommer mine Storytelanbefalinger – del 2 her, og denne gang er det svenske 6er lydbøker: 


Mördarens apa av Jakob Wegelius : Lest av Harald Leander – 12 timer og 16 minutt

Vinneren av Nordisk Råds pris for barn og ungdom 2016 er en skikkelig røverhistorie, og en godt fortalt sådan.
Det er gorillaen Sally Jones som forteller historien som for det meste foregår i og rundt havnekvartalene i Lisboa. Sally Jones og hennes beste venn, sjømannen Chiefen havner i trøbbel, og Chiefen blir anklaget for mord og satt i fengsel. Hvordan skal Sally Jones redde sin beste venn?

Jeg storkoste meg mens jeg lyttet og kan anbefale denne til alle. Harald Leander leste bra.



Jag heter inte Miriam : Majgull Axelsson : Lest av Katarina Ewerlöf – 16 timer og 35 minutt

På 85 årsdagen tror Miriams familie at hun er blitt dement. Hun forteller dem at hun ikke heter Miriam. De skjønner ikke hva hun tuller med. Klart hun heter Miriam! Men Miriam er ikke dement og den historien som langsomt brettes ut for oss er både grusom og fantastisk. Miriam var en helt annen som barn og ungdom, hun var en sigøyner som for å overleve tok navnet til en jødisk kvinne i Ravensbruck. Vi får hele hennes historie, fra hun som liten jente blir pyntet til hun som en gammel kvinne ser tilbake på et liv som har rommet noe av det verste et menneske kan bli utsatt for, og kanskje også noe av det beste. Alt er strålende fortalt. Katarina Ewerlöf leser godt og stemmen passer perfekt til denne historien.



Jag är Zlatan : Zlatans egen berättelse : Zlatan Ibrahimovic og David Lagercrantz : Lest av Jonas Malmsjö – 12 timer og 23 minutt

Jeg hadde ingen forventninger til denne lydboka, og bryr meg ikke om fotball i det hele tatt. Zlatan hadde jeg jo hørt om og tenkt noen ganske stygge tanker om. Litt sånn: ”jajajajajaja – kan det ikke være nok Zlatan nå?”. Men likevel valgte jeg å høre denne boka – og jeg ble helt solgt. Jeg skjønner godt alt oppstyret rundt Zlatan og nå digger jeg fyren. Boka er godt skrevet og godt lest av Jonas Malmskjö.






Vilheim Moberg : Utvandrarna (9 timer, 51 minutt), Invandrarna (12 timer, 9 minutt) , Nybyggarna (11 timer, 35 minutt) , Sista brevet till Sverige (8 timer, 33 minutt) : Lest av Per Sjöstrand.

Disse bøkene finnes også som norske lydbøker, lest inn i 1981 – men jeg foretrekker den svenske utgaven.

Bøkene handler om flere familier som strever og sliter i Sverige og som til slutt forlater hjemlandet og emigrerer til Amerika. Bøkene ble først gitt ut i 1949, og har også blitt filmatisert. Her finner du kjærlighet, sult, drømmer, lengsel, og svik - alt fortalt på en uforglemmelig måte.



David Lagercrantz : Det som inte dödar oss : 17 timer og 6 minutt – Lest av Stefan Sauk

Bok 4 om Lisbeth Salander – og en bok som mange elsker å hate.

Jeg digger Lisbeth Salander, og når det kom en fjerde bok om henne, Mikael Blomkvist og Millennium var jeg aldri i tvil om at jeg skulle lese/høre den. Så det gjorde jeg og jeg syns denne er like god som de tre første. Lisbeth er Lisbeth og hun er kulere, sterkere og tøffere enn noen gang før. Jeg hørte 7 timer i strekk, mens jeg tok hurtigtoget fra Paris til Barcelona og jeg var totalt oppslukt. Det skal komme flere bøker med Lisbeth og Mikael og jeg sier bare Hurra! Stefan Sauk leste bra!

Her en lenken til min første lange bloggpost med boktips fra Storytel - januar 2015

onsdag 13. juli 2016

Kathrine Nedrejord : Hvem er jeg når du blir borte? Aschehoug : 138 sider

Publisert i Altaposten 13. juli 2016 



Drama i Kjøllefjord

Kathrine Nedrejord er født i 1987 og oppvokst i Kjøllefjord. Hun bor nå i Paris. I 2010 debuterte hun med  romanen Transitt på Oktober forlag, og i 2014 kom romanen Trengsel. Hvem er jeg når du blir borte er hennes første ungdomsroman.

Jenny går i niende klasse på Kjøllefjord ungdomsskole. Bestevennen Henning går i tiende, og der går også Julian, en gutt som nylig har flyttet til bygda og som Jenny er forelska i.  En morgen  springer Jenny og Julian på hverandre  og kolliderer kraftig. De rødmer og fjaser og Jenny kommer for sent til timen. I klasserommet er det en rar stillhet som ikke lar seg forklare før læreren forteller at Michael, en gutt i klassen, er død. Dødsfallet var ikke forårsaket av et uhell eller langvarig sykdom, det var selvmord.

Hele bygda er i sorg og sjokk, og Henning er veldig påvirket av dødsfallet til Michael. Men Jenny er opptatt av Julian, og Julian er opptatt av Jenny, og mens de andre i Kjøllefjord snakker lavmælt sammen og trøster hverandre vokser det frem en stadig sterkere forelskelse mellom Julian og Jenny.

”Jeg har en sånn glede som vil sprenge seg ut av meg, men alle rundt meg er så lei seg at de smelter bort i tårer. Det blir et rart regnestykke der ingenting går opp. Jeg får lyst til å hyle det utover auditoriet. ”Slutt! La meg være glad!” Men det går ikke an. Det går ikke an å være forelska, og det går ikke an å la være.”

Det viser seg at for første gang siden Henning og Jenny ble venner er det Henning som trenger støtte fra Jenny, men Jenny klarer ikke å se Henning lengre. Hun har fokuset på Julian som frister med lange blikk og varme kyss. En dag er Henning bare borte – og ingen vet hva som har skjedd. Jenny får panikk, og blir redd for at han har kopiert Michael. Men så husker hun på den hemmelige e-postkontoen sin, den bare hun og Henning kjenner til, og da hun sjekker den ser hun at det ligger en ny melding i innboksen. Henning har rømt! Og med det starter en biljakt slik det bare kan foregå i Finnmark. Kolonnekjøringer og snødekte vidder er fine baktepper på tur over Nordkyn mot Karasjok og Karigasniemi.

Referanser fra Finnmark

At Nedrejord er fra Finnmark og kjenner menneskene og miljøet godt kommer tydelig frem, og spesielt liker jeg at hun bruker referanser slik hun gjør her:

”Det er de grønneste øynene jeg vet om. Akkurat som den guffa som setter seg fast på tauene vi tjorer båten fast med. Så irrende grønne.”

Ja, det er vel egentlig slik at det tauet blir irrende grønt i Spania også, men det er ikke grønnfargen på trikken eller grønnfargen på T-banen hun refererer til, det er grønnfargen på fiskebåten til onkelen. Språket er godt, med god flyt og god rytme og Nedrejord viser at hun tar ungdommen alvorlig. Det er tross alt ikke  småtterier hun gir seg i kast med. Jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg igjen i hvordan hun beskriver dagens ungdomsmiljø, og det finnes ikke noe moralbudskap her, noe som gjør at ikke bare voksne anmeldere kan finne på å omfavne boka. Jeg tror at også hovedmålgruppa, ungdommene, vil like den godt. Alvorlige tema som selvmord og følelsen av å stå utenfor et fellesskap blir behandlet på en troverdig og respektfull måte uten at dette går utover trøkket og nærværet som finnes som en rød tråd gjennom hele historien.


Terningkast 5



torsdag 30. juni 2016

Nick Hornby : Miss Blackpool : Aschehoug, : 395 sider

Publisert i Altaposten 29. juni 2016



Hornby skuffer

Vi er i Blackpool midt på 1960 – tallet, og den vakre Barbara Parker blir kåret til skjønnhetsdronning i hjembyen. Allerede før hun får krona på hodet skjønner hun at å være skjønnhetsdronning er noe hun absolutt ikke vil bruke livet sitt på. Hun overlater krona og tittelen til byens nest vakreste kvinne, og reiser til London med håp om å bli en helt annen type dronning, nemlig komikerdronning. Barbara drømmer om å bli like morsom og like populær som  den amerikanske skuespilleren Lucille Ball.  Etter forholdsvis kort tid kommer hun i kontakt med de rette folkene, og hennes talent og utseende gir henne mulighet til å leve ut drømmen sin.
Hun får hovedrollen i en tv-serie som blir umåtelig populær, og gjennom serien og diskusjonene som oppstår i kulissene får vi et interessant innblikk i  tidsepoken. Det er diskusjoner omkring politikk, seksualitet og selvrealisering, snedig plassert inn i tv-
serien Barbara briljerer i.

Kritikk til kritikerne

Hornby  benytter anledningen til å gi et skikkelig spark til det elitistiske miljøet, her representert ved den pripne litteraturkritikeren Vernon Whitfield. Han fremstilles som en humørløs, hatsk og latterlig figur som mener at de kultur-utrykkene som blir likt av folk flest er som kloakk å regne. Et spark jeg støtter fullt og helt, og jeg humret gjenkjennende til mye av kritikken. Der treffer Hornby godt, i et miljø jeg etter hvert har fått et godt innblikk i. Det jeg derimot ikke kjenner så godt er britisk fjernsynshistorie, med særlig vekt på BBC. Mange av referanser i boka tilhører denne kategorien, noe som gjør at jeg mest sannsynlig ikke fikk med meg alle poengene i teksten.

Jeg har alltid likt Hornby svært godt og derfor ble jeg skuffet over denne boka. Den er ikke dårlig, men den fenger meg ikke slik tidligere bøker av forfatteren har gjort. Hornby har god kontroll på det fortellertekniske, men jeg klarer ikke å engasjere meg noe særlig i verken hovedpersonen eller bipersonene. Det er mye dialog, noe som gir god flyt i historien, og boka er lettlest, og til tider fengende. Men så lenge jeg ikke får noe spesielt forhold til noen av karakterene setter boka ingen avtrykk hos meg. Men det er jo tross alt Nick  Hornby som har skrevet den, og den er jo god – bare ikke supergod, så det blir en lunken firer fra meg denne gang.

Terningkast 4


Størst utvalg i hundeutstyr

onsdag 15. juni 2016

Donna Solgunn

Ja, det er meg det! Satt og ryddet i gamle upubliserte bloggposter i ettermiddag og kom over en lenke fra en italiensk blogg fra 2014. Bakgrunnen for heltestatusen var denne situasjonen:

Alta bibliotek hadde ansvaret for turistinformasjonen i Alta kommune i 2014, og jeg sto på turistinformasjonen da en sliten italiensk jente kom inn døra. Hun hadde syklet fra Roma og skulle til Nordkapp, men alt hadde vært så dyrt i Skandinavia;  ferger, campingplasser og mat. Hun var helt fortvilt, og sa at hun ikke hadde mere penger igjen, og hun reiste uten kredittkort eller andre betalingskort. Altså kunne ikke slektninger eller venner bare sette penger inn på et kort. Hun trengte noen som kunne låne ut sin konto slik at faren kunne sette inn penger på den kontoen. Jeg skjønte ikke at det skulle være noe problem, og dermed trasket vi til banken slik at den italienske banken fikk de nødvendige opplysninger fra min bank, og i løpet av et døgn eller så var min konto full av penger fra pappa i Roma. Min nye italienske venninne som syklet verden rundt, og blogget om det var helt fra seg av begeistring over hvor enkelt det kunne ordnes - mens jeg tenkte at det var en selvfølge at jeg hjalp henne. Gjør mot andre og så videre. Hun skrev en bloggpost om episoden - på italiensk - og så la hun ut et bilde - og jeg så ganske så perpleks ut, men vil du se så kan du gå inn på denne lenken. 

David Arnold : Mygglandet : Gyldendal – 384 sider

Publisert i Altaposten 15. juni 2016


Venner for livet

Det var tittelen som gjorde meg nysgjerrig på boka. Jeg var sikker på at handlingen skulle foregå på Nordkalotten. Mygglandet – hvordan kan det foregå andre plasser enn her nord? Jeg tok kraftig feil, handlingen er lagt til USA, nærmere bestemt Mississippi,  der det heller ikke er helt fritt for de små irriterende blodsugende insektene.
Mygglandet er en ungdomsbok som kretser omkring livet til 16 år gamle Mim Malone. Foreldrene er nylig skilt, og faren har allerede giftet seg på nytt. Mim måtte bli med faren og hans nye kone til Mississippi, mygglandet, noe hun er fryktelig misfornøyd med. Ikke bare savner hun mora og vennene sine, hun hadde en psykolog hun stolte på, og nå må hun bli kjent med en ny psykolog, en hun ikke stoler på og som vil at hun skal spise piller.

Mim er som mange andre tenåringer ganske sint på de hun bor sammen med, og spesielt  går dette utover stemora. Den dagen hun  overhører en samtale der det blir antydet at mora er syk bestemmer Min seg for å rømme for å finne henne. Hun vet hvor stemora har lagt unna litt penger, og med ny kapital i lomma har hun råd til å kjøpe bussbillett. Greyhound-bussen tar henne hundre og femti mil nordover, og i løpet av turen kommer hun i kontakt med mange ulike mennesker.  Det skjer ulykker, overfall og som seg hør og bør i gode ungdomsbøker må hun gjennom ulike prøvelser - som hun vokser på, så mye kan jeg røpe. Hun møter kjærlighet i mange ulike former og får en selvinnsikt som mange kan misunne henne.
Men hun er bare 16, og som mange på hennes alder er hun høyst misfornøyd med hvordan hun ser ut:

«Mamma pleide å fortelle meg hvor pen jeg var, men jeg visste bedre. Vet fortsatt bedre. Trekkene mine, uavhengig av hverandre, ville kanskje kunne vekke misunnelse: markert hake, fyldig munn, mørke øyne og hår, olivenbrun hud. Alle de tiltrekkende bitene er der, men på en måte rotet til. Som om hvert ansiktstrekk stanset like før det kom til endestasjonen sin. Jeg later som jeg ikke bryr meg om det, men jeg gjør det. Har alltid gjort det. Og herregud, hva ville jeg ikke gitt for å få sette sammen bitene? Men jeg er en Picasso, ikke en Vermeer.»

Verdens vakreste smil

Walt, en ung hjemløs med Downs syndrom blir en av reisekameratene til Mim, og dette vennskapet er nydelig skildret. Walt blir en av de viktigste menneskene i livet til vår unge heltinne, og smilet hans har kraft til å jage vekk de mørke tankene som forsurer både Mim og omgivelsene hennes.
Fortellerstemmen er ganske lik fortellerstemmen til John Green, så hvis du liker bøkene hans er det stor sannsynlighet for at du vil like denne. I Mygglandet får du masse svart humor og mange musikkreferanser i en skikkelig god ungdomsbok som jeg gjerne anbefaler også til voksne.


Terningkast 5

tirsdag 14. juni 2016

Kjøp heller Cupido - noen smakebiter fra Calendar Girl av Audrey Carlan - Cappelen Damm, 386 sider


Calendar Girl hadde jeg hørt om før den kom i salg. Det gikk rykter om at Cappelen hadde gitt rekordsummer for rettighetene til å utgi de fire bøkene. Men jeg hadde ikke tenkt jeg skulle lese Calendar Girl. Ikke fordi jeg ikke liker å lese om sex, men fordi jeg ikke liker å lese dårlige bøker om sex. Men så kom Dagbladet med en anmeldelse der Calendar Girl fikk terningkast 1, og jeg tenkte at hvis Dagbladet kan, ja da kan Altaposten også! Så jeg bestilte et anmeldereksemplar, og startet leseprosessen. Mine forventninger var lunkne, men jeg hadde jo lest og anmeldt Fifty Shades of Grey da den kom, og jeg ga den tross alt terningkast 3, og konkluderte med at boka var grei nok helt til sexen startet, da ble det bare for plumt.

 Hvis du ikke vet hva Calendar Girl handler om skal jeg gi deg et kort innblikk: Mia Saunders er 24 år, vakker, oppvokst i Las Vegas, og hun har en far som er alt for glad i gambling og alkohol. Mia har hatt et forhold til en av de verste lånehaiene i Las Vegas, og faren hennes lånte mye penger av ham. Penger han ikke klarte å betale tilbake. Det førte til at eksen til Mia fikk noen enda slemmere menn til å slå faren hennes så lenge og så hardt at han havna i koma, og Mia fikk ett år på seg til å betale spillegjelda på 1 million dollar. Heldigvis for Mia kjente hun en person i luksusprostitusjonsmiljøet, nemlig tante Millie. Og Millie kom opp med den strålende ideen om at Mia kunne leies ut til et klient hver måned. 100 000 dollar tjener Mia pr. klient og hvis det foregår seksuelle handlinger skal det betales 20 prosent mer. Under bordet. Så plottet her er at Mia reiser til en ny klient hver måned, og hun eies av klienten med hud og hår denne måneden. Hun skal ikke ha med seg egne klær, alt skal den nye klienten dekke. De mennene hun kommer til er alle kjekke som greske guder, og ingen av dem har sett en vakrere kvinne enn Mia, så begjæret er stort, og større og størst, og det flyter mye kroppsvæsker på delikate silke/blonde/skinn materialer. Mia er dum som ei lita skogmus, og når hun først er kommet til klienten sin hører vi ikke mer om faren som ligger i koma.. Han kommer vi tilbake til i pausene mellom menn, når Mia skal på spabehandling for å freshe seg opp før en ny flytur mot en ny kjekk mann.

Jeg hadde jo tenkt å anmelde boka i Altaposten, men jeg klarer ikke å la vær å komme med noen eksempler på hvorfor dette er så dårlig, og det første jeg trekker frem er så elending at jeg ikke vil at noen uskyldige skal lese det. Så nå leser du videre på eget ansvar, du er herved advart!

"Å gud!", ropte jeg ut og klamret meg til hodet hans. Han var slett ikke langsom i bevegelsene slik jeg hadde forventet. De fleste menn begynner litt langsomt og prøvende. men ikke Alec. Nei, han gikk løs på kjønnet mitt som om han aldri ville få sjansen igjen. Tungen hans beveget seg deilig over hver eneste millimeter innen rekkevidde. Jeg kjente små elektriske støt skyte ut fra kjønnet mitt. Skjegget hans skrapte mot kjønnsleppene og innsiden av kjønnet mitt mens han tok for seg." 

Akkurat stor litteratur er det jo ikke. Men jeg nevnte tidligere at Mia ikke var så veldig smart, her er et eksempel på det:

"Alle damer elsker ta-meg-pumps. Særlig lekre, sexy pumps som dette. Det er nedfelt i genene våre".

Mia har ei bestevenninne som bor i Las Vegas. Når de snakker sammen er de så hyggelige, se bare her:

"Jaså?" Gin kastet et langt sideblikk på meg, for hun visste hva som krevdes for å få noen bonus. "Og hvordan klarte du det, snuppa? Liggende på ryggen? Hun fniste. 
Da bokset jeg henne i armen....hardt.....
"Au! Drittkjerring! Den der fortjente jeg ikke"
"Kaller du meg hore, din hore! Helt fortjent."

Å forklare hvorfor denne boka ligger på bestselgerlista i USA, og i Norge og sikkert i mange andre land samtidig er helt utenfor min forstand. Det må være et virkelig stort udekket marked for mykporno i verden, porno der kvinnen fremstår som dum og deilig og mannen er sterk og sexy.
Jeg er ikke moralsk forarget, verken over innholdet eller at den selger så godt. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke Cupido har et opplag på flere hundre tusen eksemplarer hver måned? Der får du jo erotikk og mykporno uten denne meningsløse historien. Jeg er enig i Dagbladets anmeldelse og gir også terningkast 1.